Nekte far samvær med barnet?

[Gjest Psyk av alt]

Han kan være måneder uten rus eller alkohol. Det avhenger av hva som skjer rundt ham, ensomhetsfølelse, om han er i noe tiltak osv. Jeg tror ikke han får fysiske symptomer ved fravær av rus.

Hvis han både bruker hasj, amfetamin og ikke minst heroin så vil jeg tro at han får abstinenser.

[Katt-ja]

Nå har jeg tenkt på denne tråden siden i går, og må svare en gang til.

For det første tar du åpenbart ikke til deg de rådene du får.

For det andre, det virker på meg som om du er mer opptatt av å forsvare at du har valgt å få barn med denne mannen (og jo, det var et _valg_) - en barnets sikkerhet. Du vil gjerne ha en far til barnet ditt, du vil at barnets far skal bry seg om barnet osv - men du bryr deg ikke like mye om hvordan barnet takler dette. Kontakten er viktig for _deg_, ikke for barnet.

Med fare for å være stygg, jeg mener å huske at graviditeten var et uhell - og at dere aldri hadde noe forhold? Og jeg tror din illusjon om hvor fantastisk det ville bli å få barn overskygger realiteten; du har valgt å få barn med en psykisk ustabil rusmisbruker - og nå må du ta konsekvensen av det.

For det tredje, jeg håper barnehagen hans tar affære. Det skremmer meg at du har venninner i barnevernet som vet om dette, og aksepterer det. Du er heller ikke skikket til å vurdere dette slik jeg ser det, du er farget av dine egne ønsker og drømmer - og ser ikke realiteten.

Jeg beklager tonen, men det finnes ingen unnskyldning for å la barn være med uskikkede omsorgspersoner. EnolaGay sine tall er riktige, sjansene for at han ruser seg sammen med faren før han er 15 er STOR. Er det virkelig den fremtiden du ønsker for sønnen din?

Veldig enig, Persille!

Når min 17-årige pode ikke svarer på mobilen i løpet av en halvtime en kveld - da får jeg en liten - og voksende angstklump i magen.

Hvordan er det _mulig_ å sende fra seg et så lite barn til en ustabil person uten å være fra seg av bekymring??

[filiokus81]

Nå har jeg tenkt på denne tråden siden i går, og må svare en gang til.

For det første tar du åpenbart ikke til deg de rådene du får.

For det andre, det virker på meg som om du er mer opptatt av å forsvare at du har valgt å få barn med denne mannen (og jo, det var et _valg_) - en barnets sikkerhet. Du vil gjerne ha en far til barnet ditt, du vil at barnets far skal bry seg om barnet osv - men du bryr deg ikke like mye om hvordan barnet takler dette. Kontakten er viktig for _deg_, ikke for barnet.

Med fare for å være stygg, jeg mener å huske at graviditeten var et uhell - og at dere aldri hadde noe forhold? Og jeg tror din illusjon om hvor fantastisk det ville bli å få barn overskygger realiteten; du har valgt å få barn med en psykisk ustabil rusmisbruker - og nå må du ta konsekvensen av det.

For det tredje, jeg håper barnehagen hans tar affære. Det skremmer meg at du har venninner i barnevernet som vet om dette, og aksepterer det. Du er heller ikke skikket til å vurdere dette slik jeg ser det, du er farget av dine egne ønsker og drømmer - og ser ikke realiteten.

Jeg beklager tonen, men det finnes ingen unnskyldning for å la barn være med uskikkede omsorgspersoner. EnolaGay sine tall er riktige, sjansene for at han ruser seg sammen med faren før han er 15 er STOR. Er det virkelig den fremtiden du ønsker for sønnen din?

Amen! Stakkars, stakkars lille gutt.