Kronisk angst??

[Gjest fastkjørt mann 26]

Hei! Jeg er en mann på 26 år som har vært sterkt plaget nå i 5 år sammenhengende, med angst og depresjoner.. Det hele startet for 5 år siden, da jeg ble sammen med ei jente.. Jeg utviklet kraftig angst for å miste henne, begynte å gå til psykolog og startet med cipralex 20mg.. Jeg fikk diagnosen avhengig personlighetsforstyrrelse, som et resultat av en ustabil barndom med en ustabil mor og mye flytting.. Jeg fikk etter hvert problemer i arbeidslivet, og flyttet sammen med kjæresten.. Jeg ble ekstremt klamrende og avhengig av henne, og fikk en konstant angst for å miste henne.. Etter hvert så måtte jeg også begynne på sovemedisiner, men situasjonen stabiliserte seg.. Jeg begynte på studier og tok et skritt om gangen.. Det var et helvete, men jeg greide det.. Slik pågikk det i flere år, med en konstant men stabil angst, og noen små tilbakevendene depresjoner.. Etter 4 år så gjorde hun det slutt, og hele verden raste sammen.. Angsten ble ekstremt kraftig og jeg gikk inn i en depresjon som til tider var alvorlig! Jeg hoppet rett over til ei ny dame, og angsten forverret seg.. Jeg var nære på å måtte legges inn på psykiatrisk akuttmottak, selv om jeg aldri hadde planer om selvmord.. Det ble slutt med den damen, og jeg hoppet rett over på ei ny dame.. Angsten begynte nok en gang å bygge seg opp og jeg valgte å avslutte og ta tak i mine grunnleggende problemer.. Nå har jeg vært damefri i 3-4 måneder.. jeg har gått i terapi i 5 år, gått på ssri i 5 år.. jeg er fysisk aktiv, tvinger meg selv til å være sosial.. avholdsmann.. oppsøker familie og venner, studerer og er i aktivitet.. psykolog behandlingen foregår gjennomsnittlig 1 ganger per uke.. jeg har vært gjennom all slags mulig behandling, fra visualisering til EMDR til kognitiv terapi.. ingenting hjelper!!! jeg har lammende angst og store søvnproblemer.. jeg spiser dårlig og raser ned i vekt.. jeg tenker på selvmord hele tiden, selv om jeg aldri planelegger å gjøre det.. jeg er konstant anspent, stresset, rastløs og jeg er helt utslitt etter 5 år med sammenhengende angst og kraftige påkjenninger, med kjærestebrudd, arbeidsoppsigelser og konflikter med min familie!!! jeg blir ikke bedre, jeg er fullstendig fastkjørt og kjenner ingen glede lenger!! etter 5 år med behandling av medisiner og terapi så føler jeg at jeg ikke kommer noen vei, og jeg begynner å miste håpet for fremtiden.. Jeg forstår ikke hvorfor Psykisk Helsevesen ikke skal greie å reparere dette?!?! Jeg vil så gjerne bli frisk og leve et normalt liv, og å fungere normalt i arbeidslivet.. Men angsten tapper meg for energi og lammer hele kroppen.. Jeg gråter veldig ofte og jeg scorer høyt på MADRS-skjema omkring depresjon.. Jeg føler meg helt død innvendig, og har gjort det nå i nesten 1,5 år.. Helt nummen i kroppen, konstant hjertebank.. slapper aldri av!! jeg har angst for angsten.. jeg vet ikke hvor mye lenger jeg greier å holde ut med dette... er jeg dømt til å leve resten av livet med denne angsten??? vil jeg noen gang bli frisk igjen??? Hva er prognosene?? etter 5 år med psykolog behandling og medikamentell behandling, og ingenting er bedre, så blir jeg livredd for om jeg aldri kommer til å bli bedre.. livredd for om jeg er ødelagt for resten av livet og må leve som et uføretrygda nervevrak.. fordi det kan jeg ikke leve med!! ingen vil gi meg et skikkelig svar på mine prognoser og jeg føler at Psykisk Helsevesen ikke strekker til i det hele tatt med å gjøre meg frisk!!! Jeg er lei av å høre at det går over, og at det kommer til å bli bedre.. For det er bare overfladisk trøst..Det er ingen tegn som tyder på at det blir bedre!!! Håper noen forstår seg på dette, og jeg er evig takknemlig for et informativt svar..