reflektert og ærlig i terapi eller negativ

[ethodeforan]

Føler det er vanskelig å skille på dette her med å være reflektert og ærlig i terapi eller at det foregår mye negative tanker samtidig som jeg ikke føler at jeg kan spy ut.... Prøver å være ærlig så godt det lar seg gjøre i terapi. Men det foregår en refleksjon i det jeg forteller om en hendelse eller noe som opptar meg og jeg trenger å prate med. Føler det noen ganger blir en form for selvsensur...

Kan ha et svart hvitt bilde av situasjonen men når jeg kommer dit så er jeg jeg ærlig men klarer liksom ikke å si den de siste delen som foregår i hodet..

Er litt redd at jeg skal si noe i retningen av svart hvitt,overreagere eller lignende kognitive feller.. Og at jeg har en følelse av jeg noen ganger tar feil eller blir usikker.. Vanskelig!!

Hva er forskjellen på å være ærlig enn å være negativ å spy ut...?