Bedrevitere

[Gjest Mrs.Q]

Er det alltid slik at autoritære folk vet best?

Det umyndiggjør jo de som er "under", en skal vel ikke føle seg under noen?

Jeg vet hva som er tilfredstillende svar, det er at jeg har det bra og er frisk. Kommer til å gi slike svar uansett. Bare noen har en "tittel" har de makt, jeg er redd autoritærer. De utøver makt på en negativ måte, slik at det gir nerver og angst for dem under.

Sannheten er jo at jeg er like mye verdt som alle andre, at min mening og stemme betyr like mye. Bare jeg kunne tro det, bare de kunne forstå det.

[Madelenemie]

Hei!

Autoriteter har vel ikke alltid rett, men jeg er feks ganske så autoritetstro mot min psykiater. Det er jeg imidlertid både fordi jeg har erfart at hun vet hva hun snakker om, at rådene hun gir er fornuftige, også når jeg ikke forstår dem med en gang. Hun er alltid ærlig og lyver ikke og pynter ikke på sannheten. Det er dermed lett å skjønne det hun sier, hun antyder lite, det gjør meg trygg.

hennes råd har gjort meg godt.

Min psykiater er jo autoritet i sitt fagfelt, men også i kraft av sin person syns jeg at hun har en merkelig påvirkning på meg, som ellers har styrt meg selv ved å tenke egne tanker mye (fordi jeg var litt i min egen verden kan man vel si). Til slutt trengte jeg noen som ryddet opp og ikke alle tankene var like fornuftige heller, det trengte jeg noe hjelp med å se.

Jeg har dermed kun god erfaring med autoriteter

Og en god autoritet tror jeg også innrømmer feil også.

[Sør]

Her må du rydde opp i begrepene! :-)

At man er autoritær har ikke noe med kunnskap eller "å vite bedre" å gjøre. Det handler om hvordan man forholder seg til andre personer, og at man setter dem og seg selv i et hierarki.

Kunnskap, og å vite godt (ev. "bedre enn") handler om utdanning, kunnskap og erfaring av forskjellig art. Man kan ha masse munnskap uten å være autoritær.

Det er heller ofte (ikke alltid) slik at de som er autoritære er det for å skjule sviktende kunnskap.

===

I tillegg handler det om om hva slag kunnskap/emne det er snakk om - er det "hvilken musikk man liker" som diskuteres, eller er det vaksiner, fysikk eller annet som man gjerne kan si noe definitivt om.

Med vennlig hilsen

[Gjest Mrs.Q]

Her må du rydde opp i begrepene! :-)

At man er autoritær har ikke noe med kunnskap eller "å vite bedre" å gjøre. Det handler om hvordan man forholder seg til andre personer, og at man setter dem og seg selv i et hierarki.

Kunnskap, og å vite godt (ev. "bedre enn") handler om utdanning, kunnskap og erfaring av forskjellig art. Man kan ha masse munnskap uten å være autoritær.

Det er heller ofte (ikke alltid) slik at de som er autoritære er det for å skjule sviktende kunnskap.

===

I tillegg handler det om om hva slag kunnskap/emne det er snakk om - er det "hvilken musikk man liker" som diskuteres, eller er det vaksiner, fysikk eller annet som man gjerne kan si noe definitivt om.

Med vennlig hilsen

Det er de selv som ser på seg selv som bedrevitere, de er med i "vi vet best" klubben.

[Gjest Mrs.Q]

Hei!

Autoriteter har vel ikke alltid rett, men jeg er feks ganske så autoritetstro mot min psykiater. Det er jeg imidlertid både fordi jeg har erfart at hun vet hva hun snakker om, at rådene hun gir er fornuftige, også når jeg ikke forstår dem med en gang. Hun er alltid ærlig og lyver ikke og pynter ikke på sannheten. Det er dermed lett å skjønne det hun sier, hun antyder lite, det gjør meg trygg.

hennes råd har gjort meg godt.

Min psykiater er jo autoritet i sitt fagfelt, men også i kraft av sin person syns jeg at hun har en merkelig påvirkning på meg, som ellers har styrt meg selv ved å tenke egne tanker mye (fordi jeg var litt i min egen verden kan man vel si). Til slutt trengte jeg noen som ryddet opp og ikke alle tankene var like fornuftige heller, det trengte jeg noe hjelp med å se.

Jeg har dermed kun god erfaring med autoriteter

Og en god autoritet tror jeg også innrømmer feil også.

Heldig du da. Jeg grøsser ved tanken på autoriteter.

[Sør]

Det er de selv som ser på seg selv som bedrevitere, de er med i "vi vet best" klubben.

Vel, det avhenger jo selvsagt også på hvordan man oppfatter det de sier, og hvilke intensjoner man tillegger dem.

Folk kan være autoriteter (meget kunnskapsrike) fordi de er det, uten å være autoritære. Og selv om de er autoritære så er folk flest til å ha med å gjøre - man må bare lære seg hvordan.

Med vennlig hilsen

[frosken]

''Er det alltid slik at autoritære folk vet best?''

Dersom du med autoritære folk mener personer som er gitt makt i kraft av sin jobb, så er det ikke alltid slik at de vet best. Men de er ofte satt til å ivareta mange hensyn samtidig, og det fører ikke så sjelden til at ikke alle hensynene ivaretas godt nok. Det beste eksemplet på dette er kanskje ansatte i barnevernet, som i sine forsøk på å ivareta barn ofte kan komme til å påføre foreldre mye smerte. Noen ganger er dette nødvendig; andre ganger skjer det som følge av manglende innsikt i situasjonen og dårlig faglig kompetanse.

''Det umyndiggjør jo de som er "under", en skal vel ikke føle seg under noen?''

Dette er det mange som vil være enig med deg i. Hvis du googler "empowerment", så vil du se at noen gjør forsøk på å myndiggjøre klienter i stedet for å umyndiggjøre dem.

''Jeg vet hva som er tilfredstillende svar, det er at jeg har det bra og er frisk. Kommer til å gi slike svar uansett. Bare noen har en "tittel" har de makt, jeg er redd autoritærer. De utøver makt på en negativ måte, slik at det gir nerver og angst for dem under.''

Her tror jeg du tar feil. "Autoritetene" vil fort tolke din insistering på at du har det bra og er frisk, som et tegn på sykdom. De vil kunne mene at du mangler sykdomsinnsikt, og dette vil kunne føre til større innslag av autoritær oppførsel fra deres side enn hva som blir tilfellet om du er mer åpen og reflekterende.

''Sannheten er jo at jeg er like mye verdt som alle andre, at min mening og stemme betyr like mye. Bare jeg kunne tro det, bare de kunne forstå det.''

Her får du sagt det vesentligste med to setninger:-) Du _er_ like mye verdt som andre, og din mening og stemme er betydningsfull. Dette trenger både du og de andre å innse!

[Gjest Mrs.Q]

Vel, det avhenger jo selvsagt også på hvordan man oppfatter det de sier, og hvilke intensjoner man tillegger dem.

Folk kan være autoriteter (meget kunnskapsrike) fordi de er det, uten å være autoritære. Og selv om de er autoritære så er folk flest til å ha med å gjøre - man må bare lære seg hvordan.

Med vennlig hilsen

Har hatt med mange autoriteter å gjøre, og det lyser "ovenfra og ned" av dem.

[XbellaX]

Har hatt med mange autoriteter å gjøre, og det lyser "ovenfra og ned" av dem.

Jeg er fristet til å spørre deg om dette er en forutinntatt holdning du ofte møter andre mennesker med.

[Gjest Mrs.Q]

''Er det alltid slik at autoritære folk vet best?''

Dersom du med autoritære folk mener personer som er gitt makt i kraft av sin jobb, så er det ikke alltid slik at de vet best. Men de er ofte satt til å ivareta mange hensyn samtidig, og det fører ikke så sjelden til at ikke alle hensynene ivaretas godt nok. Det beste eksemplet på dette er kanskje ansatte i barnevernet, som i sine forsøk på å ivareta barn ofte kan komme til å påføre foreldre mye smerte. Noen ganger er dette nødvendig; andre ganger skjer det som følge av manglende innsikt i situasjonen og dårlig faglig kompetanse.

''Det umyndiggjør jo de som er "under", en skal vel ikke føle seg under noen?''

Dette er det mange som vil være enig med deg i. Hvis du googler "empowerment", så vil du se at noen gjør forsøk på å myndiggjøre klienter i stedet for å umyndiggjøre dem.

''Jeg vet hva som er tilfredstillende svar, det er at jeg har det bra og er frisk. Kommer til å gi slike svar uansett. Bare noen har en "tittel" har de makt, jeg er redd autoritærer. De utøver makt på en negativ måte, slik at det gir nerver og angst for dem under.''

Her tror jeg du tar feil. "Autoritetene" vil fort tolke din insistering på at du har det bra og er frisk, som et tegn på sykdom. De vil kunne mene at du mangler sykdomsinnsikt, og dette vil kunne føre til større innslag av autoritær oppførsel fra deres side enn hva som blir tilfellet om du er mer åpen og reflekterende.

''Sannheten er jo at jeg er like mye verdt som alle andre, at min mening og stemme betyr like mye. Bare jeg kunne tro det, bare de kunne forstå det.''

Her får du sagt det vesentligste med to setninger:-) Du _er_ like mye verdt som andre, og din mening og stemme er betydningsfull. Dette trenger både du og de andre å innse!

Orker ikke kjempe mot dem iallefall, de er for mange for meg. Da er det bedre å si at ting går bra, og det gjør det også nå. Jeg har det bra, punktum. Hvis noen tolker det på sitt vis sier det noe om dem, da har jo personen vrangforestillinger.

[Sør]

Har hatt med mange autoriteter å gjøre, og det lyser "ovenfra og ned" av dem.

Jeg snakker, ofte daglig, med spesialister og overleger, og synes de aller aller fleste av dem er hyggelige, snakker til meg som likeverdig, og medmenneskelige.

Fra det du skriver her virker det heller som om du har problemer med autoritetsfigurer? Og det virker ikke som om det er deres feil, nødvendigvis.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Hei!

Autoriteter har vel ikke alltid rett, men jeg er feks ganske så autoritetstro mot min psykiater. Det er jeg imidlertid både fordi jeg har erfart at hun vet hva hun snakker om, at rådene hun gir er fornuftige, også når jeg ikke forstår dem med en gang. Hun er alltid ærlig og lyver ikke og pynter ikke på sannheten. Det er dermed lett å skjønne det hun sier, hun antyder lite, det gjør meg trygg.

hennes råd har gjort meg godt.

Min psykiater er jo autoritet i sitt fagfelt, men også i kraft av sin person syns jeg at hun har en merkelig påvirkning på meg, som ellers har styrt meg selv ved å tenke egne tanker mye (fordi jeg var litt i min egen verden kan man vel si). Til slutt trengte jeg noen som ryddet opp og ikke alle tankene var like fornuftige heller, det trengte jeg noe hjelp med å se.

Jeg har dermed kun god erfaring med autoriteter

Og en god autoritet tror jeg også innrømmer feil også.

''Og en god autoritet tror jeg også innrømmer feil også.''

Det er et viktig poeng - og like viktig enten det er snakk om å være en autoritet i hjemmet i kraft av at man er voksen og har ansvar for barna sine, og på alle andre arenaer. Når man kan innrømme feil, så nyter man også langt mer respekt hos andre. Mennesker som "aldri" kan fire eller kompromisse er svært lite interessante å tilbringe tid med.

[Gjest Mrs.Q]

Jeg er fristet til å spørre deg om dette er en forutinntatt holdning du ofte møter andre mennesker med.

Er ikke det. Har erfaring med autoriteter fra tidligere i livet, og de har virkelig skremt meg. Snakker av erfaring. Har ikke tenkt å rote meg borti slike folk igjen, jeg er et voksent menneske.

[Gjest Mrs.Q]

Jeg snakker, ofte daglig, med spesialister og overleger, og synes de aller aller fleste av dem er hyggelige, snakker til meg som likeverdig, og medmenneskelige.

Fra det du skriver her virker det heller som om du har problemer med autoritetsfigurer? Og det virker ikke som om det er deres feil, nødvendigvis.

Med vennlig hilsen

''spesialister og overleger,''

De er ikke alltid så høyt på strå. De under disse er ofte de verste, folk med stillinger som brifer med sin possisjon. Det har gått til hodet på dem at de har en tittel, de er sin tittel. Og for dem er jeg en psykiatrisk pasient, det er min tittel. Det er da det blir skummelt.

[Sør]

''spesialister og overleger,''

De er ikke alltid så høyt på strå. De under disse er ofte de verste, folk med stillinger som brifer med sin possisjon. Det har gått til hodet på dem at de har en tittel, de er sin tittel. Og for dem er jeg en psykiatrisk pasient, det er min tittel. Det er da det blir skummelt.

Jeg snakker med sykepleiere, legesekretærer, fastleger osv osv.

Selvsagt kan du være uheldig og treffe på "tullinger", men du taper på en fordomsfull holdning mot dem. Bare fordi noen var slik betyr slettes ikke at den neste du treffer er slik.

Det sagt, hvis du møter dem med en slik holdning, så er det jo ikke rart at de reagerer.

Med vennlig hilsen

[Gjest Mrs.Q]

Jeg snakker med sykepleiere, legesekretærer, fastleger osv osv.

Selvsagt kan du være uheldig og treffe på "tullinger", men du taper på en fordomsfull holdning mot dem. Bare fordi noen var slik betyr slettes ikke at den neste du treffer er slik.

Det sagt, hvis du møter dem med en slik holdning, så er det jo ikke rart at de reagerer.

Med vennlig hilsen

''Det sagt, hvis du møter dem med en slik holdning, så er det jo ikke rart at de reagerer.''

Ingen vet noe om min holding, jeg husker mine tidligere erfaringer med autoriteter og gremmes! Så før det i det hele tatt går så langt, walla jeg er frisk og alt er bare bra. Skal stoppe det før det går over alle vidder, finner meg ikke i det skjønner du. Har blitt nok tygt på og spyttet ut, ikke en gang til.

[Angustia]

Er ikke det. Har erfaring med autoriteter fra tidligere i livet, og de har virkelig skremt meg. Snakker av erfaring. Har ikke tenkt å rote meg borti slike folk igjen, jeg er et voksent menneske.

''Har erfaring med autoriteter fra tidligere i livet, og de har virkelig skremt meg. Snakker av erfaring.''

Håper og tror du tar feil, "apparatet" er til for din del

En allegori: For en tid tilbake fikk jeg en bruker med en legeerklæring som satt "Opposisjon mot etablissementet" som hoveddiagnose (sic!), og 'trekk av ditt og datt' som bidiagnose.

Etter noen samtaler og frivillig innhenting av opplysniger var saksgangen ca slik: Biologiske foreldre - mobbing - helsesøster - PPT - barnevern - PUT - fosterhjem - ungdomsinstitusjon - NAV - DPS - KIF - NAV - DPS - Rusinstitusjon (avgiftning) - NAV - Oppfølgingstjenesten - NAV - DPS - NAV...

Vedkommende er ekspert i anti-autoritet-atferd, naturlig nok. Fastlege og annet helsepersonell representerer en risiko ifølge h*n. Resultatet er en person som trenger -laaang- tid for å opprette et tillitsforhold til "autoriteter". H'n har omfattende erfaring med hjelpeapparatet, og desto større erfaring med mistillit.

[hidi, the scorpion]

''Sannheten er jo at jeg er like mye verdt som alle andre, at min mening og stemme betyr like mye. Bare jeg kunne tro det, bare de kunne forstå det.''

Selsagt er du du like mye verdt som andre! Skulle bare mangle...

Jeg tror et det har mer med hvordan man snakker til personer, enn hvordan de snakker til deg (oss)!

Respektere man personen man snakker til, er sjansen veldig høy for å få respekt tilbake;)

Bare et tips, for jeg aner jo ikke hvordan du snakker med folk!

[frosken]

''Sannheten er jo at jeg er like mye verdt som alle andre, at min mening og stemme betyr like mye. Bare jeg kunne tro det, bare de kunne forstå det.''

Selsagt er du du like mye verdt som andre! Skulle bare mangle...

Jeg tror et det har mer med hvordan man snakker til personer, enn hvordan de snakker til deg (oss)!

Respektere man personen man snakker til, er sjansen veldig høy for å få respekt tilbake;)

Bare et tips, for jeg aner jo ikke hvordan du snakker med folk!

''Jeg tror et det har mer med hvordan man snakker til personer, enn hvordan de snakker til deg (oss)!

Respektere man personen man snakker til, er sjansen veldig høy for å få respekt tilbake;)''

Dette er sånn det _bør_ fungere, men ting er ikke alltid som de bør. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser eller lav sosial status, risikerer å bli utsatt for en ganske degraderende behandling fra tid til annen. Det er av og til litt for mye "fritt fram" for å mene noe om hva som helst fra de profesjonelle.

[Gjest Mrs.Q]

''Sannheten er jo at jeg er like mye verdt som alle andre, at min mening og stemme betyr like mye. Bare jeg kunne tro det, bare de kunne forstå det.''

Selsagt er du du like mye verdt som andre! Skulle bare mangle...

Jeg tror et det har mer med hvordan man snakker til personer, enn hvordan de snakker til deg (oss)!

Respektere man personen man snakker til, er sjansen veldig høy for å få respekt tilbake;)

Bare et tips, for jeg aner jo ikke hvordan du snakker med folk!

''Jeg tror et det har mer med hvordan man snakker til personer, enn hvordan de snakker til deg (oss)!''

Lærte meg å snakke "samme språk" som de snakket til meg, da var det greit når de kunne gjenkjenne det de så. Ellers var jeg skummel. Så du har rett i det.

''Respektere man personen man snakker til, er sjansen veldig høy for å få respekt tilbake;)''

Nope! Sjansen er høy for at de ser ned på en. De fortjener respekt men ikke jeg, jeg er bare meg.