Psykologen gråt- NDH/andre

[Gjest Har lurt på dette lenge/orker du lese det ?]

Da jeg var 25 år( for ca 10 år siden), var jeg innlagt på psyk. avd. en periode pga. depresjon og angst ( nærsynkope). Hadde da fortrengt sorg over tap av mine foreldre over mange år og var helt alene i verden, foruntatt gode venninner. Jeg festet hver helg ( var i full jobb) og bodde hos venner for å ikke sitte hjemme og tenke. Til slutt orket ikke kroppen å fortrenge alt det vonde lenger og jeg ble dypt deprimert.

Jeg gikk deretter i på Dagavdeling i noen måneder og oppfølgingsterapi videre i ca 4 år. Jeg hadde lyst å bo på institusjon for jeg følte meg så ensom, men psykologen sa jeg var altfor frisk for det. Jeg er jo glad for det nå.

Det som er saken er at jeg hadde en veldig fin mannlig psykolog i gruppeterapien. Jeg var aldri forelsket eller noe, men hadde gode følelser for han. Han var så snill og et flott menneske.

Etterhvert i terapien fikk jeg stadige "oppvåkninger" og hadde en veldig vanskelig periode hvor jeg slepte meg dit en gang i uke og fikk ut følelsene mine der. En av de siste gangene jeg var der gråt jeg veldig og skalv, jeg husker den andre terapeuten la hånden sin på hånden min og jeg la hånden min over hennes. Det var en fin stund egentlig. Du savner en mor du, da hun.....og det stemte. Endelig fikk jeg ut sorgen på en måte.

Men så husker jeg at han psykologen som jeg likte så godt ble så rar og han begynte å gråte.. merket at den andre terapeuten sa til han: Gå ned på kontoret og hent noen papirer, du. På en måte for å avlede. Jeg prøvde å late som jeg ikke så det. Så han måtte forlate rommet. Jeg fikk sånn medfølelse for han.

Jeg har lurt på mange ganger om han gråt for meg..? Det er kanskje rart at jeg lurer på dette etter så mange år, men det er ingen som har grått for meg eller vist meg så mye empati før.

Like etter dette fortalte de at han skulle bytte gruppe, bli behandler i en annen gruppe. Jeg husker jeg reagerte på det og trodde det var min skyld. At han kanskje ble lei av meg osv. Sliter veldig med skyldfølelse...... Kan det ha vært pga. meg?

Det rare er også at rett etter jeg avsluttet terapien møtte jeg ham i flere sammenhenger, en gang på butikksenter, og da ropte han på meg og vi slo av en prat. Det var så hyggelig. Vi møttes til og med på samme tegnekurs mens jeg gikk i terapi med ham, men det synes jeg var ekkelt, så jeg sluttet. Synes det var litt leit for han at han skulle møte en pasient på fritiden sin, stakkar :-)

Kanskje han selv hadde hatt lignende problemer og at det var derfor han ikke klarte å "holde maska" ? Han sa så mange fine ord til meg da jeg slutta, og de tenker jeg på enda.Ble så stolt:) Ingen som har sagt noe sånn til meg før. Men han skjønte vel at jeg trengte det!

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette egentlig, hadde bare lyst å høre hva andre mener om det ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Han gråt fordi han var empatisk og virkelig brydde seg om deg. Vi er mange som har det slik.

Du skal ikke oppfatte dette som noe negativt fra din side. Du har ingen "skyld" i dette. Det er heller ikke noe negativt at han gråt - det er verken farlig eller vondt.

Vi treffer mange fine mennesker i vår jobb. Det gir oss mye. Han fikk lov å treffe deg. Det er han sikkert glad for.

[Gjest Psyk av alt]

Begynte nesten å gråte selv når jeg leste innlegget ditt :-)

Jeg tenker at denne psykologen gråt for deg.

Men du må ikke tenke på at det er din "skyld" at han byttet gruppe.

Det er forskjellig syn på hvor mye følelser en psykolog skal vise. Noen mener det er helt greit å gråte, andre mener det er uprofesjonelt.

Min psykolog har grått i timene med meg en to, tre ganger. På en måte føles det veldig godt med så mye empati, på den andre siden tenker jeg som deg, kanskje er jeg for mye å tåle...

Men jeg har fortsatt hos den samme psykologen og har gått hos henne i 8 år.

Det var en time hun gråt nesten hele timen, og da sa hun til meg påfølgende time at hun beklaget og at jeg ikke trengte det i tillegg til mine andre problemer. For jeg følte en stor skyld fordi jeg fikk henne til å føle det så ille og det skjønte hun.

Jeg synes du skal tenke på at han gråt for deg som noe fint :-)

[bibben]

Han gråt fordi han var empatisk og virkelig brydde seg om deg. Vi er mange som har det slik.

Du skal ikke oppfatte dette som noe negativt fra din side. Du har ingen "skyld" i dette. Det er heller ikke noe negativt at han gråt - det er verken farlig eller vondt.

Vi treffer mange fine mennesker i vår jobb. Det gir oss mye. Han fikk lov å treffe deg. Det er han sikkert glad for.

Jeg sniker meg inn i tråden for å si til deg NHD at det var en flott respons du ga på dette innlegget. Det gjorde godt det du skrev. Takk.

Jeg har også opplevd at behandler har begynt å gråte. Det har gjort inntrykk.

Takk også til trådstarter som delte dette )

[Gjest Psyk av alt]

Jeg sniker meg inn i tråden for å si til deg NHD at det var en flott respons du ga på dette innlegget. Det gjorde godt det du skrev. Takk.

Jeg har også opplevd at behandler har begynt å gråte. Det har gjort inntrykk.

Takk også til trådstarter som delte dette )

Enig :-)

[Gjest Har lurt på dette lenge/orker du lese det ?]

Enig :-)

Tuusen takk for tilbakemeldingene!

Og jeg som trodde det var dumt skrevet osv.. og så får jeg SÅNNE tilbakemeldinger. Sitter bare og smiler jeg nå :-)

Tusen takk NDH! Svaret traff meg midt i hjertet :-) Håper det er lov å si det.

De gangene jeg har grått har det vært veldig forløsende! Og da jeg fant ut at noen tok meg imot selv da jeg gråt og var langt nede, var det ikke så farlig lenger heller. Må bare prøve å holde på mønsteret med å få det ut, ikke fortrenge.

[Gjest søtt:)]

Han gråt fordi han var empatisk og virkelig brydde seg om deg. Vi er mange som har det slik.

Du skal ikke oppfatte dette som noe negativt fra din side. Du har ingen "skyld" i dette. Det er heller ikke noe negativt at han gråt - det er verken farlig eller vondt.

Vi treffer mange fine mennesker i vår jobb. Det gir oss mye. Han fikk lov å treffe deg. Det er han sikkert glad for.

Så søtt Trodde du var en kald fisk, jeg

[Madelenemie]

Hei!

Det var jammen en rar historie, det hele, men følelsen jeg fikk inni meg nå var farlig-skummelt, også, du er litt heldig.

Ja for jeg har også savnet en mor, spesielt etter at jeg kom til min psykiater, men min psykiater har aldri grått for meg, og hadde hun gjort det ville jeg blitt brydd og rastløs.

Jeg har heller aldri grått på hennes kontor, jeg biter i meg følelsene, det lengste jeg har gått er å miste kontrollen så jeg fikk tårer i øyekroken og trengte et nesepapir, jeg tror jeg da la til noe med mulig forkjølelse.

Jeg syns det høres fint ut, men jeg skjønner at du lurer på dette, og det er jo fint at noen kan ha medfølelse med en, men personlig tror jeg en så følsom behandler ville gjort meg urolig, likevel er det blandete følelser jeg får, en mulig lengsel, men så vite at sånn er ikke jeg osv...

Nå fikk du i vertfall et fint svar på hva slikt skyldes

Min psykiater er medfølelsom også, men hun gråter ikke, og blir hun opprørt, ser ikke jeg dette, derfor sier hun det, feks ble hun så opprørt en gang av de som foreslo diett at hun sa "du ser kanskje at jeg blir opprørt nå og vil gå til media?", jeg svarte da "nei det ser jeg ikke" når jeg gikk var jeg glad min psykiater fortalte at hun var opprørt for det likte jeg å høre.

[rose23]

Begynte nesten å gråte selv når jeg leste innlegget ditt :-)

Jeg tenker at denne psykologen gråt for deg.

Men du må ikke tenke på at det er din "skyld" at han byttet gruppe.

Det er forskjellig syn på hvor mye følelser en psykolog skal vise. Noen mener det er helt greit å gråte, andre mener det er uprofesjonelt.

Min psykolog har grått i timene med meg en to, tre ganger. På en måte føles det veldig godt med så mye empati, på den andre siden tenker jeg som deg, kanskje er jeg for mye å tåle...

Men jeg har fortsatt hos den samme psykologen og har gått hos henne i 8 år.

Det var en time hun gråt nesten hele timen, og da sa hun til meg påfølgende time at hun beklaget og at jeg ikke trengte det i tillegg til mine andre problemer. For jeg følte en stor skyld fordi jeg fikk henne til å føle det så ille og det skjønte hun.

Jeg synes du skal tenke på at han gråt for deg som noe fint :-)

Hå! Aldri noen som har grått rundt meg i en behandlingssituasjon :-/ Hmmm...

[Gjest Mrs.Q]

Min siste behandler gråt rett som det var, syns ikke det var så veldig stas. Men ser her at det skal jo være en positiv ting, følte jeg sa noe galt som fikk behadleren til å felle tårer.

[Gjest Psyk av alt]

Hå! Aldri noen som har grått rundt meg i en behandlingssituasjon :-/ Hmmm...

Hehe! Føler du ikke at du er nok ivaretatt siden du tenker det ;-)

[rose23]

Hehe! Føler du ikke at du er nok ivaretatt siden du tenker det ;-)

He he... Joda. Kom forresten på at jeg hadde en lærer på v.g.s.en gang, som sa at hun begynte å gråte da hun las svaret mitt på en oppgave jeg hadde skrevet. :-) Fikk vel og merke 6 på den.

[Gjest Psyk av alt]

He he... Joda. Kom forresten på at jeg hadde en lærer på v.g.s.en gang, som sa at hun begynte å gråte da hun las svaret mitt på en oppgave jeg hadde skrevet. :-) Fikk vel og merke 6 på den.

Da har du noen som har grått for deg du og da :-)

Vet jo ikke hva oppgaven handlet om da...