rose23 Skrevet 28. februar 2012 Skrevet 28. februar 2012 Hvordan tror dere det hadde blitt om brukere ble mer delaktig i det som skjer i psykiatrien både på kommunalt og regionalt nivå...? I rusomsorgen er de flink å utnytte andres erfaringskunnskap og jeg har selv opplevd å ha stor nytte av å høre på andres erfaringer med diverse tema... akkurat som det som skjer her på DOL også... Lurer på om jeg skal hive meg rundt med å bygge opp et brukerstyrt senter i regionen her jeg bor. Har fått forespørsel fra Mental helse og har mange i ryggen. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 28. februar 2012 Skrevet 28. februar 2012 Jeg ble medlem i Mental Helse nettopp på grunn av tanken om brukermedvirkning. Men jeg har begynt å tvile litt; synes deres fokus er på et for "overordnet" nivå og ikke på hvordan hver enkelt bruker kan og bør påvirke sin egen og etterfølgende pasienters behandling. 0 Siter
lealaus Skrevet 29. februar 2012 Skrevet 29. februar 2012 På personlig nivå har jeg veldig god erfaring med individuell plan. På et mer strukurelt nivå tenker jeg at mange av oss har ups and downs som gjør det vanskelig å følge opp sitt engasjement. En påstand jeg igjen kommer med med utgangspunkt i meg selv. Ikke alltid så lett å holde den nødvendige avstanden til diverse problemstillinger heller. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 29. februar 2012 Skrevet 29. februar 2012 Hvordan har du tenkt at dette skal finansieres? Brukermedvirkning for egen del er meget viktig. Jeg er skeptisk til at brukere skal medvirke i vurderingen av andre brukeres behandlingsopplegg. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 1. mars 2012 Skrevet 1. mars 2012 Hvordan har du tenkt at dette skal finansieres? Brukermedvirkning for egen del er meget viktig. Jeg er skeptisk til at brukere skal medvirke i vurderingen av andre brukeres behandlingsopplegg. Hei! Ja det med finansiering er vanskelig, jeg har tenkt på det samme, min mann og jeg vil starte et ressursenter for autisme og det er akkurat biten med finansiering som er problemet. Vi ville gjerne ha et tilbud ut til autismebefolkningen, den voksne og eldre delen av denne gruppen som i dag ikke har tilbud, da tilbudet er mer rettet mot barn. Av tilbud tenker vi: veiledning til å sette opp mer realistiske planer, konkretisert nok, og ikke utopiske, basert på de reelle vansker vi har, som det for øvrig er lite kompetanse på. Men jeg har jo en del egen kompetanse som jeg ser faktisk kunne vært brukt. Jeg skrev derfor for to dager siden et brev til Nav fordi de trenger bedre rådgivning for å forstå hva som faktisk lar seg gjennomføre når man har en del av de grunnleggende vanskene , da mener jeg de som er felles. Får se om de svarer og tar meg på alvor jeg kan jo rote det til med å skrive rare ting Men men... En annen ting man kan gjøre er når man er der i arbeidet, planleggeingen og kartleggingen av om det er behov for akkurat denne tjenesten, eller fins den fra før ? osv.. er jo å skrive til enkeltpersoner, eller søke på legater og andre midler for å starte opp. Jeg har evt. tenkt på å starte dette kun på nett til å begynne med, altså uten egne lokaler, men bruke egen bolig til noen av aktivitetene, men jeg venter for å se om en dame vil ta dette, hun er interessert og jeg har ingen gode organiseringsevner, bare vet om et behov. 0 Siter
rose23 Skrevet 1. mars 2012 Forfatter Skrevet 1. mars 2012 Hei! Ja det med finansiering er vanskelig, jeg har tenkt på det samme, min mann og jeg vil starte et ressursenter for autisme og det er akkurat biten med finansiering som er problemet. Vi ville gjerne ha et tilbud ut til autismebefolkningen, den voksne og eldre delen av denne gruppen som i dag ikke har tilbud, da tilbudet er mer rettet mot barn. Av tilbud tenker vi: veiledning til å sette opp mer realistiske planer, konkretisert nok, og ikke utopiske, basert på de reelle vansker vi har, som det for øvrig er lite kompetanse på. Men jeg har jo en del egen kompetanse som jeg ser faktisk kunne vært brukt. Jeg skrev derfor for to dager siden et brev til Nav fordi de trenger bedre rådgivning for å forstå hva som faktisk lar seg gjennomføre når man har en del av de grunnleggende vanskene , da mener jeg de som er felles. Får se om de svarer og tar meg på alvor jeg kan jo rote det til med å skrive rare ting Men men... En annen ting man kan gjøre er når man er der i arbeidet, planleggeingen og kartleggingen av om det er behov for akkurat denne tjenesten, eller fins den fra før ? osv.. er jo å skrive til enkeltpersoner, eller søke på legater og andre midler for å starte opp. Jeg har evt. tenkt på å starte dette kun på nett til å begynne med, altså uten egne lokaler, men bruke egen bolig til noen av aktivitetene, men jeg venter for å se om en dame vil ta dette, hun er interessert og jeg har ingen gode organiseringsevner, bare vet om et behov. Jeg snakket med en psykolog som fortalte meg om et telekommunikasjonsfirma på Fornebud der eieren hadde en sønn som hadde asbergers. Han var et geni på data/teknisk innsikt, og bedriften vokste fort og raskt. Å hva gjorde faren? Jo han har ansatt flere med asbergers. Da Telenor-nettet var ute av drift før jul i fjor, var det dette firmaet som fant feilen. Synes dette er en nydelig historie om en mann som har sett fordeler og muligheter, i stedetfor begrensningene :-) 0 Siter
Madelenemie Skrevet 2. mars 2012 Skrevet 2. mars 2012 Jeg snakket med en psykolog som fortalte meg om et telekommunikasjonsfirma på Fornebud der eieren hadde en sønn som hadde asbergers. Han var et geni på data/teknisk innsikt, og bedriften vokste fort og raskt. Å hva gjorde faren? Jo han har ansatt flere med asbergers. Da Telenor-nettet var ute av drift før jul i fjor, var det dette firmaet som fant feilen. Synes dette er en nydelig historie om en mann som har sett fordeler og muligheter, i stedetfor begrensningene :-) Hei! ja jeg kjenner til det. for jeg ønsket meg dit, men det er fult 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.