sf, og litt mer...?

[liten84]

Hei alle sammen!

Mulig noen av dere 'husker' meg, har brukt å være en del på sf-forum tidligere (ehhh, eller ikke så veldig lenge da, men uansett), og nå har jeg liksom ikke hatt noe forum jeg har følt jeg kunne skrive på.. Men..

Ja. Jeg lider vel av spiseforstyrrelse (selv om jeg kvier meg for å innrømme det), den mer sjeldne typen, oftest kalt tvangsspising. Etter mye om og men har jeg 'endelig' begynt å gå til behandling hos BUP (ja, jeg er forresten født i -84, noe som gjør at jeg fyller 17 i år), men har til nå bare vært der et par ganger. Masse styr med bytting av behandler og alt mulig, ikke noe vits å gå nærmere inn på det.

Uansett, jeg har krysset av på et par skjema, husker ikke hva de het, men er visst mye brukt. Ut fra det sa psykiateren at jeg lider av depresjon. Det er en tanke som aldri har slått meg før, så det var veldig merkelig å høre... Men nå når jeg har tenkt litt over det lurer jeg på om det kanskje kan være noe i det... Så var det det at jeg skal skifte behandler, hun jeg har vært oss har avtalt med to andre, en sosionom og en psykiater. Hun ville ha meg til psykiater og ikke psykolog fordi det tydligvis kunne bli aktuelt med medisiner. Tanken på det skremmer meg, har liksom aldri en gang tenkt tanken før... Trodde ikke sånt 'skjedde' med folk på min alder bare.. (Mener absolutt ikke å fornærme noen nå.)

Så, nå har jeg skrevet masse tull, skal ikke plage dere mer med meg, det er sikkert feil av meg å skrive her i det hele tatt. Men jag har noen spørsmål som jeg håper å kunne få svar på.

Hva skal til for å være deprimert, lide av depresjon? Er det vanlig? Hvor vanlig? Hvordan bruker det å arte seg blant unge? Hvordan kommer man vanligvis ut av det? Og, hvordan fungerer medisineringen?

Kanskje det er dumme spørsmål, men jeg lurer uansett på det.

Ellers savner jeg sf-forum, savner å kunne skrive ned tanker og følelser og få 'tilbakemelding' på det... *sukk* Håper det kommer tilbake snart.

Unnskyld at jeg tok opp plass på dette forumet med mitt innlegg, det skal ikke gjenta seg!

[Takk for at du tok deg tid til å lese dette.]

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva skal til for å være deprimert, lide av depresjon?

De viktigste symptomene er tristhet, initiativløshet og maglende interesse, glede og engasjement for det som vanligvis fenger en (anhedoni/gledesløshet). I tillegg må symptomene ha vært tilstede storparten av dagen, hever dag de siste 2 uker.

Andre symptomer er endret matlyst, endret søvnmønster, konsentrasjonsvansker, indre uro, synlig tristhet, negative tanker og selvmordstanker.

Er det vanlig? Hvor vanlig? Hvordan bruker det å arte seg blant unge?

Det er så vanlig at vi må kalle det en folkesykdom. Til enhver tid har ca 5% av befolkningen en depresjon. (1 i hver skoleklasse på 20). Det arter seg relativt likt hos voksne og eldre tenåringer. Noen blir skoletrette, andre blir aggressive, irritable og "utrivelige".

Hvordan kommer man vanligvis ut av det? Og, hvordan fungerer medisineringen?

Den beste behandlingen er medisiner og en type samtalebehandling som kalles kognitiv terapi. Begge deler fungerer slik at en vender tilbake til der en var før depresjonen (sitt ganle jeg).

[Cath]

Hei liten84!

Jeg reagerte på noe du skrev "Ja. Jeg lider vel av spiseforstyrrelse (selv om jeg kvier meg for å innrømme det), den mer sjeldne typen, oftest kalt tvangsspising. "

Faktisk er tvangsspising den MEST utbredte spiseforstyrrelsen, den er bare ikke like kjent fordi det er et relativt nytt begrep.

Det er anoreksi som er sjelden, men siden det er den spiseforstyrrelen som har vært lengst kjent, er den naturlig nok også mest kjent.

Mvh

http://www.iks.no/vev.htm

[liten84]

Hei liten84!

Jeg reagerte på noe du skrev "Ja. Jeg lider vel av spiseforstyrrelse (selv om jeg kvier meg for å innrømme det), den mer sjeldne typen, oftest kalt tvangsspising. "

Faktisk er tvangsspising den MEST utbredte spiseforstyrrelsen, den er bare ikke like kjent fordi det er et relativt nytt begrep.

Det er anoreksi som er sjelden, men siden det er den spiseforstyrrelen som har vært lengst kjent, er den naturlig nok også mest kjent.

Mvh

http://www.iks.no/vev.htm

Hei

Jeg formulerte meg nok feil i det jeg skrev. Jeg er fullstendig klar over at tvagsspising er vanlig, at anoreksi er sjeldent osv. Jeg mente bare at det er mer "sjeldent" her på DOL, det er liten nevnt, både i media og her og ellers. Men det var ikke meningen å la det framstå feil.

[Gjest starnight]

Hva skal til for å være deprimert, lide av depresjon?

De viktigste symptomene er tristhet, initiativløshet og maglende interesse, glede og engasjement for det som vanligvis fenger en (anhedoni/gledesløshet). I tillegg må symptomene ha vært tilstede storparten av dagen, hever dag de siste 2 uker.

Andre symptomer er endret matlyst, endret søvnmønster, konsentrasjonsvansker, indre uro, synlig tristhet, negative tanker og selvmordstanker.

Er det vanlig? Hvor vanlig? Hvordan bruker det å arte seg blant unge?

Det er så vanlig at vi må kalle det en folkesykdom. Til enhver tid har ca 5% av befolkningen en depresjon. (1 i hver skoleklasse på 20). Det arter seg relativt likt hos voksne og eldre tenåringer. Noen blir skoletrette, andre blir aggressive, irritable og "utrivelige".

Hvordan kommer man vanligvis ut av det? Og, hvordan fungerer medisineringen?

Den beste behandlingen er medisiner og en type samtalebehandling som kalles kognitiv terapi. Begge deler fungerer slik at en vender tilbake til der en var før depresjonen (sitt ganle jeg).

Dersom man alltid hele livet har slitt med depresjon, hvem vil man da vende tilbake til? Det er liksom det jeg går å grubler litt på.. Går forøvrig på medisiner og kognetiv terapi...

Hilsen

[Gjest Susanna]

Hei liten84!

Jeg reagerte på noe du skrev "Ja. Jeg lider vel av spiseforstyrrelse (selv om jeg kvier meg for å innrømme det), den mer sjeldne typen, oftest kalt tvangsspising. "

Faktisk er tvangsspising den MEST utbredte spiseforstyrrelsen, den er bare ikke like kjent fordi det er et relativt nytt begrep.

Det er anoreksi som er sjelden, men siden det er den spiseforstyrrelen som har vært lengst kjent, er den naturlig nok også mest kjent.

Mvh

http://www.iks.no/vev.htm

Heisann Cath!

Jeg er en 18 år gammel jente som har sf (tror jeg..... Har problemer med å inrømme det til meg selv).

I det siste har jeg lest mye om sf, og må innrømme jeg kjenner meg ltt for mye igjen i tanker og handlinger rundt maten. Jeg lurer veldig på omjeg skal tørre å ta kontakt med en slik organisasjon som IKS ög ROS er, men det jeg lurer på er hva som er forskjellen mellom IKS og ROS?

Vennlig hilsen

[Cath]

Heisann Cath!

Jeg er en 18 år gammel jente som har sf (tror jeg..... Har problemer med å inrømme det til meg selv).

I det siste har jeg lest mye om sf, og må innrømme jeg kjenner meg ltt for mye igjen i tanker og handlinger rundt maten. Jeg lurer veldig på omjeg skal tørre å ta kontakt med en slik organisasjon som IKS ög ROS er, men det jeg lurer på er hva som er forskjellen mellom IKS og ROS?

Vennlig hilsen

Du spør om forskjellen på IKS og ROS. Det mest iøynefallende er kanskje at i IKS har alle som arbeider aktivt/frivillig kvinner med personlig erfaring med spiseforstyrrelser. I ROS er de du treffer både kvinner og menn med spiseforstyrrelser, pårørende, ulike andre interesserte. Når du skal velge å ta kontakt med organisasjon er kanskje det viktigste for deg om de har lokallag/kontor i nærheten av der du bor. Jeg er sikker på at du blir postivt møtt uansett hvilken org. du tar kontakt med.

Lykke til!

http://www.iks.no/vev.htm

[Gjest Susanna]

Du spør om forskjellen på IKS og ROS. Det mest iøynefallende er kanskje at i IKS har alle som arbeider aktivt/frivillig kvinner med personlig erfaring med spiseforstyrrelser. I ROS er de du treffer både kvinner og menn med spiseforstyrrelser, pårørende, ulike andre interesserte. Når du skal velge å ta kontakt med organisasjon er kanskje det viktigste for deg om de har lokallag/kontor i nærheten av der du bor. Jeg er sikker på at du blir postivt møtt uansett hvilken org. du tar kontakt med.

Lykke til!

http://www.iks.no/vev.htm

Tusen takk for svar. Det er nok veldig fine org. begge to, men jeg bare lurte siden jeg har lokallag både fra ROS og IKS her jeg bor.

Takk Cath!