Skyldfølelse og sorg

[Gjest anger]

Min beste venn, hunden, har det siste halve året blitt mer og mer redd fremmede og bitt flere personer som har kommet til han. Han var en stor hund. Han var, for nå er han avlivet. Jeg var helt sikker på at det var det rette, jeg var så redd han skulle komme til å skade noen alvorlig. Det har også bestandig vært min oppfatning at en hund som biter må avlives.

Men så, dagen etter at det ble gjort fikk jeg en voldsom skyldfølelse og angst. Jeg ser han for meg hele tida, alle de gode minnene. Jeg får en slik angst at jeg blir helt satt ut. Orker stort sett bare ligge i senga og gråte. Jeg gråter og roper og angrer. Det er helt uvirkelig at jeg har tatt livet av min beste venn. Innimellom er det så ille at jeg bare gråter og kaster opp.

Hvordan skal jeg klare å komme meg videre? Realistisk kan jeg huske hvorfor det ble som det ble. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne gjøre det. Det er to mennesker inni meg føles det som. Og den jeg er nå holder på å bli gal.

Hjelp noen??

[trollemor;o)]

Jeg skjønner at dette er trist, men skyldfølelsen din ville vært enda vanskeligere å bære den dagen hunden hadde skadet et menneske alvorlig.

Du gjorde, etter min mening, det eneste rette. Hunder som biter skal avlives. Selv er har jeg blitt bitt av en hund og er fryktelig redd for hunder pga det.

[løvinne71]

Det er naturlig at du sørger når du har mistet en som har stått deg nær.

Og det gjør selvsagt situasjonen enda vanskeligere når du føler skyld selv for det som har skjedd.

Fornuften din vet jo at dette var det eneste rette. og når du får dette litt mere på avstand, så vil du kanskje finne trøst i nettopp det at du gjorde det du "måtte."

Det å eie et dyr, innebærer bl.a at man noen ganger må ta tunge avgjørelser på dyras vegne. Enten det gjelder hund, katt,hest eller hamster, så er det ofte vi mennesker som må "leke gud" og bestemme når tiden er inne for å avslutte.

Du gjorde det rette. Og kan ikke bebreides for å ha tatt en avgjørelse som kanskje avverget en stygg ulykke.

ALLE hundeeiere i din situasjon burde gjøre det samme!!

Så jeg kan ikke annet enn å ønske deg alt godt fremover, og forsikre deg om at ting blir bedre når sjokket og sorgen får tid til å avta litt.

[Lillemus]

Du gjorde det rette. Du kan jo tenke deg den skyldfølelsen du hadde sittet med dersom han hadde bitt et barn stygt f.eks.!

Jeg skjønner at det er grusomt vondt, men regner med at du har tenkt nøye over det og undersøkt hvorfor han ble mer og mer bitter og skeptisk til fremmede. *klem*

[Axcia]

Du gjorde det riktige. All honnør til deg, for at du tok ansvar FØR noe alvorlig skjedde.