Student med angst

[Gjest usikkerpådette]

''Men hvordan skal jeg vite når jeg "blir klar" for å studere da?''

Kanskje du rett og slett må prøve deg frem, og stole på deg selv hvis du klarer?

''Kanskje du rett og slett må prøve deg frem, og stole på deg selv hvis du klarer?''

Absolutt et godt råd. Men det har seg sånn at jeg har "prøvd meg frem" noen ganger allerede og det eneste det har resultert i hittil er studielån og svekket selvfølelse, så ikke så lett å stole på meg selv og egne ferdigheter om du forstår...

[XbellaX]

Jeg startet denne tråden for å få innspill til hvordan jeg på best mulig måte kunne forberede meg på vanskelige situasjoner jeg vet vil komme med et studie. Ønsket å legge forholdene til rette for at jeg skulle kunne mestre det selv om jeg har noen ekstra "utfordringer". Trodde at så lenge jeg var innstilt på/ønsket å klare det, så var det mulig, men ut i fra svarene til enkelte i denne tråden har jeg blitt veldig i tvil. Nå er spørsmålet ikke lenger hvordan jeg skal klare det, men om jeg KAN klare det og også om jeg egner meg til jobben.

Uansett, tusen takk for at du delte din erfaring med meg, det setter jeg stor pris på. Alle som har klart det du har er til stor inspirasjon for oss andre! )

Jeg har ikke lest hele tråden så du får ha meg unnskyldt, er det inne helse du utdanner deg? Eller er det et yrke hvor du jobber primært selvstendig og alene. Dette har ikke jeg noe med men jeg spør fordi -dersom studiet ditt leder til en jobb hvor du har med mennesker å gjøre bør du vurdere å hoppe av(akkurat nå), _men_ dersom dette handler om en jobb hvor du jobber mye på egenhånd så er svaret mitt kanskje noe annerledes.

[Gjest Mrs.Q]

''Kanskje du rett og slett må prøve deg frem, og stole på deg selv hvis du klarer?''

Absolutt et godt råd. Men det har seg sånn at jeg har "prøvd meg frem" noen ganger allerede og det eneste det har resultert i hittil er studielån og svekket selvfølelse, så ikke så lett å stole på meg selv og egne ferdigheter om du forstår...

Kanskje det er best du får hjelp til dette før du studerer da?

At du kan bli sterkere?

[Gjest usikkerpådette]

Jeg har ikke lest hele tråden så du får ha meg unnskyldt, er det inne helse du utdanner deg? Eller er det et yrke hvor du jobber primært selvstendig og alene. Dette har ikke jeg noe med men jeg spør fordi -dersom studiet ditt leder til en jobb hvor du har med mennesker å gjøre bør du vurdere å hoppe av(akkurat nå), _men_ dersom dette handler om en jobb hvor du jobber mye på egenhånd så er svaret mitt kanskje noe annerledes.

Saken er den at jeg har søkt på et studie til høsten og at jeg sliter med angst og til tider depresjoner. Det jeg ønsker å få til er en form for "tilrettelegging" som kan hjelpe meg til å klare et studie på lik linje med andre studenter, ønsker ikke fritak, heller en form for hjelp med ting jeg finner vanskelige pga angsten (det faglige er ikke et problem i den forstand).

[Gjest usikkerpådette]

Kanskje det er best du får hjelp til dette før du studerer da?

At du kan bli sterkere?

Det er vel det jeg begynner å innse selv også. Er bare så synd å kaste bort enda et år av livet mitt... (

[XbellaX]

Saken er den at jeg har søkt på et studie til høsten og at jeg sliter med angst og til tider depresjoner. Det jeg ønsker å få til er en form for "tilrettelegging" som kan hjelpe meg til å klare et studie på lik linje med andre studenter, ønsker ikke fritak, heller en form for hjelp med ting jeg finner vanskelige pga angsten (det faglige er ikke et problem i den forstand).

Hva med å ta den på deltid? Om det går såklart. Finnes utdanningen evt på nett (altså noe skole og noe hjemmestudier/ nett)?

[XbellaX]

Det er vel det jeg begynner å innse selv også. Er bare så synd å kaste bort enda et år av livet mitt... (

Jo men du, hør her... hva er 1 år av livet mot å kjøre deg så langt ned ved å evt kjøre i vei med dette studiet FØR du egentlig er i stand til det? Er du klar over hvor mange år du kan komme til å slite dersom det vil skje? Vil du ta den risikoen det er? Du kan bruke dette året på å forberede deg, gå i behandling, jobbe med å bli bedre og hele tiden ha som mål at selvsagt skal du begynne på dette studiet. Jeg synes du har baller av stål og jeg har enorm respekt for deg, av det jeg har lest her.

[Gjest usikkerpådette]

Hva med å ta den på deltid? Om det går såklart. Finnes utdanningen evt på nett (altså noe skole og noe hjemmestudier/ nett)?

''Hva med å ta den på deltid? Om det går såklart. Finnes utdanningen evt på nett (altså noe skole og noe hjemmestudier/ nett)?''

Det har jeg alt tenkt på, det er et deltidsstudie (4 år i stedet for 3 år) jeg har søkt. Denne utdanningen tror jeg ikke er å få tatt kun over nettet da den inneholder en del praktisk undervisning, gruppearbeid og praksisperioder.

[Gjest usikkerpådette]

Jo men du, hør her... hva er 1 år av livet mot å kjøre deg så langt ned ved å evt kjøre i vei med dette studiet FØR du egentlig er i stand til det? Er du klar over hvor mange år du kan komme til å slite dersom det vil skje? Vil du ta den risikoen det er? Du kan bruke dette året på å forberede deg, gå i behandling, jobbe med å bli bedre og hele tiden ha som mål at selvsagt skal du begynne på dette studiet. Jeg synes du har baller av stål og jeg har enorm respekt for deg, av det jeg har lest her.

''Jo men du, hør her... hva er 1 år av livet mot å kjøre deg så langt ned ved å evt kjøre i vei med dette studiet FØR du egentlig er i stand til det? Er du klar over hvor mange år du kan komme til å slite dersom det vil skje? Vil du ta den risikoen det er?''

Dette burde jeg nok ha fått høre for mange år siden ( Har allerede opplevd flere nederlag pga ønske om å studere, det siste av dem var høsten 2010. Dette førte meg rett ned i kjelleren den gangen og hadde jeg ikke blitt "fanget opp" av noen som brydde seg nok om meg til å skaffe meg hjelp så tror jeg ikke jeg ville vært her i dag. Har siden det gått i samtaler jevnlig, først hos fastlegen så på DPS.

''Du kan bruke dette året på å forberede deg, gå i behandling, jobbe med å bli bedre og hele tiden ha som mål at selvsagt skal du begynne på dette studiet.''

Det er på en måte det jeg føler jeg har gjort den siste tiden, men vet ikke om jeg rekker å bli "klar" til å begynne nå til høsten eller ikke...

''Jeg synes du har baller av stål og jeg har enorm respekt for deg, av det jeg har lest her.''

)

[Gjest Mrs.Q]

Det er vel det jeg begynner å innse selv også. Er bare så synd å kaste bort enda et år av livet mitt... (

Du kaster det ikke bort når du jobber med deg selv

(Ps: fra en som virkelig har kastet bort maaange år)

[Gjest usikkerpådette]

Du kaster det ikke bort når du jobber med deg selv

(Ps: fra en som virkelig har kastet bort maaange år)

''Du kaster det ikke bort når du jobber med deg selv

(Ps: fra en som virkelig har kastet bort maaange år)''

Har aldri tenkt på det på den måten, ikke så dumt det )

[Madelenemie]

Hei!

Det fins mulighet for tilrettelegging, men det kan være en kamp å kjempe igjennom.

Det er på Blindern en viss mulighet for tilrettelegging ved asperger syndrom feks, men i praksis er den mindre enn i teorien. Derfor har enkelte studenter byttet fakultet da noen er verre på tilrettelegging enn andre. Men høyskolen i Oslo har feks ved datainginørstudiet en fantastisk tilrettelegging der man slipper ALT gruppearbeid når man har asperger syndrom

og til og med får skjerming fra andre studenter.

Jeg misliker grupper, det beste for meg er å være på en gruppe der de andre er så likegyldige/eller ikke orker, at de lar meg gjøre alt, det er okey, i andre tilfeller fungerer det dårlig, for jeg har min egen oppfatning av hvordan jeg vil at noe skal presenteres/skrives/være. Og jeg skjønner ikke hva andre tenker ofte. Det er et mareritt. Og i slike tilfeller kan jeg irritere meg over andre, men det ser de ikke, fordi jeg blir sliten i øregangen av ord jeg ikke får sammenheng i.

Det er en egen oppfølgingstjeneste nå også, for studenter under 35 år, der man får ukentlig og tettere oppfølging. Noe jeg syns høres slitsomt ut, men for noen er det sikkert bra. Har du angst kan man sikkert få tilrettelagt en del, men en del man også må gjøre er å trene på det som er vanskelig.

Mitt problem er at jeg bare ikke skjønner hva andre tenker, jeg har mine helt andre og egne tanker om ting er min erfaring, jeg får likevel A, det sier meg at jeg har rett.

Og øker ikke motivasjonen til å prøve å forstå andres tanker.

Et problem er jo også at enkelte møter uforberedt, de har ikke lest, også skal man sitte der og forklare, samtidig som man lurer på hvor de andre var på forelesning. dette har jeg opplevd flere ganger, og jeg takler det dårlig.

Håper du får tilrettelegging.