Barn og slankeoperasjon

[Gjest Ladytron]

Synes dette var et bra innlegg:

http://www.dagbladet.no/2012/03/01/kultur/debatt/debattinnlegg/fedme/fedmeoperasjoner/20484002/

[frosken]

Enig. Bra at noen trekker frem det paradoksale i at alle er enige i at ekstrem undervekt/anoreksi må forstås ut fra et psykologisk perspektiv, mens dette perspektivet nærmest ser ut til å skulle være fraværende ved ekstrem overvekt.

[jubalong70]

Helt og fullstendig enig

[Gjest duken]

Ja, jeg leste det i går, og jeg er helt enig.

[Gjest Ladytron]

Det traff meg nok litt ekstra fordi jeg selv var overvektig i store deler av barndommen. Nok til at jeg ble mobbet for det og min mor syntes det var greit å kjøpe CLA (helsekost slankepiller) til meg... Jeg var aldri sykelig overvektig, men hadde jeg hatt anlegg for det så hadde jeg garantert blitt det... Husker lange perioder hvor stort sett all fritid gikk med til å sitte alene på rommet, spise og se TV.

Grunnen til at jeg var overvektig hadde ingenting med fysiske årsaker å gjøre, det var fordi jeg var en trist, ensom og isolert unge som forsøkte å fylle et uendelig stort tomrom. Og derfor synes jeg så utrolig synd på de ungene (forsøkskaninene) som kunne fått hjelp til å føle glede over aktivitet, oppleve mesting og fått mye bedre omsorg - men som istedenfor ender opp med en slankeoperasjon.

[Mandolaika]

Det traff meg nok litt ekstra fordi jeg selv var overvektig i store deler av barndommen. Nok til at jeg ble mobbet for det og min mor syntes det var greit å kjøpe CLA (helsekost slankepiller) til meg... Jeg var aldri sykelig overvektig, men hadde jeg hatt anlegg for det så hadde jeg garantert blitt det... Husker lange perioder hvor stort sett all fritid gikk med til å sitte alene på rommet, spise og se TV.

Grunnen til at jeg var overvektig hadde ingenting med fysiske årsaker å gjøre, det var fordi jeg var en trist, ensom og isolert unge som forsøkte å fylle et uendelig stort tomrom. Og derfor synes jeg så utrolig synd på de ungene (forsøkskaninene) som kunne fått hjelp til å føle glede over aktivitet, oppleve mesting og fått mye bedre omsorg - men som istedenfor ender opp med en slankeoperasjon.

''Husker lange perioder hvor stort sett all fritid gikk med til å sitte alene på rommet, spise og se TV.

Grunnen til at jeg var overvektig hadde ingenting med fysiske årsaker å gjøre, det var fordi jeg var en trist, ensom og isolert unge som forsøkte å fylle et uendelig stort tomrom.''

Leit at dine foreldre ikke fanget opp alt dette og fikk gjort noe med situasjonen din!

[Gjest Ladytron]

''Husker lange perioder hvor stort sett all fritid gikk med til å sitte alene på rommet, spise og se TV.

Grunnen til at jeg var overvektig hadde ingenting med fysiske årsaker å gjøre, det var fordi jeg var en trist, ensom og isolert unge som forsøkte å fylle et uendelig stort tomrom.''

Leit at dine foreldre ikke fanget opp alt dette og fikk gjort noe med situasjonen din!

Takk Mandolaika. Det begynner å bli en del år siden nå, og jeg har gått videre. Foreldrene mine var for opptatt med sine egne ting til at jeg ble inkludert, og for min del ville jeg heller være alene enn å være med de, for da slapp jeg i det minste å bli kjeftet på. Da jeg ble sterkt deprimert i 14-15 årsalderen hadde min mor ingen problemer med å ta meg med til fastlegen, som igjen ga meg antidepressiva. Men hun så aldri sin egen rolle i mine problemer. Vi snakket om det mye for noen år siden, vi er andre personer nå, og vi har lagt det bak oss.

Men tanken er at slankepiller, antidepressiva og nå altså slankeoperasjoner er lettvindte løsninger for barn (og sikkert også for en del voksne). Man tar tak i de fysiske symptomene, men ikke de underliggende problemene...

Det er ikke så lenge siden jeg leste en undersøkelse (husker ikke helt hvor) hvor det stod at en del av de som slankeoperereres (tenker da på voksne) ender opp med nye (psykiske) lidelser, deriblant alkoholmisbruk. For meg virker det logisk at mange får nye symptomer, for problemene går jo egentlig ikke bort, de blir bare litt mindre synlig.

[Mandolaika]

Takk Mandolaika. Det begynner å bli en del år siden nå, og jeg har gått videre. Foreldrene mine var for opptatt med sine egne ting til at jeg ble inkludert, og for min del ville jeg heller være alene enn å være med de, for da slapp jeg i det minste å bli kjeftet på. Da jeg ble sterkt deprimert i 14-15 årsalderen hadde min mor ingen problemer med å ta meg med til fastlegen, som igjen ga meg antidepressiva. Men hun så aldri sin egen rolle i mine problemer. Vi snakket om det mye for noen år siden, vi er andre personer nå, og vi har lagt det bak oss.

Men tanken er at slankepiller, antidepressiva og nå altså slankeoperasjoner er lettvindte løsninger for barn (og sikkert også for en del voksne). Man tar tak i de fysiske symptomene, men ikke de underliggende problemene...

Det er ikke så lenge siden jeg leste en undersøkelse (husker ikke helt hvor) hvor det stod at en del av de som slankeoperereres (tenker da på voksne) ender opp med nye (psykiske) lidelser, deriblant alkoholmisbruk. For meg virker det logisk at mange får nye symptomer, for problemene går jo egentlig ikke bort, de blir bare litt mindre synlig.

''Men tanken er at slankepiller, antidepressiva og nå altså slankeoperasjoner er lettvindte løsninger for barn (og sikkert også for en del voksne). Man tar tak i de fysiske symptomene, men ikke de underliggende problemene...''

Er så hjertens enig!

''Det er ikke så lenge siden jeg leste en undersøkelse (husker ikke helt hvor) hvor det stod at en del av de som slankeoperereres (tenker da på voksne) ender opp med nye (psykiske) lidelser, deriblant alkoholmisbruk. For meg virker det logisk at mange får nye symptomer, for problemene går jo egentlig ikke bort, de blir bare litt mindre synlig.''

Ja, pluss at man bare flytter rundt på problemene.