Panikkangsten lammer

[Gjest Erikz]

Hei!

Vært unna forumet her er et par år. Har slitt med panikkangst siden 2005, men hatt to gode år uten anfall nå. I går smalt det til under et møte og vips er jeg inne i den vonde spiralen igjen. En lang periode med veldig mye arbeid og tanker. Elsker jobben min, men har tatt på meg altfor mye i det siste. Har også fått tilbud om ny jobb i samme organisasjon . Har gledet meg enormt til denne utfordringen, men nå som panikkangsten kom innover meg igjen er jeg blitt fryktelig bekymret for om jeg kan komme meg ovenpå og starte i jobben. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

Siden ting har gått fint de siste årene har jeg ikke gått til behandling, men bruker 20 mg cipralex. Har sendt en forespørsel om metakognitiv til en (dyr) terapeut i Oslo.

Er ganske så redd for at jeg ikke skal komme meg "ovenpå" igjen. NHD har tidligere skrevet om panikkanfall som vulkanutbrudd, og det er akkurat slik jeg føler det.

Noen gode råd - skal angsten hindre meg i å ta denne jobben som jeg har så lyst på. Det er jo tross alt ikke jobben og dets innhold som gir meg angst, det er mine egne tanker...

[Gjest Pilka]

Ta den jobben du har lyst på og bestem deg for at dette går bra. Det er tøft, ja beinhardt, men du greier det.

Den beste medisinen mot angst er å fronte den. Ikke gi opp, men klatre videre opp fjellskrenten selvom en føler at det ikke går.

Go for it.

[Gjest manjana]

Ta den jobben du har lyst på og bestem deg for at dette går bra. Det er tøft, ja beinhardt, men du greier det.

Den beste medisinen mot angst er å fronte den. Ikke gi opp, men klatre videre opp fjellskrenten selvom en føler at det ikke går.

Go for it.

YES!!!! helt enig )

[Gjest Erikz]

Ta den jobben du har lyst på og bestem deg for at dette går bra. Det er tøft, ja beinhardt, men du greier det.

Den beste medisinen mot angst er å fronte den. Ikke gi opp, men klatre videre opp fjellskrenten selvom en føler at det ikke går.

Go for it.

Takk for oppmuntrende ord.

Det er helt utrolig hvordan et panikkanfall kan vende tilværelsen opp ned psykisk.

Jeg synes det er vanskelig å vite om jeg gjør noen gale valg i livet mitt som utløser panikkanfallene. Jeg stortrives som sagt på jobb og har vært utrolig engasjert. Dagen i går var jeg svært sliten etter mye hard jobbing den siste tiden, så kanskje en av årsakene ligger der. Så grubler jeg naturligvis på om jeg innerst inne frykter en ny jobb og en ny tilværelse, men dette er jo noe jeg egentlig har gledet meg enormt til. Ikke greit med mange tanker som svirrer rundt etter et panikkanfall..