Om FB og ulike personligheter

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://www.forskning.no/artikler/2012/februar/314559

Meget nyttig lesning som gir mening.

[Bella Dotte]

Dels interessant og dels selvfølgeligheter. Siden er bokmerket! Jeg bruker selv Facebook som en "sosial treningsarena". Jeg prøver å balansere negative og positive statusoppdateringer. Det har litt med fokus å gjøre, synes jeg: Om man ofte tenker på hvor forferdelig man har det, synes man at man har det forferdelig. Forsterkning og selvforsterkning. Og det oppfatter andre mennesker. Folk flest liker best å omgås mennesker som er glade. Det er naturlig, humør smitter.

Det er ofte lettere (både kognitivt og følelsesmessig) å skrive om vanskelige ting enn å snakke om det, jeg gjør det ofte med psykologen min pr mail. Jeg er glad for at jeg får lov til det.

[Gjest duken]

Dels interessant og dels selvfølgeligheter. Siden er bokmerket! Jeg bruker selv Facebook som en "sosial treningsarena". Jeg prøver å balansere negative og positive statusoppdateringer. Det har litt med fokus å gjøre, synes jeg: Om man ofte tenker på hvor forferdelig man har det, synes man at man har det forferdelig. Forsterkning og selvforsterkning. Og det oppfatter andre mennesker. Folk flest liker best å omgås mennesker som er glade. Det er naturlig, humør smitter.

Det er ofte lettere (både kognitivt og følelsesmessig) å skrive om vanskelige ting enn å snakke om det, jeg gjør det ofte med psykologen min pr mail. Jeg er glad for at jeg får lov til det.

Jeg bruker ikke FB som sosial _trenings_arena, men som et sosialt medie som jeg kan ha kontakt med folk på. Maile med venner på innboksene, like bilder, kommentere andres satatusoppdateringer, osv.

Jeg legger så og si aldri ut veldig personlige ting, og det ser jeg at ikke så mange andre gjør heller. Det går mest i: "Kjøttkaker til middag i dag", Vært og shoppet i dag og fått MYE for pengene", osv. Det er selvsagt intetsigende for folk flest, men sånn vil jeg at det skal være. Ingen andre har noe med åssen ting går hos meg og min familie, bortsett fra de nære vennene. Jeg og noen venninner har opprettet en egen gruppe på FB hvor vi kan være såpersonlige vi vil, men aldri på den "offentlige" -selv om jeg har lukket konto.

Jeg synes heller at DOL har vært en god sosial treningsarena for meg.

[Gjest Så sant så sant]

Jeg bruker ikke FB som sosial _trenings_arena, men som et sosialt medie som jeg kan ha kontakt med folk på. Maile med venner på innboksene, like bilder, kommentere andres satatusoppdateringer, osv.

Jeg legger så og si aldri ut veldig personlige ting, og det ser jeg at ikke så mange andre gjør heller. Det går mest i: "Kjøttkaker til middag i dag", Vært og shoppet i dag og fått MYE for pengene", osv. Det er selvsagt intetsigende for folk flest, men sånn vil jeg at det skal være. Ingen andre har noe med åssen ting går hos meg og min familie, bortsett fra de nære vennene. Jeg og noen venninner har opprettet en egen gruppe på FB hvor vi kan være såpersonlige vi vil, men aldri på den "offentlige" -selv om jeg har lukket konto.

Jeg synes heller at DOL har vært en god sosial treningsarena for meg.

Så sant så sant. Jeg har selv merket at en venninne av meg stadig legger statuser med negativ lading.. alle mulge tragiske hendelser som skjer med linker osv... pluss meget personlige ting. Hun får sjelden noen "likes" eller annen oppmerksomhet, som hun sikker ønsker....

Man bør tenke på hvem man har som venner før man legger ut noe i statusfeltet. Jeg har mange bekjente, og ønsker ikke at de skal vite alt mulig om meg.

[Gjest ikke aktiv selv]

Så sant så sant. Jeg har selv merket at en venninne av meg stadig legger statuser med negativ lading.. alle mulge tragiske hendelser som skjer med linker osv... pluss meget personlige ting. Hun får sjelden noen "likes" eller annen oppmerksomhet, som hun sikker ønsker....

Man bør tenke på hvem man har som venner før man legger ut noe i statusfeltet. Jeg har mange bekjente, og ønsker ikke at de skal vite alt mulig om meg.

Jeg synes det er skremmende at folk legger ut alt om seg selv på FB...

[Madelenemie]

Hei!

Det verste med FB er at det lyves der, i USA brukes det som et verktøy til å kartlegge grad av narsisime.

http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=status-update-im-so-glamorous

FB sjokkerer meg på mange måter.

[tonie]

Hei!

Det verste med FB er at det lyves der, i USA brukes det som et verktøy til å kartlegge grad av narsisime.

http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=status-update-im-so-glamorous

FB sjokkerer meg på mange måter.

Det verste, altså? Jeg synes facebookløgnene er lette å gjennomskue, og bare smått patetiske forsøk på å fremstille seg selv om litt bedre enn man er. Litt flinkere mamma, litt mer arbeidssom, litt mer populær osv. Ganske uskyldige ting, som regel. Jeg vil vell heller kalle det skryting.

Jeg synes det er mye verre med all utroskapen og mobbingen/utfrysingen man blir vitne til der inne. Det er en god del sånt.

Hvorfor reagerer du så kraftig på løgner?

[Madelenemie]

Det verste, altså? Jeg synes facebookløgnene er lette å gjennomskue, og bare smått patetiske forsøk på å fremstille seg selv om litt bedre enn man er. Litt flinkere mamma, litt mer arbeidssom, litt mer populær osv. Ganske uskyldige ting, som regel. Jeg vil vell heller kalle det skryting.

Jeg synes det er mye verre med all utroskapen og mobbingen/utfrysingen man blir vitne til der inne. Det er en god del sånt.

Hvorfor reagerer du så kraftig på løgner?

Hei!

For løgner er skummelt og vanskelig, jeg skjønner aldri nesten når noen lyver, løgn er noe som gjør meg ordentlig redd inni meg.

Blir usikker og skjønner ikke hvorfor.

[tonie]

Hei!

For løgner er skummelt og vanskelig, jeg skjønner aldri nesten når noen lyver, løgn er noe som gjør meg ordentlig redd inni meg.

Blir usikker og skjønner ikke hvorfor.

Gjelder det slike skryteløgner som jeg nevnte også? Kan forstå det hvis det er snakk om alvorlige løgner, men ikke når det gjelder slike små. Det spiller da inegn rolle for meg om Petter på vennelista juger på seg en skitur med ungene sine for å skape et bilde av seg selv som superpappa.

[Madelenemie]

Gjelder det slike skryteløgner som jeg nevnte også? Kan forstå det hvis det er snakk om alvorlige løgner, men ikke når det gjelder slike små. Det spiller da inegn rolle for meg om Petter på vennelista juger på seg en skitur med ungene sine for å skape et bilde av seg selv som superpappa.

Hei!

Jeg gjennomskuer ingen løgner til min manns frustrasjon, jeg går vist det man kaller fem på.

[Gjest prust]

Gjelder det slike skryteløgner som jeg nevnte også? Kan forstå det hvis det er snakk om alvorlige løgner, men ikke når det gjelder slike små. Det spiller da inegn rolle for meg om Petter på vennelista juger på seg en skitur med ungene sine for å skape et bilde av seg selv som superpappa.

''Det spiller da inegn rolle for meg om Petter på vennelista juger på seg en skitur med ungene sine for å skape et bilde av seg selv som superpappa.

''

Nå er ikke jeg på FB, så jeg kan ikke uttale meg om hvordan det er der. Men sånn generelt - jeg irriterer meg veldig over sånne småløgner som fortelles i kaffepauser på jobb, på butikken, blant bekjente - der en lyver på seg episoder for å bli mer interesseant enn det en egentlig er.

*har spesielt en person i minne*

[tonie]

''Det spiller da inegn rolle for meg om Petter på vennelista juger på seg en skitur med ungene sine for å skape et bilde av seg selv som superpappa.

''

Nå er ikke jeg på FB, så jeg kan ikke uttale meg om hvordan det er der. Men sånn generelt - jeg irriterer meg veldig over sånne småløgner som fortelles i kaffepauser på jobb, på butikken, blant bekjente - der en lyver på seg episoder for å bli mer interesseant enn det en egentlig er.

*har spesielt en person i minne*

Jeg synes det kan være god underholdning, jeg:)

[Gjest prust]

Jeg synes det kan være god underholdning, jeg:)

Joda - det kan være underholdende å se hvor langt de drar lyvingen før de på en eller annen måte faller i sitt eget nett - men ellers er det irriterende.

Jeg vet at jeg har fortalt her om en jeg jobbet med før som var slik. Han kunne irritere en småstein.

En gang snakket han om hvor prektig og miljøvenlig han og familien var, som hadde solgt bilen og klarte seg uten den. La ut i det vide og det brede om dette. Jeg hadde sett at kona hadde hentet ham på jobb bare noen dager tidligere - så etter en stund så spurte jeg om de hadde solgt den blå bilen. han ble litt forfjamset et sekund - og så sa han at det var jo ikke den bilen han snakket om, det var den andre bilen de hadde. De skulle jo beholde den blå!

Samme mann la en annen gang ut om hytta si. Preiket og gestikulerte om hvor den lå, om ombyggingsplaner osv. Jeg bemerket da at jeg visste ikke at de hadde flere hytter i tillegg til den på X og den på Y? Han stoppet opp og la inn en merkelig setning om at "nei, det var jo ikke de som eide den, men han satt jo i styret for den organisasjonen som eide den, så han opplevde hytta som sin"

*stønn*

[Madelenemie]

''Det spiller da inegn rolle for meg om Petter på vennelista juger på seg en skitur med ungene sine for å skape et bilde av seg selv som superpappa.

''

Nå er ikke jeg på FB, så jeg kan ikke uttale meg om hvordan det er der. Men sånn generelt - jeg irriterer meg veldig over sånne småløgner som fortelles i kaffepauser på jobb, på butikken, blant bekjente - der en lyver på seg episoder for å bli mer interesseant enn det en egentlig er.

*har spesielt en person i minne*

Hei!

Men denne lyvinger er vel noe sykelig, det er vel ikke noe mennesker bruker å drive med?

[Madelenemie]

Joda - det kan være underholdende å se hvor langt de drar lyvingen før de på en eller annen måte faller i sitt eget nett - men ellers er det irriterende.

Jeg vet at jeg har fortalt her om en jeg jobbet med før som var slik. Han kunne irritere en småstein.

En gang snakket han om hvor prektig og miljøvenlig han og familien var, som hadde solgt bilen og klarte seg uten den. La ut i det vide og det brede om dette. Jeg hadde sett at kona hadde hentet ham på jobb bare noen dager tidligere - så etter en stund så spurte jeg om de hadde solgt den blå bilen. han ble litt forfjamset et sekund - og så sa han at det var jo ikke den bilen han snakket om, det var den andre bilen de hadde. De skulle jo beholde den blå!

Samme mann la en annen gang ut om hytta si. Preiket og gestikulerte om hvor den lå, om ombyggingsplaner osv. Jeg bemerket da at jeg visste ikke at de hadde flere hytter i tillegg til den på X og den på Y? Han stoppet opp og la inn en merkelig setning om at "nei, det var jo ikke de som eide den, men han satt jo i styret for den organisasjonen som eide den, så han opplevde hytta som sin"

*stønn*

Hei!

Jeg gjennomskuer ikke løgn, jeg tror på det mennesker sier, derfor er løgn dumt for det gjør det vanskelig å forstå og svare og vite, man blir usikker når man ikke skjønner seg på overdrivelser og løgn.

Min mann skjønner dem mye bedre enn meg han har fortalt meg om at ting mennesker sier til meg er regelrett skryt og løgn og at jeg er lettlurt, men hvordan man gjennom skuer at ting mennesker sier er løgn tror jeg er vanskelig.

[Gjest prust]

Hei!

Men denne lyvinger er vel noe sykelig, det er vel ikke noe mennesker bruker å drive med?

Jeg vet ikke om ordet sykelig er rett. Men denne personen er velidg spesiell, og har noen andre sider ved seg som ikke er hetl gode - så det er mulig at lyvingen er en del av det likevel.

Blant de menneskene jeg kjenner er det ekstremt få som lyver. De fleste filtrerer jo hva de sier til hvem - slik at noen viser bare de vellykkede sidene av seg selv f.eks. til kollegaer på jobb, mens andre er åpne med alle sider av seg selv. Ingen av dem lyver da - men vil ikke være åpne om alt - og det er jo helt greit.

Men den direkte åpenlyse løgnen som han ofte viste han jeg snakket om - det har jeg ikke opplevd mange ganger.

Det verste tilfellet av usannheter var nok fra svigerfar, men han var psykisk syk (manisk) og fortalte noen historier som var så tjukt påsmurt at vi som kjente ham godt veldig raskt forstod at dette ikke var sant. De som ikke kjente ham, var nok velidg imponerte over hans erfaringer og bravuder (er det noe som heter det?), men det ble litt flaut sånn i ettertid å fortelle at de måtte ta det med en klype med salt.

En ting er altså dersom en vet at folk er syke (som sivgerfar) - en helt annen ting er det når en oppegående mann i en viktig stilling smører tjukt på en vanlig historie bare for å bli mer interessant - da synes jeg det er ufattelig tåpenlig og dumt, og jeg mister respekten for vedkommende.

[Madelenemie]

Jeg vet ikke om ordet sykelig er rett. Men denne personen er velidg spesiell, og har noen andre sider ved seg som ikke er hetl gode - så det er mulig at lyvingen er en del av det likevel.

Blant de menneskene jeg kjenner er det ekstremt få som lyver. De fleste filtrerer jo hva de sier til hvem - slik at noen viser bare de vellykkede sidene av seg selv f.eks. til kollegaer på jobb, mens andre er åpne med alle sider av seg selv. Ingen av dem lyver da - men vil ikke være åpne om alt - og det er jo helt greit.

Men den direkte åpenlyse løgnen som han ofte viste han jeg snakket om - det har jeg ikke opplevd mange ganger.

Det verste tilfellet av usannheter var nok fra svigerfar, men han var psykisk syk (manisk) og fortalte noen historier som var så tjukt påsmurt at vi som kjente ham godt veldig raskt forstod at dette ikke var sant. De som ikke kjente ham, var nok velidg imponerte over hans erfaringer og bravuder (er det noe som heter det?), men det ble litt flaut sånn i ettertid å fortelle at de måtte ta det med en klype med salt.

En ting er altså dersom en vet at folk er syke (som sivgerfar) - en helt annen ting er det når en oppegående mann i en viktig stilling smører tjukt på en vanlig historie bare for å bli mer interessant - da synes jeg det er ufattelig tåpenlig og dumt, og jeg mister respekten for vedkommende.

Hei!

ja jeg har også noen syke i familien som lyver, men det de lyb\ver om gjennomskuer jeg, og alle, at de utgir plater og skal i kongelige brylluper og sånt, da syns jeg heller litt synd på mennesker.

Men den løgnen som gjør meg redd og usikker er den jeg ikke forstår, men som min mann forklarer for meg, og som jeg ikke skjønner vitsen med, man kan jo bare være den man er, det er enklere.

[Gjest prust]

Hei!

Jeg gjennomskuer ikke løgn, jeg tror på det mennesker sier, derfor er løgn dumt for det gjør det vanskelig å forstå og svare og vite, man blir usikker når man ikke skjønner seg på overdrivelser og løgn.

Min mann skjønner dem mye bedre enn meg han har fortalt meg om at ting mennesker sier til meg er regelrett skryt og løgn og at jeg er lettlurt, men hvordan man gjennom skuer at ting mennesker sier er løgn tror jeg er vanskelig.

Siden jeg så sjelden opplever at folk åpenlyst lyver - så er det ikke så lett å forklare hvordan en oppdager det. Noen ser en det på på ansiktet - andre ut fra settingen, ut fra det de forteller. Men det er vanskelig.

Jeg synes ikke du skal endre innstillingen din ift dette - de aller fleste mennesker snakker sant!

[Gjest prust]

Hei!

ja jeg har også noen syke i familien som lyver, men det de lyb\ver om gjennomskuer jeg, og alle, at de utgir plater og skal i kongelige brylluper og sånt, da syns jeg heller litt synd på mennesker.

Men den løgnen som gjør meg redd og usikker er den jeg ikke forstår, men som min mann forklarer for meg, og som jeg ikke skjønner vitsen med, man kan jo bare være den man er, det er enklere.

''ja jeg har også noen syke i familien som lyver, men det de lyb\ver om gjennomskuer jeg, og alle, at de utgir plater og skal i kongelige brylluper og sånt, da syns jeg heller litt synd på mennesker.''

Ja - det var på det nivået svigerfars fortellinger var.

''Men den løgnen som gjør meg redd og usikker er den jeg ikke forstår, men som min mann forklarer for meg, og som jeg ikke skjønner vitsen med, man kan jo bare være den man er, det er enklere.''

Jeg kan også bli usikker dersom jeg skjønner at noe ikke stemmer, men ikke forstår hvorfor noen ksulle unnlate å fortelle sannheten.

Mye bedre å være den man er :-)

[Madelenemie]

Siden jeg så sjelden opplever at folk åpenlyst lyver - så er det ikke så lett å forklare hvordan en oppdager det. Noen ser en det på på ansiktet - andre ut fra settingen, ut fra det de forteller. Men det er vanskelig.

Jeg synes ikke du skal endre innstillingen din ift dette - de aller fleste mennesker snakker sant!

Hei!

Ja det tror jeg også, men min mann sier jeg er lettlurt og tror på så mye også når damer forteller om sine håpløse menn, da lukter min mann eller ser han ugler i mosen, noe jeg ikke ser og merker, jeg tar det mennesker sier, for det de sier og ikke så mye mer.