Hva gjør vi pårørende i påvente hjelp?

[Gjest Har noen et verktøy??]

Har skrevet i forrige uke om jenta vår på 12 år som sliter med tvangstanker. Hun er så redd for å bli syk og kaste opp i all offentlighet. Tankene går igjen og igjen og angsten utløser seg hos henne slik at dette blir kjempevanskelig å forholde seg til. Hun mister matlysten og mener maten kan bidra ytterligere til at hun blir syk. Hvordan skal vi som pårørende forholde oss til henne, hva skal vi si og ikke si? Kan vi si at tankene er feil og at hun ikke blir syk? Vi har sagt det, men tankene sier det motsatte. Hjelpen er ikke her når vi trenger det som mest i det hele tatt. Vi trenger veiledning og et verktøy da vi er både engstelig og frustrert over situasjonen. Hjelpeapparatet sier vi bare må holde ut til det blir vår tur, men klarer vi det og hvor lenge er det akseptabelt å måtte vente??

Nå er det helg og egentlig skulle vi innhente oss, men slik blir det ikke. Synes så fryktelig synd på jenta vår at jeg mest har lyst til å gråte.

[Gjest Mrs.Q]

''Hjelpen er ikke her når vi trenger det som mest i det hele tatt. ''

Det er typisk! En må virkelig stå på selv når det gjelder syke barn, lese og skaffe seg kompetanse for å vite hvordan en skal takle ting.

Lykke til!

[Gjest Har noen et verktøy]

''Hjelpen er ikke her når vi trenger det som mest i det hele tatt. ''

Det er typisk! En må virkelig stå på selv når det gjelder syke barn, lese og skaffe seg kompetanse for å vite hvordan en skal takle ting.

Lykke til!

Ja det er noe som er galt i systemet, det er helt sikkert. Vi skriker etter hjelp, men dog ei når vi står midt oppi en livskrise. Det er hjerteskjærende å se midt barn lide slik og ikke bli tatt på alvor.

[Gjest prust]

Nå har jeg ikke lest den forrige tråden om igjen - men dere har vært i kontakt med ABUP, ikke sant?

Prøv å finne ut om det finnes et akuttpsykiatrisk tilbud i kommunen deres. Her i Kristiansand er det noe som heter ambulante team, både for voksne og for barn (tror jeg, i alle fall for barn) som kan rykke ut i krisesituasjoner.

Ring dem igjen nå før kontortiden stenger, og hør om det er noe som kan gjøres akutt i dag.

[Gjest Mrs.Q]

Ja det er noe som er galt i systemet, det er helt sikkert. Vi skriker etter hjelp, men dog ei når vi står midt oppi en livskrise. Det er hjerteskjærende å se midt barn lide slik og ikke bli tatt på alvor.

Ja, det er en skam men slik fungerer systemet. Ikke i det hele tatt...

[Gjest prust]

Hadde tenkt å linke til en brosjyre jeg fant om abup her:

''ABUP har øyeblikkelig hjelp-funksjon mellom 0800-

1530 alle virkedager. Det er da to på vakt, en behandler

og en annen terapeut.

Formålet er å gi rask hjelp og vurderinger til ungdom

i krise. Denne type hjelp utløses stort sett ved

at en ungdom har uttalt selvmordsfare, eller ved at

omgivelsene er bekymret for selvmord. De aller fleste

vurderinger knyttes for tiden opp mot vurdering av

suicidalfare.''

Vil tro at det også er et slikt tilbud der dere bor? Vet ikke hvor i landet det er - men ring dem i alle fall.

[Gjest Har noen et verktøy??]

Nå har jeg ikke lest den forrige tråden om igjen - men dere har vært i kontakt med ABUP, ikke sant?

Prøv å finne ut om det finnes et akuttpsykiatrisk tilbud i kommunen deres. Her i Kristiansand er det noe som heter ambulante team, både for voksne og for barn (tror jeg, i alle fall for barn) som kan rykke ut i krisesituasjoner.

Ring dem igjen nå før kontortiden stenger, og hør om det er noe som kan gjøres akutt i dag.

Ja vi har vært i kontakt BUPA. De hadde tidligere et ambulant team som nå er nedlagt.

[Gjest prust]

Ja vi har vært i kontakt BUPA. De hadde tidligere et ambulant team som nå er nedlagt.

Akuttpsykiatrisk team for voksne i kommunen da? Men du bør kjappe deg med å ringe - de fleste stenger vel 15.30?

Hadde det skjedd en krise med mi jente i helga, så tror jeg at jeg faktisk hadde ringt den psykiateren vi har som behandler på ABUP, og spurt hva vi skulle gjøre.

[Gjest Psyk av alt]

Dere må kreve å få henne akuttinnlagt hvis dere mener det er så ille.

Dessverre kreves det ganske mye initiativ fra pårørende hvis man tror man trenger noe annet en å vente i kø.

[Andeby]

Huff, skulle veldig gjerne ønsket å hjelpe datteren deres. Jeg ville prøvd å ikke konfrontere henne med dette. Det hjelper ikke kjefte, eller å få henne til å virke dum som har slike tanker. Det eneste som kan hjelpe er å forstå henne, og trøste henne.