Ødelagte ting på skolen - rutiner?

[Gjest Anonymforanledningen]

''Jeg vil definitivt ha beskjed om mitt barn ødelegger andres ting, slik at jeg i alle fall kan ta et valg selv om jeg vil erstatte eller ei.''

Det vil jeg også. Ikke minst så jeg kan gjøre det klinkende klart overfor den håpefulle at slikt ikke aksepteres.

mvh

Nemlig, men å satse på at avkommet skal innrømme sine synder helt uten videre er omtrent det samme som å tro på både julenissen og påskeharen, derfor etterlyser jeg et system for å få beskjed om hva som skjer. Jeg syns ikke det er bare enkelt å ringe hjem til alle typer foreldre, hvertfall.

Hva gjør deres skole?

[PieLill]

Nemlig, men å satse på at avkommet skal innrømme sine synder helt uten videre er omtrent det samme som å tro på både julenissen og påskeharen, derfor etterlyser jeg et system for å få beskjed om hva som skjer. Jeg syns ikke det er bare enkelt å ringe hjem til alle typer foreldre, hvertfall.

Hva gjør deres skole?

Om en elev ødelegger andres ting med vilje bør helt klart foreldrene informeres, akkurat som annen fullstendig uakseptabel oppførsel.

mvh

[PieLill]

''Eksempelvis: to luer er revet i filler (duskene er dratt ut, de kan brukes fortsatt, men ser smårare ut), ei ullbukse (som skjedde under ufrivillig røff lek) ble dratt så hardt i at den revnet, en personlig leke kastet ned ei trapp så den gikk i tusen knas (en leke som ikke var beregnet på trappekasting), en linjal (der grep læreren inn og tvang ødeleggeren til å gi fra seg sin linjal, riktignok, dette skjedde i timen) og nå altså en stav (mitt barn sto stille ved siden av løypa og ble kjørt på av en eldre elev, sannsynligvis ikke med vilje, men han veltet og ramlet over staven).''

De fleste av disse tingene syns jeg er slikt man må regne med. Ergerlig at ting blir ødelagt av andre, men slik er det jo med barn. Det er mye "armer og bein" i sving og da kan luer og bukser revne/bli dradd i, staver kan brekke (det var vel et uhell?). Jeg mener ikke at det er greit at andre ødelegger luen(e), men det er slikt som skjer.

Leken burde vel ikke vært med på skolen i første omgang? Greit nok at medeleven ikke skulle ha kastet den (det er jo direkte stygt), men den skulle vel ikke vært tatt med? Jeg tenker at det er en lekse å lære for ditt barn, det er hva jeg ville fortalt mitt barn. Linjalen ble vel håndtert greit.

Barnet mitt fikk også ødelagt en del ting gjennom sin barne- og ungdomsskoleskoletid. Sikkert mye forårsaket av han selv og røff omgang med både jenter og gutter. Blant annet ble den nye snowraceren hans ødelagt av en jente som slengte den bortover så styret knakk. Jeg ringte hennes mor, men hun mente dette var skjedd i lek så jeg lot det gå, selv om jeg var mektig irritert den gangen. Dette var i et "velbemidlet" strøk, og jeg var "fattig" alenemor så det svei ekstra for meg.

Jeg har aldri tatt opp ødeleggelser av ting med skolen, bare når ting er stjålet (men det er jo en annen sak). Jeg har snakket med mitt barn om hva han kan gjøre for å unngå det, så til syvende og sist har jeg kanskje lagt mye av ansvaret på han. (Altså hans omgang med andre)

Hvordan skal barn lære respekt for andres eiendeler om de ikke holdes ansvarlig samme hvor uvørne de er. Og uavhengig av om de tar ting mot eierens uttrykkelige vilje.

Jo, barn bør ikke ta med ting de er veldig redde for på skolen. Men det unnskylder ikke et millisekund de som velger på more seg på andres beskostning og på bekostning av andres ting.

Mange ting som ødelegges skyldes ikke uhell, men pøbling. Målet behøver ikke alltid ha vært å ødelegge. Men man er like fullt ansvarlig.

Andres ting skal man være ekstra forsiktig med. Ikke ekstra uforsiktig.

mvh