Rimelig reaksjon av meg ?

[DoleMari]

Her er en situasjon som jeg typisk kommer opp i med min venninne:

Jeg skal besøke dem i helga, og jeg pleier å komme fredag ettermiddag etter jobb ( de bor et stykke unna). Jeg ringte henne i dag og sa jeg kommer i morgen isteden. Hun ble kjempesur, jeg skuffet datteren hennes som gledet seg til jeg kom osv. Jeg ble helt satt ut av henne. Klarte ikke si noenting, og får dårlig samvittighet.

Hun forventer at jeg kommer fred etter jobb da jeg alltid har gjort det. Men nå passet det seg ikke slik, og da får jeg kjempedårlig samvittighet osv. Burde jeg ha det? Jeg vet det er teit å spørre om her kanskje. Men det er noe jeg bestandig sliter med at jeg føler alt er min skyld!

[Lillemus]

Hun har jo lov til å bli sur, ganske kort varsel var det jo også, men å komme trekkende med at datteren hennes blir såååå skuffet er ikke nødvendig - det er bare for å såre deg mener jeg.

Da får man bare si at "Så synd at du ikke kommer før i morra, men da skal vi i alle fall kose oss når du kommer!" Sånn er det med den saken, synes jeg. )

[DoleMari]

Hun har jo lov til å bli sur, ganske kort varsel var det jo også, men å komme trekkende med at datteren hennes blir såååå skuffet er ikke nødvendig - det er bare for å såre deg mener jeg.

Da får man bare si at "Så synd at du ikke kommer før i morra, men da skal vi i alle fall kose oss når du kommer!" Sånn er det med den saken, synes jeg. )

Takk for svar, lillemus.

Ja, det var kort varsel. Jeg tåler vel dårlig at noen blir sure på meg også. Jeg vet ikke hva jeg skal svare henne når hun blir så sint ? Jeg blir helt stille og har ingenting å si... noen tips til hva jeg kan si??

[Lillemus]

Takk for svar, lillemus.

Ja, det var kort varsel. Jeg tåler vel dårlig at noen blir sure på meg også. Jeg vet ikke hva jeg skal svare henne når hun blir så sint ? Jeg blir helt stille og har ingenting å si... noen tips til hva jeg kan si??

Noe sånt som "Beklager at jeg sier fra så sent, men det kom noe i veien som gjør at jeg ikke kan komme før i morgen". Er man noramlt oppegående så spør man ikke mer utover det, men godtar det greit.

[DoleMari]

Noe sånt som "Beklager at jeg sier fra så sent, men det kom noe i veien som gjør at jeg ikke kan komme før i morgen". Er man noramlt oppegående så spør man ikke mer utover det, men godtar det greit.

Takk:)

Jeg sa beklager og lurte på om det var greit at jeg kom i morgen. Hun svarte: " det får bare gå greit, da". Ikke noe hyggelig svar. Blir satt ut jeg da:(

[Gjest prust]

Jeg skjønner at hun ble skuffet (og litt sur) når du vanligvis kommer på fredagen, og ikke hadde sagt noe på forhånd om at du ikke kom fredagen denne gangen. Det er seint å si i fra samme dagen om at en ikke kommer likevel.

Jeg vet ikke om jeg hadde sagt noe, men jeg hadde nok blitt litt lei meg.

Jeg har invitert mine foreldre og min søster m/familie til oss i dag, det er vel to uker siden jeg spurte dem. Foreldrene mine sa ja - min søster svarte at hun ikke visste, at de fikk se, muligens var de opptatte.... Dette svarte hun to ganger. I går snedte jeg en konkret melding og spurte om de kom. Hun svarte at de dessverre ikke fikk det til.

Jeg ble skuffet og lei meg, selv om det forsåvidt var ventet. Det er sjelden vi treffes. Poenget mitt er at det er mye bedre å si i fra tidlige om at det ikke går, eller at planene endres, enn at en venter til siste dag med å si i fra. Det kan selvsagt være noe i din situasjon som gjorde at du ikke visste dette før i dag - men sånn generelt.

[petter smart]

Forklarte du hvorfor du kommer i morgen?

Dersom det dukket opp noe viktig som du må gjøre så hadde ikke jeg hatt noe problem med det.

Dersom det ikke er viktig eller er noe du har visst lenge, hadde jeg blitt irritert.

[Gjest prust]

Forklarte du hvorfor du kommer i morgen?

Dersom det dukket opp noe viktig som du må gjøre så hadde ikke jeg hatt noe problem med det.

Dersom det ikke er viktig eller er noe du har visst lenge, hadde jeg blitt irritert.

''Dersom det ikke er viktig eller er noe du har visst lenge, hadde jeg blitt irritert.

''

Enig.

[DoleMari]

''Dersom det ikke er viktig eller er noe du har visst lenge, hadde jeg blitt irritert.

''

Enig.

Jeg forsov meg til jobben og rakk ikke å pakke. Det er så langt å reise hjem fra jobb og så tilbake for å ta toget til henne, derfor valgte jeg å vente til i morgen.

[Katt-ja]

Jeg hadde ikke blitt sur eller voldsomt skuffet.

[Gjest prust]

Jeg forsov meg til jobben og rakk ikke å pakke. Det er så langt å reise hjem fra jobb og så tilbake for å ta toget til henne, derfor valgte jeg å vente til i morgen.

Fortalte du henne dette?

Hadde det vært meg, så hadde jeg som sagt også blitt skuffet (selv om du fortalte årsaken), og hadde kanskje tenkt at du kunne nok fått det til dersom du virkelig ville komme...

Men jeg vet jo ikek hvor ofte dere treffes og hvor lange avstander det er snakk om (både mellom deg og jobb, og mellom jobb og henne).

[laguna1]

Jeg synes det var en overeaksjon av henne + teit å trekke inn datteren og sånn. Du kommer jo i morgen jo!

Jeg synes det kan være litt kjipt med kort varsel og gjester som ikke kommer (oftest da grunnet mat etc, som jeg kanskje har lagd og vil at gjester skal få), men jeg tar det nå med fatning. Særlig om vi da finner på noe snarlig i stedet.

Vil jo mye heller ha blide gjester, enn stressgjester som føler at de MÅ komme.

[Gjest prust]

Jeg synes det var en overeaksjon av henne + teit å trekke inn datteren og sånn. Du kommer jo i morgen jo!

Jeg synes det kan være litt kjipt med kort varsel og gjester som ikke kommer (oftest da grunnet mat etc, som jeg kanskje har lagd og vil at gjester skal få), men jeg tar det nå med fatning. Særlig om vi da finner på noe snarlig i stedet.

Vil jo mye heller ha blide gjester, enn stressgjester som føler at de MÅ komme.

''Vil jo mye heller ha blide gjester, enn stressgjester som føler at de MÅ komme.''

Det er jo veldig sant :-)))

[DoleMari]

Jeg synes det var en overeaksjon av henne + teit å trekke inn datteren og sånn. Du kommer jo i morgen jo!

Jeg synes det kan være litt kjipt med kort varsel og gjester som ikke kommer (oftest da grunnet mat etc, som jeg kanskje har lagd og vil at gjester skal få), men jeg tar det nå med fatning. Særlig om vi da finner på noe snarlig i stedet.

Vil jo mye heller ha blide gjester, enn stressgjester som føler at de MÅ komme.

Takk.

Godt å høre litt andre, mildere reaksjoner også

Det er nok veldig forskjellig hvordan vi reagerer ja:)

Jeg synes også at hun overreagerer litt. Men hun var vel innstilt på det pga. henting på toget osv..

[petter smart]

Jeg forsov meg til jobben og rakk ikke å pakke. Det er så langt å reise hjem fra jobb og så tilbake for å ta toget til henne, derfor valgte jeg å vente til i morgen.

Hvorfor pakket du ikke kvelden før?

[mariaflyfly]

Jeg skjønner at hun ble skuffet (og litt sur) når du vanligvis kommer på fredagen, og ikke hadde sagt noe på forhånd om at du ikke kom fredagen denne gangen. Det er seint å si i fra samme dagen om at en ikke kommer likevel.

Jeg vet ikke om jeg hadde sagt noe, men jeg hadde nok blitt litt lei meg.

Jeg har invitert mine foreldre og min søster m/familie til oss i dag, det er vel to uker siden jeg spurte dem. Foreldrene mine sa ja - min søster svarte at hun ikke visste, at de fikk se, muligens var de opptatte.... Dette svarte hun to ganger. I går snedte jeg en konkret melding og spurte om de kom. Hun svarte at de dessverre ikke fikk det til.

Jeg ble skuffet og lei meg, selv om det forsåvidt var ventet. Det er sjelden vi treffes. Poenget mitt er at det er mye bedre å si i fra tidlige om at det ikke går, eller at planene endres, enn at en venter til siste dag med å si i fra. Det kan selvsagt være noe i din situasjon som gjorde at du ikke visste dette før i dag - men sånn generelt.

''Jeg ble skuffet og lei meg, selv om det forsåvidt var ventet.''

Søstra di er en nisse, og du må slutte å la det gå så innmari inn på deg hver gang opplegg rundt henne går i dass. Du sier jo at det var som forventa. Det må da være bedre å slå seg til ro med at hun er en særing, og så ikke bli så skuffa over det hver gang?

Men det er lett for meg å si, altså. Faren min er blitt ganske sær og aldri så lite mannsjåvinistisk og kjip på sine eldre dager. Det skuffer meg ordentlig, for han ser ikke lenger ut til å stå for de verdiene som broren min og jeg er oppvokst med, og som er gode verdier jeg ønsker å føre videre til mine barn. Jeg har i grunnen slått meg til ro med at han bare er sånn, og at det er leit, men at jeg ikke får gjort så mye med det. Så får jeg heller la være å diskutere politikk og samfunnsmessige ting med ham. Han har bodd for lenge aleine, og jeg lurer på om han mista sitt moralske kompass da moren min døde. Dessverre.

''Poenget mitt er at det er mye bedre å si i fra tidlige om at det ikke går, eller at planene endres, enn at en venter til siste dag med å si i fra. ''

Det er jeg helt enig i, altså. Kanskje du kan være mer konkret til søstra di neste gang? Spør rett ut når du kan forvente å få et svar, og at du gjerne vil vite om de kommer eller ikke i forhold til middagsplanlegging eller hva det måtte være.

[Gjest Nickløsheletida]

'' Jeg ringte henne i dag og sa jeg kommer i morgen isteden. Hun ble kjempesur, jeg skuffet datteren hennes som gledet seg til jeg kom osv. Jeg ble helt satt ut av henne. Klarte ikke si noenting, og får dårlig samvittighet''

Hvis jeg hadde blitt skuffet, så hadde jeg da likevel hatt forståelse for det og latt være å komme slike utbrudd til en venninne som faktisk setter av en helg til dem. Jeg synes det der var utrolig ufint og smålig.

[frosken]

'' Jeg skal besøke dem i helga, og jeg pleier å komme fredag ettermiddag etter jobb ( de bor et stykke unna). Jeg ringte henne i dag og sa jeg kommer i morgen isteden. Hun ble kjempesur, jeg skuffet datteren hennes som gledet seg til jeg kom osv. Jeg ble helt satt ut av henne. Klarte ikke si noenting, og får dårlig samvittighet.

''

Jeg skjønner at hun surner når du gir beskjed om endring så sent. Det blir jo som å ikke overholde en avtale og uten god grunn så er det vel ikke så uventet at den andre parten ikke synes det er greit.

[Gjest Nickløsheletida]

'' Jeg skal besøke dem i helga, og jeg pleier å komme fredag ettermiddag etter jobb ( de bor et stykke unna). Jeg ringte henne i dag og sa jeg kommer i morgen isteden. Hun ble kjempesur, jeg skuffet datteren hennes som gledet seg til jeg kom osv. Jeg ble helt satt ut av henne. Klarte ikke si noenting, og får dårlig samvittighet.

''

Jeg skjønner at hun surner når du gir beskjed om endring så sent. Det blir jo som å ikke overholde en avtale og uten god grunn så er det vel ikke så uventet at den andre parten ikke synes det er greit.

''Jeg skjønner at hun surner når du gir beskjed om endring så sent. Det blir jo som å ikke overholde en avtale og uten god grunn så er det vel ikke så uventet at den andre parten ikke synes det er greit''

Mener du det? Hun pleier å ta tog for å komme på besøk flere helger og for en gang skyld måtte hun avlyse i siste liten og heller komme på lørdag isteden for på fredag.

I mitt hode er dette en bitte liten bagatell som jeg finner liten grunn til å surne over. Jeg synes det blir feil og ha så liten romslighet overfor nære venninner.

[frosken]

''Jeg skjønner at hun surner når du gir beskjed om endring så sent. Det blir jo som å ikke overholde en avtale og uten god grunn så er det vel ikke så uventet at den andre parten ikke synes det er greit''

Mener du det? Hun pleier å ta tog for å komme på besøk flere helger og for en gang skyld måtte hun avlyse i siste liten og heller komme på lørdag isteden for på fredag.

I mitt hode er dette en bitte liten bagatell som jeg finner liten grunn til å surne over. Jeg synes det blir feil og ha så liten romslighet overfor nære venninner.

I det første innlegget sto det ingen begrunnelse for hvorfor hun avlyste i kveld. Jeg synes det er ganske stor forskjell på om noen ringer og nærmest sier "Jeg gidder ikke komme i dag som avtalt, kan jeg komme i morgen?" og "Jeg forsov meg dessverre i dag og fikk ikke pakket med tingene jeg trenger til helgen. Kan jeg komme en tur i morgen i stedet?". Det første alternativet hadde jeg nok surna litt som følge av, mens jeg hadde hatt forståelse for det andre.