Studentlivet

[Gjest Cloudberry13]

Hei, jeg er en jente på 20 år som sårt trenger litt hjelp. Som jeg har skjønt det så er drikking en stor del av studentlivet, problemet er at jeg ikke drikker, kan ikke fordra smaken av alkohol rett og slett. Og det er her problemet starter, i klassen blir det bare arrangert sammenkomster som involverer store mengder alkohol, føler jeg og dette er ting jeg tar avstand for fordi jeg vet at bare ett par timer ut i festen så forlater jeg fordi folk er så overdådig fulle at de ikke kjenner seg selv igjen. Som en rådgiver har sagt til meg, jeg må greie å akseptere den jeg er, at jeg ikke drikker. Problemet er at erfaringene mine siden videregående skole er at drikking er kult, alle andre er ukul, og dette henger igjen. Jeg greier ikke å tenke at dette er livet jeg vil leve, jeg tenker heller at jeg vil være som alle andre, og når jeg ikke får dette til så tærer det psykisk på meg. Jeg vil jo så gjerne være en del av alt, men greier det ikke, og har derfor innesluttet meg til meg selv. Jeg greier ikke å snu meg selv alene og tror derfor at jeg trenger litt hjelp. Kjæresten min sier at jeg er fin slik jeg er, men jeg vil jo så gjerne være med han når han har det gøy også, ikke bare være den som sitter hjemme og strikker i vente på at han kommer hjem. Et annet problem er at vi bor langt fra hverandre, som igjen gir meg følelsen av at jeg tar vekk en del av hans liv med å komme hjem, for han vil gjerne være med meg, og jeg holder meg gjerne hjemme. Men jeg vil samtidig være meg selv, ikke noen andre. Drikkepress er jo også noe som skjer når man først drar på fest i edru tilstand. En får spørsmål, og blir gjerne snakket ned på for å drikke vann i stede for alkohol. Og da blir en merket som en partypooper. Etter alle disse årene med slik tenking på greier jeg ikke å finne noen komfort-sone når jeg er ute, selv med nære venner så greier jeg ikke å føle meg komfortabel i frykt av å bli mobbet/sett ned på av de som drikker. Jeg vil bare lære meg å ha det gøy igjen, uten å måtte tenke på meg selv som en idiot. Kan du være så snill å hjelpe meg? Jeg begynner å bli desperat etter svar. mvh meg.

[Sør]

Det er MANGE som ikke drikker, i hvert fall som ikke drikker seg overstadig beruset, og vi har det veldig fint. Vi slipper masse ulemper (alt fra kostnad, hodepine, gjøre idiotiske ting man angrer på), og mye annet.

Vær sterk, for du har overhodet intet å skjemmes over. Helt sikkert ikke!

Med vennlig hilsen

[Gjest alvende]

Det er MANGE som ikke drikker, i hvert fall som ikke drikker seg overstadig beruset, og vi har det veldig fint. Vi slipper masse ulemper (alt fra kostnad, hodepine, gjøre idiotiske ting man angrer på), og mye annet.

Vær sterk, for du har overhodet intet å skjemmes over. Helt sikkert ikke!

Med vennlig hilsen

Er det mange som ikke drikker? Hvor er de? Hjemme alene på hybelen sin, eller aktive i en kristen forening?

[EnolaGay]

Velkommen i klubben! Jeg har ingen svar til deg, etter førti år er det fortsatt det samme. Jeg er som deg.

Men jeg kan fint være på fest uten å bry meg med hva andre gjør. Jeg koser meg med å se på og snakke med de som vil. Og så drar jeg hjem når jeg har fått nok svada.

Samtlige mennesker aksepterer meg slik jeg er, og alle er skjønt enige i at det går helt bra bla bla. ;0) Men fakta er at de ikke omgåes meg, ikke inviterer, ikke "henger" med meg, nettopp fordi jeg er edru "festbrems". Det er noe "skummelt" over meg.. eller kjeeeeedelig. Jeg tenker at min edru tilstedeværelse nok også er en påminnelse, slik at det å kaste alle hemninger blir litt verre for de andre. Den sosiale konstruksjonen hemmes på en måte av meg. Løsningen blir da å overse meg hele kvelden.

Jeg/vi vanker i et miljø der det tidvis flyter voldsomt. Ikke så ulikt studentmiljøet faktisk, men det er snakk om mennesker på 40 og oppover.. Jeg har gått mange runder med min mann om dette og nesten tatt ut separasjon fordi han har så =?)¤¤&&¤#) tregt for det.. :0/ Men det har da sunket inn tror jeg... gjenstår å se om jeg kan stole på det dog. Hmm...

Stort sett er jeg hjemmesitter. Jeg orker ikke slite meg ut på det. Det er ikke ofte han heller er ute altså, fem ganger i året kanskje. Men de gangene har det tatt av så mye at jeg har satt foten ned.

Fremover nå vet jeg ikke... men jeg føler som deg. Og sliter med de samme problemstillingene, valgene, tankene.

Jeg VET at jeg er helt "normal". Så ikke tro noe annet om deg selv du heller! :0)

[Gjest alvende]

Velkommen i klubben! Jeg har ingen svar til deg, etter førti år er det fortsatt det samme. Jeg er som deg.

Men jeg kan fint være på fest uten å bry meg med hva andre gjør. Jeg koser meg med å se på og snakke med de som vil. Og så drar jeg hjem når jeg har fått nok svada.

Samtlige mennesker aksepterer meg slik jeg er, og alle er skjønt enige i at det går helt bra bla bla. ;0) Men fakta er at de ikke omgåes meg, ikke inviterer, ikke "henger" med meg, nettopp fordi jeg er edru "festbrems". Det er noe "skummelt" over meg.. eller kjeeeeedelig. Jeg tenker at min edru tilstedeværelse nok også er en påminnelse, slik at det å kaste alle hemninger blir litt verre for de andre. Den sosiale konstruksjonen hemmes på en måte av meg. Løsningen blir da å overse meg hele kvelden.

Jeg/vi vanker i et miljø der det tidvis flyter voldsomt. Ikke så ulikt studentmiljøet faktisk, men det er snakk om mennesker på 40 og oppover.. Jeg har gått mange runder med min mann om dette og nesten tatt ut separasjon fordi han har så =?)¤¤&&¤#) tregt for det.. :0/ Men det har da sunket inn tror jeg... gjenstår å se om jeg kan stole på det dog. Hmm...

Stort sett er jeg hjemmesitter. Jeg orker ikke slite meg ut på det. Det er ikke ofte han heller er ute altså, fem ganger i året kanskje. Men de gangene har det tatt av så mye at jeg har satt foten ned.

Fremover nå vet jeg ikke... men jeg føler som deg. Og sliter med de samme problemstillingene, valgene, tankene.

Jeg VET at jeg er helt "normal". Så ikke tro noe annet om deg selv du heller! :0)

Å delta på fest som helt frivillig edru kan være et jævla mas. Mange har vanskelig for å godta at du ikke drikker rett og slett fordi du ikke har LYST på alkohol! Man må liksom være sjåfør eller gravid og eeeegentlig ha lyst på et glass for at det skal være greit. :/

[EnolaGay]

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Fritt-frem-for-fylla-6769866.html#.T00m0XkxMfx Jeg synes denne var fin. Forklarende. Oppklarende.

Ingen vil ta ansvar for andres problemer med rus. Enten det er for de med totalavhold, eller for de med avhengighet. Å ta ansvar betyr nemlig å se på seg selv og sine egne avgjørelser. Sine egne valg. Og ingen gidder å bry seg fordi de ikke ønsker begrensninger på egne vegne. "Jeg gidder vel faen ikke sitte edru selv om HAN er alkis.." At det ansvaret kanskje bare er begrenset til å stoppe etter fem øl, og ikke femten, det er ikke innom engang.

Nok en gang, du er ok som du er. Ingenting blir bedre for deg, om du forsøker å være som "dem".

[EnolaGay]

Å delta på fest som helt frivillig edru kan være et jævla mas. Mange har vanskelig for å godta at du ikke drikker rett og slett fordi du ikke har LYST på alkohol! Man må liksom være sjåfør eller gravid og eeeegentlig ha lyst på et glass for at det skal være greit. :/

Ja. Jeg har opplevd sjåførmaset ja.. og at folk blir pisse sure på meg når jeg sier nei, jeg er ikke taxi for deg i kveld selv om jeg er edru og har med meg bilen. Voksne folk altså..

[Gjest alvende]

Ja. Jeg har opplevd sjåførmaset ja.. og at folk blir pisse sure på meg når jeg sier nei, jeg er ikke taxi for deg i kveld selv om jeg er edru og har med meg bilen. Voksne folk altså..

Og det er ikke måte på hvor mange som gjerne vil spandere alkohol på meg eller dele sine edle dråper med meg. For jeg kan da vel ikke bare sitte der uten noe å drikke i det hele tatt! Stakkars meg liksom!

[Sør]

Er det mange som ikke drikker? Hvor er de? Hjemme alene på hybelen sin, eller aktive i en kristen forening?

Det er nok rundt omkring, og jeg snakker ikke om kristne avholdsgrupper, selvsagt. (Jeg er ateist! :-) )

Gi deg selv litt tid til å finne folk som drikke lite, eller ikke drikker av diverse årsaker, og hold deg mer med dem.

Med vennlig hilsen

[Gjest alvende]

Det er nok rundt omkring, og jeg snakker ikke om kristne avholdsgrupper, selvsagt. (Jeg er ateist! :-) )

Gi deg selv litt tid til å finne folk som drikke lite, eller ikke drikker av diverse årsaker, og hold deg mer med dem.

Med vennlig hilsen

Jeg leter fortsatt. de finnes vel et sted. Er møkk lei voksne folk som fortsatt synes det er kult å snakke om hvor drita de ble på sist fest og hvor kult det skal bli å drikke seg like drita neste fest. Og jeg er ikke en gang totalavholds.

[Gjest alvende]

Det er nok rundt omkring, og jeg snakker ikke om kristne avholdsgrupper, selvsagt. (Jeg er ateist! :-) )

Gi deg selv litt tid til å finne folk som drikke lite, eller ikke drikker av diverse årsaker, og hold deg mer med dem.

Med vennlig hilsen

Da jeg var student, var de alkoholfrie aktivitetene begrenset til park-kos (som var tilrettelagt for småbarnsmødre) og gudstjeneste og meditering i kirka.

[Sør]

Jeg leter fortsatt. de finnes vel et sted. Er møkk lei voksne folk som fortsatt synes det er kult å snakke om hvor drita de ble på sist fest og hvor kult det skal bli å drikke seg like drita neste fest. Og jeg er ikke en gang totalavholds.

Nettopp - og et er absolutt ikke noe poeng å "bli som dem".

Helt sikkert ikke!

Med vennlig hilsen

[Gondor]

Skjønner hva du mener. Jeg er ikke avhold og har til tider problemer med alkohol men har også perioder hvor jeg er klinkende edru på fest. Helt herlig! Jeg blir aldri sett ned på. Tvert i mot kommer alle til meg og skal betro sine innerste hemmeligheter. Synes det er morsomt jeg. Men det er klart; plutselig blir det kjedelig.

Det forundrer meg at man i et studentmiljø kan være så umoden. Kan ikke huske tilsvarende fra da jeg selv var student.

Stand tall! Be proud!

[Sør]

Da jeg var student, var de alkoholfrie aktivitetene begrenset til park-kos (som var tilrettelagt for småbarnsmødre) og gudstjeneste og meditering i kirka.

Jeg vil tippe at hvis du finner grupper med "utlendinger" (og jeg snakker ikke om muslimer, som ikke drikker av religiøse årsaker) så er det ofte slik at folk fra Latin Amerika, Asia, sørlige deler av Europa har et mer "begrenset" syn på alkohol, selv om det åpenbart varierer veldig.

Med vennlig hilsen

[Gjest alvende]

Nettopp - og et er absolutt ikke noe poeng å "bli som dem".

Helt sikkert ikke!

Med vennlig hilsen

Noen av dem har et utviklet et skadelig forbruk av alkohol, selv om de er i jobb. Ikke alle klarte å avslutte den endeløse festen de var på i tjueårene. Nei, jeg har ikke tenkt å bli som dem.

[Gjest alvende]

Jeg vil tippe at hvis du finner grupper med "utlendinger" (og jeg snakker ikke om muslimer, som ikke drikker av religiøse årsaker) så er det ofte slik at folk fra Latin Amerika, Asia, sørlige deler av Europa har et mer "begrenset" syn på alkohol, selv om det åpenbart varierer veldig.

Med vennlig hilsen

Tror ikke det er så mange av dem rundt her jeg bor. Men takk for tips! :-)

[Gjest luftslott]

Du er slett ikke alene:-)

Jeg var en av dem som drakk en del opp gjennom ungdomstida og studietida. Ikke nødvendigvis store mengder, men det var bare en del av hverdagen at man tok en øl eller to på studenthuset, til maten eller til musikken. Ofte måtte vi stoppe opp og telle etter, når vi egentlig hadde hatt en dag uten alkohol sist. Og likevel glemte vi helt at en av våre beste venner ikke rørte alkohol. Han var med på alt vi var med på, og hadde det minst like gøy. Han var med på nachspiel og vorspiel, og hadde mye moro med å gjenfortelle de øyeblikkene fra kvelden før som var noe uklare for oss.

Nå er det 7 år siden jeg forlot studiestedet. På de 6 årene har jeg tatt 1 øl, på bowling med jobben, men drakk ikke mer enn noen slurker. Å være sosial uten å drikke er en utfordring, men det er fullt mulig!

Min samboer har aldri drukket. Han var med på russetid, ungdomsfester, konserter osv som alle andre, men valgte som deg å gå tidlig, fordi de fulle folka irriterte ham. Etterhvert som han ble eldre trakk han seg unna enkelte sammenhenger der han visste det ble mye drikking, men fant samtidig et fellesskap rundt musikken. Google "straight-edge", så ser du hva det handler om. Det ga ham styrke, at det fantes et miljø der det var sett opp til å avstå fra alkohol/rus uten at det var knyttet til religion eller sett på som kjedelig.

Jeg ser frem til mange år sammen med ham, med mange fine opplevelser som bare blir ennå bedre av at vi opplever reisene, musikken, filmene og øyeblikkene nært og ekte uten alkohol.

[EnolaGay]

Og det er ikke måte på hvor mange som gjerne vil spandere alkohol på meg eller dele sine edle dråper med meg. For jeg kan da vel ikke bare sitte der uten noe å drikke i det hele tatt! Stakkars meg liksom!

Sant! Hehehehehehe...

[Gjest begynte å drikke]

Jeg var avholds i mange år fordi jeg klarte smaken av alkohol, ei heller rusen.

Og alltid var det et himla mas om kjøring og spørsmål om hva som var galt med meg osv. Plutselig ble jeg hovedattraksjonen og alle skulle klare kunsten med å få i meg noe å drikke.

Resultatet var jeg begynte å late som om jeg drakk, bare for å få fred. Etterhvert klarte jeg å finne noen drinker som jeg faktisk like, dersom de var blandet tynt nok til at jeg ikke kjente alkoholsmaken. Det funket fint. Det holder med et glass eller to, så skåler jeg litt og etterhvert er alle så fulle at de ikke legger merke til hva jeg gjør ang. drikking.

Er aldri overstadig beruset og er nok ikke den som holder ut lengst, men jeg kan tåle det nå og det gjør det litt lettere med slike sosiale settinger. Jeg vet også at jeg er OK, selv om jeg ikke liker å drikke alkohol. Samtidig er det greit å kunne tilpasse seg og være en del av den kulturen som råder.

Jeg går ikke ofte på fest og er selektiv mtp hvilke festligheter jeg tar del i.

Er forøvrig godt voksen nå og det er mer akseptabelt å ikke drikke seg hinsides. Jeg har lært å hygge meg og overse hvor idiotiske folk blir noen ganger med litt for mye innabords. Jeg danser og prater med folk, det er alltid noen som som ikke tar den helt ut til enhver tid.

[Gjest luftslott]

Da jeg var student, var de alkoholfrie aktivitetene begrenset til park-kos (som var tilrettelagt for småbarnsmødre) og gudstjeneste og meditering i kirka.

Hos oss var det 1 av mangeogtjue grupper i studentsamfunnet som hadde en regel om at alle arrangementer i regi av gruppen var rusfrie. Det var oss i rollespillgruppa. Vi lagde den regelen av to grunner: at vi var møkk lei av at alle trodde vi røykte hasj osv. fordi vi drev med rollespill og likte fantasy, og at vi syns det var hårreisende at alle arrangementer, alle former for belønning eller sosial omgang osv. i studentsamfunnet i en eller annen form inkluderte alkohol. Om ikke det ble servert alkohol under arrangementet, var det alltid samling etterpå der det nærmest var obligatorisk med en øl eller tre. Såvidt jeg vet er det fortsatt bare rollespillgruppa som har den regelen, 12 år senere...