Hvordan forholde seg til dette?

[Gjest Fiamor]

Hei, jeg har en x som jeg har en datter på 5 sammen med og vi har femti prosent delt omsorg. Samarbeidet er så som så, siden jeg har problemer med hans væremåte prøver jeg ha minst mulig kontakt. Han er fornærmet på meg for at jeg ikke stoler på han når det gjelder å ta seg av vår datter. Men hun kommer hit med tegn på at han ikke greier det så bra. Hun lukter, har flekker på klærne og undertøy som er brukt i flere dager. barnehagen har ikke tatt det opp. Mulig de ikke

tenker over det fordi jeg alltid passer på at hun er ren og

ordentlig. Jeg synes det er flaut overfor barnehagen og lurer på

hvordan jeg skal forholde meg til det.

Synes dere jeg overdriver det ang hygiene? Jeg får bare en dårlig følelse, for det er bare dette jeg ser, og da tenker jeg på annet stell, får hun pusset tennene, har hun gode soverutiner, og får hun den omsorgen hun trenger. Selv sier hun ikke stort om hvordan hun har det der. Men hun er veldig knyttet til meg når vi er sammen, hun er avvisende overfor andre nær familie osv.

Håper noen kan gi meg råd angående disse bekymringene. Jeg vet at jeg har vanskelig med å være borte fra henne, vanskelig å gi slipp på ansvaret. Det hadde føltes bedre hvis jeg så at alt gikk så bra.

[Gjest Elextra]

''Men hun kommer hit med tegn på at han ikke greier det så bra. Hun lukter, har flekker på klærne og undertøy som er brukt i flere dager. barnehagen har ikke tatt det opp. Mulig de ikke tenker over det fordi jeg alltid passer på at hun er ren og ordentlig. Jeg synes det er flaut overfor barnehagen og lurer på hvordan jeg skal forholde meg til det.''

Ha du tatt det opp til ham? Det må vel være det første du gjør. Det finnes imidlertid viktigere sider av omsorg enn renslighet.

Min erfaring via vennektretsen etc. er at deling 50/50 fungerer bra om man kommuniserer godt og er enige om viktige valg, ellers ikke.

[Gjest Fiamor]

''Men hun kommer hit med tegn på at han ikke greier det så bra. Hun lukter, har flekker på klærne og undertøy som er brukt i flere dager. barnehagen har ikke tatt det opp. Mulig de ikke tenker over det fordi jeg alltid passer på at hun er ren og ordentlig. Jeg synes det er flaut overfor barnehagen og lurer på hvordan jeg skal forholde meg til det.''

Ha du tatt det opp til ham? Det må vel være det første du gjør. Det finnes imidlertid viktigere sider av omsorg enn renslighet.

Min erfaring via vennektretsen etc. er at deling 50/50 fungerer bra om man kommuniserer godt og er enige om viktige valg, ellers ikke.

Jenta vår sier det er vanskelig å flytte frem og tilbake, men ettersom hun bare er fem har ikke hennes mening noen betydning. Hvis det var opp til meg ville jeg gjerne hatt såkalt vanlig samvær.

Jeg har tatt opp ting tidligere men det er som sagt vanskelig å kritisere en som hisser seg opp. I begynnelsen var det problemer med dårlige søvnrutiner. Jeg har inntrykk at at han bare gjør som det passer han og unngår å fortelle meg at hun har vært sent oppe for fortsatt er hun ofte veldig trøtt når hun kommer derfra. Jeg har tatt opp andre tema som trass, sengevæting osv men slikt skjer aldri der. Altså er det ingen poeng i å prøve å samarbeide

[Elis31]

Jenta vår sier det er vanskelig å flytte frem og tilbake, men ettersom hun bare er fem har ikke hennes mening noen betydning. Hvis det var opp til meg ville jeg gjerne hatt såkalt vanlig samvær.

Jeg har tatt opp ting tidligere men det er som sagt vanskelig å kritisere en som hisser seg opp. I begynnelsen var det problemer med dårlige søvnrutiner. Jeg har inntrykk at at han bare gjør som det passer han og unngår å fortelle meg at hun har vært sent oppe for fortsatt er hun ofte veldig trøtt når hun kommer derfra. Jeg har tatt opp andre tema som trass, sengevæting osv men slikt skjer aldri der. Altså er det ingen poeng i å prøve å samarbeide

Du kan oppsøke familiekontoret både for å diskutere med dem alene. Eller du kan be om at han også inviteres for at dere må prate om samarbeid. Kanskje du kan spørre en av de voskne i barnehagen i fortrolighet om de har reagert på det?

Generelt tror jeg at man ikke kan bry seg for mye om ulike rutiner hos far og mor. Men er du alvorlig bekymret er det greit. Dette tror jeg uansett familiekontoret har god kunnskap i å skille på.

[Gjest Njet]

Sånn var det med min eks også. Barnet ble sendt i barnehagen og senere skolen med møkkete klær, var trøtt og upplagt, hadde belegg på tennene, lekser ble ikke fulgt opp, de hadde ikke faste måltider, og det varierte veldig hvor mye mat barnet fikk i løpet av en dag. De hadde sjelden middag, og barnet levde på potetgullrester og godteri han fant i skåler i helgene, fordi faren ikke stod opp før langt ut på dagen. Jeg kunne ringe klokka to, og da lå han fortsatt og sov, og barnet hadde ikke fått frokost eller tilsyn. Jeg fikk meldinger om at faren ofte lot barnet være helt alene hjemme om kvelden.

Det som fikk ham til å ta seg sammen var at jeg tok en alvorsprat med ham der jeg var veldig klar på at dette ikke var godt nok. Jeg spurte ham om han syntes han var en sånn pappa han selv ville hatt som barn, og jeg tok opp alle de tingene som ikke fungerte som de burde. Jeg sa til ham at det er slikt som dette de kaller omsorgssvikt, og at folk sender bekymringsmeldinger til barnevernet når de ser sånt. Og jeg sa at jeg syntes det var det riktige å gjøre, og jeg ville gjøre det selv hvis det ikke ble bedring snarest. Jeg tror det med barnevernet ble en vekker for ham, for han skjerpet seg etter det. Jeg tror ikke ha så det selv, for han ser ikke på seg selv som "en sånn". Han har bare forakt til overs for folk som ikke tar godt nok vare på barna sine, men han så ikke at han selv gjorde en særs dårlig jobb som far.

Du må ikke gi deg. Legg tilside dine følelser angående faren og konsentrer deg om barnets ve og vel, og mas til han hører. Skrem ham hvis det ikke hjelper.

Jeg skal ikke påstå at alt er perfekt nå heller, men jeg er ikke lenger redd for å sende barnet til faren.