Vondt mareritt

[Gjest Redd og alene]

Hei Jeg har den siste 1 1/2 måneden hatt forverrelse av tidligere angst, depresjon og tvangslidelser. Jeg har ingen diagnoser, men er selv utlært innenfor helse og vet at jeg har mange symtpomer på ovenstående diagnoser. Depresjonen tok overhånd når jeg møtte veggen i forbindelse med at jeg nå tar en mastergrad. Jeg ble fullstendig utmattet og orket ikke ting. I tillegg fikk jeg plutselig ordet selvmord surrende i hodet til enhver tid. Her kommer angsten inn, for ett selvmord er så fjernt fra noe jeg kunne gjort som overhodet mulig. Likevel når jeg ble deprimert og sliten, kom angsten og plantet dette ordet i hodet på meg, og redselen for å bli så "gal" at jeg kunne gå så langt var stor. Jeg klarte å etter to uker med avslapping, å kvitte meg med at ordet selvmord surret i hodet, og har nå ingen tanker om dette lenger. Jeg tror selv det kom som en kombinasjon av økt angst og at jeg derav ble redd for alt mulig. I forhold til tvang, så må jeg ofte sjekke komfyr, dører etc før jeg kan gå hjemmefra og kan ofte tenke på det litt i etterkant. Dette har og bedret seg noe, men i tilfeller hvor jeg må stå selvstendig og ta ansvar for at alt er slukket i huset om kvelden og slikt blir jeg sliten av å tenke på om alt elektronisk er av osv. Jeg henvender meg til deg nå fordi jeg for noen helger siden passet min yngre bror på 12 år. Jeg forguder min lillebror og vi har ett nært og godt forhold. Jeg er også en veldig ansvarsfull og ordentlig jente på forøvrig 24 år. Problemet var at den første natten slet jeg med å roe meg, da jeg engstet meg for om alle dører var låst og om alt var slukket, samt at jeg er livredd for at noe skulle skje med min bror som jeg som voksen måtte ta ansvar for med tanke på brann eller innbrudd. Vi la oss i en dobbel seng ved 22.30 tiden, da det føltes trygt for begge. Jeg sliter med å være alene i hus om nattestid. Han sovnet fort mens jeg ble liggende våken og se på klokken nesten hver 2. time, frem til ca kl. 03. Da kan jeg ikke husket å ha sett på klokken før jeg våknet kl 07.30. Kort tid etter at jeg våknet får jeg flashback fra ett grusomt vondt mareritt, hvor jeg kun får ett glimt av en mindre gutt som står delvis over meg og holder seg på penis mens han tar den på låret mitt. Jeg sier da i marerittet" nei ikke sånn den skal inn i vagina" hvor jeg da samtidig viser dette og da blir tilfredstilt også er marerittet borte. Også ser jeg for meg at den personen er meg som sier det samtidig som det ikke er det for hun har annen hårfarge. Ser ikke akkurat at det er min bror heller men tenker dette når jeg våkner. Dette er alt jeg kan huske. Jeg kan ikke huske å ha vært våken, jeg kan ikke huske å ha sagt noe, jeg kan heller ikke huske å ha tatt av meg pysjamas ei heller ikke sett at broren min var våken. Problemet mitt nå er at jeg ikke klarer å akseptere for meg selv at dette var ett mareritt og at jeg må akseptere det. Jeg spurte min bror raskt i etterkant om jeg hadde snakket eller gått i søvne i løpet av natten, og dette ssvarte han ærlig nei på. Det skal nevnes at min bror er voksen for alderen og svært ærlig av seg som person. Jeg spurte han flere ganger gjennom dagen og han svarte konstant nei. Når jeg foreslo at jeg neste natt skulle legge meg på ett annet rom i fare for å snakke i søvne, lo han av meg og ble litt oppgitt og sa at jeg måtte gi meg. Vi sov i samme seng neste natt uten noen form for mareritt. Jeg har sagt tydelig i fra til han om at hvis jeg snakket i søvnet, sa eller gjorde noe dumt så må han for all del si det til meg, og at jeg ikke vil bli lei meg eller sur men at jeg ønsker å gjøre opp for meg. Men han svarer bestemt at jeg ikke snakket noe som helst i søvne, og han sier at han sov helt til morgenen noe som er normalt for barn i denne alderen. Jeg har de siste to dagene hatt det forferdelig tungt. Jeg har ett nært og godt forhold til mine foreldre og lurer på om jeg skal legge alt frem for dem, men er da redd for at det kan skape stor skade? Ettersom jeg vet innerst inne at dette var ett mareritt. Hvordan kunne jeg klare å gjøre noe sånt ubevisst, når jeg ikke har tilfeller av søvngjengeri eller prating i søvne fra tidligere. Min bror har oppført seg helt som normalt mot meg i etterkant, selvom jeg distanserer meg grunnet tankene jeg bærer på etter marerittet. Jeg husker bare dette lille glimtet av marerittet, kan ikke huske å ha sagt noe eller gjort noe konkret. Det jeg husker av marerittet er alt jeg har av tanker rundt det Kan ikke huske å ha vært våken eller noe i forkant. Jeg måtte jo ha merket om noen plutselig stod delvis over meg eller om jeg tok på noen osv. Pluss at min bror ville jo ikke gjort noe sånt frivillig, og han er jo sterk så jeg kunne ikke klart det med makt, men jeg fikk ikke intrykk av at det var makt i bildet i marerittet, ser ingen følelser og heller ingen ansikt..Jeg er så redd og trenger hjelp. Vil på en måte ikke si det til foreldrene mine, for da kan de jo bli redde for at det er motsatt at jeg gjorde noe på min bror i søvne, men dette er ikke noe jeg husker eller ser fra marerittet, bare tenker at de vil kunne tenke sånn. Er veldig fast bestemt på at jeg lå på rygg og ser denne gutten mellom bena av det jeg husker fra marerittet. Men kan ikke huske å se noe ansikt, ei heller om vi var nakne. Håper du kan hjelpe meg med å forklare at dette bare har vært ett grusomt mareritt. Og at angsten nå har tatt fullstendig overhånd. Jeg vil bare presisere at jeg aldri aldri kunne gjort noe så grusomt bevisst, har derfor så vanskelig med å forstå at jeg kan drømme noe så forferdelig. Hvordan er det mulig? Min bror og jeg var alene i huset disse to nettene.Er redd for at om jeg legger marerittet frem for foreldrene mine at de natruligvis vil bli redde for at jeg er med min bror og at de også vil distansere seg fra meg. Jeg torr i bunn og grunn dette er en grusom angstfullt mareritt. jeg er veldig avhengig av mine foreldre og min bror, og at brukt dem mye for klare å komme meg gjennom denne depresjonen og angsten. Jeg er redd for at jeg vil gå nedenom og hjem dersom jeg mister dem.

[rose23]

Jeg har ikke lest hele innlegget da det var veldig langt og tettskrevet... Men en drøm er en drøm. En sammensurium av dagens inntrykk, følelser, underbevissthet, tilfeldige vendinger, minner fra hva en har sett på tv el. lest i løpet av dagen. Ikke legg noe mer i dette.

Har selv drømt at jeg har hatt sex med pappa, at han drap og voldtok en dame rett foran meg, at jeg måtte svømme i en sjø full av lik, at hunden min ble satt fyr på og hylte av smerte, at jeg var med på flystyrt.... Rystendes var det ja. Men ved å ikke tenke mer på det el. legge mer i det så kan jeg fokusere på virkeligheten i stedet.

[Gjest Psyk av alt]

I min psykoterapi legger psykologen svært stor vekt på drømmer, de tolkes alltid.

Uten at jeg kan si deg hva din drøm betyr.

[rose23]

I min psykoterapi legger psykologen svært stor vekt på drømmer, de tolkes alltid.

Uten at jeg kan si deg hva din drøm betyr.

Mine tidligere psykologer la ikke noe vekt på drømmer...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har angst og tvangslidelse. Du bør søke hjelp hos en spesialist. Fastlegen kan henvise deg.

[Gjest Psyk av alt]

Mine tidligere psykologer la ikke noe vekt på drømmer...

Jeg vet at psykologer jobber veldig forskjellig :-)

F.eks. tror jeg ikke drømmer blir vektlagt så stor betydning i kognitiv terapi?

[soleil]

Du skal ikke fortelle om denne drømmen til din familie!! Det var bare en drøm,- det betyr ingenting! Drømmer er ikke et speilbilde av virkeligheten og heller ikke skjulte sannheter. Drømmer er bare drømmer. Sammensurium av ting som ikke alltid gir mening og som en ikke har noe kontroll over. Det er ikke uvanlig å drømme ting som er veldig tabu og å skamme seg litt etterpå, men for deg virker det som det har tatt veldig overhånd. I tillegg til de andre tingene du sliter med så MÅ du oppsøke helsevesenet for hjelp for dette går jo veldig ut over livskvaliteten og fungeringen din. Lykke til, da.

[Gjest gruppe]

Du skal ikke fortelle om denne drømmen til din familie!! Det var bare en drøm,- det betyr ingenting! Drømmer er ikke et speilbilde av virkeligheten og heller ikke skjulte sannheter. Drømmer er bare drømmer. Sammensurium av ting som ikke alltid gir mening og som en ikke har noe kontroll over. Det er ikke uvanlig å drømme ting som er veldig tabu og å skamme seg litt etterpå, men for deg virker det som det har tatt veldig overhånd. I tillegg til de andre tingene du sliter med så MÅ du oppsøke helsevesenet for hjelp for dette går jo veldig ut over livskvaliteten og fungeringen din. Lykke til, da.

Drømmer har mye å si! Det sier gruppeterapeuten i gruppa jeg går i. Det har noe med underbevissheten din å gjøre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skal ikke fortelle om denne drømmen til din familie!! Det var bare en drøm,- det betyr ingenting! Drømmer er ikke et speilbilde av virkeligheten og heller ikke skjulte sannheter. Drømmer er bare drømmer. Sammensurium av ting som ikke alltid gir mening og som en ikke har noe kontroll over. Det er ikke uvanlig å drømme ting som er veldig tabu og å skamme seg litt etterpå, men for deg virker det som det har tatt veldig overhånd. I tillegg til de andre tingene du sliter med så MÅ du oppsøke helsevesenet for hjelp for dette går jo veldig ut over livskvaliteten og fungeringen din. Lykke til, da.

Det er korrekt.

Drømmer er kun drømmer - tankepinn når vi sover.

[marlenexxx27]

Det er korrekt.

Drømmer er kun drømmer - tankepinn når vi sover.

Virker ikke som at du har lest forskning som har blitt gjort på drøm og REM-søvn!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Virker ikke som at du har lest forskning som har blitt gjort på drøm og REM-søvn!

Vil du si at denne forskningen gir noe entydig hjelp i denne sammenheng/ i forhold til trådstarters spørsmål?

[Gjest Psyk av alt]

Drømmer har mye å si! Det sier gruppeterapeuten i gruppa jeg går i. Det har noe med underbevissheten din å gjøre.

Det samme sier min psykolog :-)

[PieLill]

Drømmer har mye å si! Det sier gruppeterapeuten i gruppa jeg går i. Det har noe med underbevissheten din å gjøre.

Drømmer kan tidvis gi en viss pekepinn på hvordan vi oppfatter virkeligheten, hva vi bekymrer oss for og hvor stresset vi er.

Men bruker vi dem som tungtveiende argumenter i vår forståelse av oss selv og omverdenen havner vi langt ute på vidder vi ikke ønsker å være.

mvh

[Gjest Psyk av alt]

Drømmer kan tidvis gi en viss pekepinn på hvordan vi oppfatter virkeligheten, hva vi bekymrer oss for og hvor stresset vi er.

Men bruker vi dem som tungtveiende argumenter i vår forståelse av oss selv og omverdenen havner vi langt ute på vidder vi ikke ønsker å være.

mvh

Det er forskjell på å si at drømmer har mye og si og å bruke dem som tungtveiende argumenter ifh å forstå seg selv.

[PieLill]

Det er forskjell på å si at drømmer har mye og si og å bruke dem som tungtveiende argumenter ifh å forstå seg selv.

I denne sammenhengen tjener det ikke til noe som helt å gi drømmen betydning. Tvert imot.

mvh

[Gjest Psyk av alt]

I denne sammenhengen tjener det ikke til noe som helt å gi drømmen betydning. Tvert imot.

mvh

Det var heller ikke min kommentar til deg.

[PieLill]

I min psykoterapi legger psykologen svært stor vekt på drømmer, de tolkes alltid.

Uten at jeg kan si deg hva din drøm betyr.

''I min psykoterapi legger psykologen svært stor vekt på drømmer, de tolkes alltid. Uten at jeg kan si deg hva din drøm betyr.''

Det høre ut som en effektiv måte å gjøre livet mer komplisert på.

Drømmer egner seg sjeldent til mer enn 30 sekuders overfladisk refleksjon.

mvh

[Gjest Psyk av alt]

''I min psykoterapi legger psykologen svært stor vekt på drømmer, de tolkes alltid. Uten at jeg kan si deg hva din drøm betyr.''

Det høre ut som en effektiv måte å gjøre livet mer komplisert på.

Drømmer egner seg sjeldent til mer enn 30 sekuders overfladisk refleksjon.

mvh

Siden du vet svært lite om intensiv psykoterapi synes jeg ikke du skal utale deg om det.

[PieLill]

Siden du vet svært lite om intensiv psykoterapi synes jeg ikke du skal utale deg om det.

Hva vet du om hva jeg vet?

mvh

[Gjest Psyk av alt]

Hva vet du om hva jeg vet?

mvh

Ok, da går jeg utifra at du vet? Du er enten psykologspesialist selv eller har gjennomgått intensiv psykoterapi (som gjerne strekker seg over år).