Hjelpes den som hjelpes kan

[Gjest manntilvoldtatt]

Prøver her også, kanskje denne egentlig hører til her og ikke bare under overgrep.

Jeg skrev inn her for noen dager siden, om råd pga at min kone var blitt voldtatt.

Fremdeles spiser hun ingenting, ikke i det hele. Jeg har ungene mine denne uka, de er 13 og 15 år, det var etter hennes ønske, da hun ville at det skulle være som vanlig, de er her 2 hver uke, og hun er med på å lage maten, men jeg ser jo at hun ikke spiser noe. Jeg har vært hjemme denne uka da jeg har hatt hjemmekontor, og jeg ser jo at hun ikke spiser noe i det hele tatt. Max 2 kopper te, og 1 -2 glass vann. Jeg vet jo at dette ikke går i lengden, men hva kan jeg gjøre? Vi var hos legen, sammen, og han gav henne sovmedisin, og sykemelding.

[Madelenemie]

Hei!

Men din kone trenger nok å snakke med en psykiater for å få plassert alle følelsene og redselen og sorgen som er i henne.

Når man har sorg i hjerte klarer ikke spise, jeg spiser ikke på lange tider når sorg i hjertet mitt, kanskje ikke før time til min psykiater når får forklart ting og det lysner inni meg og det vonde viker.

Håper du får rask hjelp til din kone og en god psykiater som kan ta henne i terapi, det fins privatpraktiserende som tar inn raskt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Får hun noen form for psykologisk oppfølging/hjelp?

[Gjest Rask time til psykolog]

Dersom dere bor i Oslo kan jeg anbefale Psykologtjenesten. Der får man time raskt. Koster ca kr 1000 pr time. Men det kan absolutt være en førstehjelp for å komme videre. Jeg vet jo ikke om de kan noe om voldtekt, men det kan man jo spørre om.

http://www.psykologtjenesten.no/

[EnolaGay]

http://www.dixi.no/ Kanskje du kan ringe/gå hit og snakke med noen. Du/dere trenger hjelp til dette.

[Gjest manntilvoldtatt]

Får hun noen form for psykologisk oppfølging/hjelp?

NHD: Vi har søkt om psykolog, men det er dessverre lang ventetid. Vi kan bruke private men det koster 2800 kroner timen, vi bor ikke i Oslo. Vi hadde besøk i går av psykiatrisk sykepleier, det kom en godt voksen dame som satt seg ned med min kone, klappet henne på hånda og sa: " skjerp deg, det går bra" Og så takket hun for seg.

Vanligvis er et mye som skal til før min kone ikke spiser noe, min kone mistet moren sin for 1 år siden, og selv da spiste hun.

Så jeg tenker at kroppen hennes må jo snart sette på bremsen selv. Siden hun får i seg kun vann. Vi har testet ut ernæringsdrikker, men nei, det klarer hun ikke, hun bare brekker seg av det.

[Gjest trauma and recovery]

NHD: Vi har søkt om psykolog, men det er dessverre lang ventetid. Vi kan bruke private men det koster 2800 kroner timen, vi bor ikke i Oslo. Vi hadde besøk i går av psykiatrisk sykepleier, det kom en godt voksen dame som satt seg ned med min kone, klappet henne på hånda og sa: " skjerp deg, det går bra" Og så takket hun for seg.

Vanligvis er et mye som skal til før min kone ikke spiser noe, min kone mistet moren sin for 1 år siden, og selv da spiste hun.

Så jeg tenker at kroppen hennes må jo snart sette på bremsen selv. Siden hun får i seg kun vann. Vi har testet ut ernæringsdrikker, men nei, det klarer hun ikke, hun bare brekker seg av det.

"Skjerp deg, det går bra". Hva i hel..... er det for lavmålskommentar da???

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

NHD: Vi har søkt om psykolog, men det er dessverre lang ventetid. Vi kan bruke private men det koster 2800 kroner timen, vi bor ikke i Oslo. Vi hadde besøk i går av psykiatrisk sykepleier, det kom en godt voksen dame som satt seg ned med min kone, klappet henne på hånda og sa: " skjerp deg, det går bra" Og så takket hun for seg.

Vanligvis er et mye som skal til før min kone ikke spiser noe, min kone mistet moren sin for 1 år siden, og selv da spiste hun.

Så jeg tenker at kroppen hennes må jo snart sette på bremsen selv. Siden hun får i seg kun vann. Vi har testet ut ernæringsdrikker, men nei, det klarer hun ikke, hun bare brekker seg av det.

Slik skal det ikke være.

La din kone få fastlegen til å henvise henne som ø.hjelp til nærmeste psykiatriske poliklinikk/DPS. Hun skal prioriteres og tas inn etter maksimalt to uker.

[Gjest Psyk av alt]

"Skjerp deg, det går bra". Hva i hel..... er det for lavmålskommentar da???

Ja, fy flate, det reagerte jeg og på. Nesten så man ikke tror sine egne ører (eller øyne da, som leser).

[PieLill]

Trist hva din kone har opplevd og at hun ikke får hjelp.

Har kommunen et kriseteam? Vil det evt. være mulig å få hjelp der om det blir bare surr med DPS.

mvh

[rose23]

Jeg også opplevde noe veldig traumatisk en gang som gjorde at jeg ikke greide å spise. Å det tok 60 dager før noen tok meg på alvor. Fikk som din kose også sykemeldinger og beskjeder om å prøve å spise suppe. Til slutt ble jeg innlagt og takket være en dyktig psykolog fikk jeg etterhvert tilbake tryggheten og våget å ta til meg næring igjen.

[Sør]

[Kopierer inn et innlegg jeg skrev som svar på ditt første innlegg på Overgrepsforum (du har ikke svart i den tråden).]

Hei,

"Jeg vil jo mer enn gjerne gjøre noe for min kone , men hva?"

(Klokken er mange, så dette blir litt kort, men jeg ville svare likevel.)

Det første gjør du jo allerede - vær der for henne, og tro på henne. (Pass litt på språket ditt, fordi vanlige fraser som "det er utrolig" lettere kan bli tolket som "jeg er ikke helt sikker på om jeg tror deg" av mange. Vis og si at du tror henne.)

Viktig: voldtekt er å frata noen kontrollen over egen kropp. Vær derfor obs på at hun nå må få ha full kontroll på om hun vil snakke om det, om hun vil anmelde, om hun vil gå ut, om hun vil til lege, om hun vil til psykolog, om hun vil ringe Dixi, osv osv. Terskelen må være veldig høy før du f. eks. ringer legen mot hennes vilje (bare hvis det virkelig er krise), for eksempel. La henne ha kontroll nå.

Det er ingen "riktig og galt" hvordan man reagerer på en voldtekt - noen vil ha en klem, andre vil ikke bli tatt på, atter andre vil ha bekreftelse på at hun fremdeles er attraktiv og ikke "skitten". Igjen, lytt og la henne ha kontroll, og gå frem varsomt.

Veldig mange utsatte føler utrolig mye "synd og skam" etter en voldtekt, og det kan være vanskelig for pårørende å forstå. Man må bare si at det overhodet ikke er hennes feil, og at det alltid og uten unntak er kreket som voldtar som har ansvaret og skylden. Det var ikke hennes feil - selv om overraskende mange tenker: "Hvis jeg bare ikke hadde...."

Både hun og du kan ringe Dixi (www.dixi.no), og det er en del ressurser, bl.a. for pårørende.

Det tar tid, men tiden er mye kortere nå som hun åpenbart har en mann som er der for henne.

Og et tips til slutt: Tenk på deg selv, også. Gi deg lov til å reagere, ta fri jobb, osv. hvis du trenger det.

Med vennlig hilsen