Ferdig med utdannelsen , hva nå ?

[Selma@Selma]

Jeg er snart ferdig med 4 år ( deltid ) bachelor utdannelse. Det har vært tøft men jeg har klart det.

Nå skal jeg ut å søke jobb.For å klare meg /oss ( 3 barn ) økonomisk må jeg jobbe 100 prosent stilling. Men jeg er så sliten.Av angst. 24 timer i døgnet, mest om natta, men også om dagen når tankene får hvile.Og når kroppen hviler. Jeg går i terapi, har gjort det til og fra 7 år. Seksuelt misbrukt som barn. Jeg er en fighter. Nå er jeg bare så fortvilet. Vet at jeg må jobbe 100 prosent men skjønner ikke hvordan jeg skal greie det. Finnes det noen etater som jeg kunne snakket med ? Jeg hadde trengt å få prøve meg fram.Kanskje begynne i 50 prosent, så økt gradvis. Men så er det dette med økonomien da, hvordan greie oss.Det er så forvirrende å se på alle stillingsannonser jeg kunne tenke meg, så er det 100 prosent de vil ha, så må jeg overse de for jeg vet at det ikke vil funke, men likevel så har jeg ikke noen valg.

[Gjest Ladytron]

I forhold til dette med stillingsprosent, kunne det ha vært et alternativ å gå gjennom et byrå (f.eks. adecco)? Tror det er større sjanse for å finne en %-stilling der.

[Sør]

Hei,

Kan du si noe om hvilken bransje det er snakk om (det er jo en forskjell om du er utdannet pedagog eller innen finans)?

Går angsten på noe jobbrelatert (at du ikke klarer jobben, at du må treffe mange mennesker, osv), eller er det mer generelt og/eller ikke-jobb ting?

Med vennlig hilsen

[Selma@Selma]

Hei,

Kan du si noe om hvilken bransje det er snakk om (det er jo en forskjell om du er utdannet pedagog eller innen finans)?

Går angsten på noe jobbrelatert (at du ikke klarer jobben, at du må treffe mange mennesker, osv), eller er det mer generelt og/eller ikke-jobb ting?

Med vennlig hilsen

Angsten min er flytende. Ikke relatert til jobb.Det er " bare " en kropp som fortsetter å leve i full alarmberedskap hele døgnet.Selvom den ikke trenger det. Alt er jo trygt nå. Ingen terapi har hjulpet.

[Sør]

Angsten min er flytende. Ikke relatert til jobb.Det er " bare " en kropp som fortsetter å leve i full alarmberedskap hele døgnet.Selvom den ikke trenger det. Alt er jo trygt nå. Ingen terapi har hjulpet.

Da skal du jo være *veldig* stolt over å ha fått deg en utdanning og en bachelor! Husk det! Gratulerer!

Så ville jeg (hvis du ikke har gjort det) forsøkt med en annen behandler, hvis du vil. Mulig du treffer en som "treffer bedre" slik at du blir bedre.

Så ville jeg kanskje også begynt med et vikarbyrå, mens du både finner ut av hvor godt du fungerer i jobb-hverdagen, og leder etter den riktige jobben for deg!

Du har klart så mye at jeg er overbevist du klarer dette også.

Med vennlig hilsen

[frosken]

Har du finansiert studietiden din selv eller har du fått støtte fra NAV? Dersom du har fått støtte fra NAV under studietiden,så kan du ta kontakt med din saksbehandler for å drøfte situasjonen.

[Gjest nklnl]

Du prøver, går det ikke så må du be legen/behandler om sykmelding. Enten kan du søke delvis sykepenger eller arbeidsavklaringspenger - alt ettersom hva du har opptjent rett til.

Eventuelt at du tar opp spørsmålet allerede nå med NAV for å forhøre deg.