Grine eller dope seg?

[Gjest HHP58]

Hei,det er menneskevraket enda en gang! Vi menn er beryktet for å enten mange følelser eller aldri å kunne vise dem.Men det er bare i all offentlighet.Vet ikke om jeg har svaret men det funker for meg.Når følelsene tar overhånd,sipper jeg som ei "lita jente".Synes det er deilig,og er ikke flau for å inrømme det.

Føler vel at det har noe med å bli voksen å gjøre,og det med å la seg rive med når noen lider eller man blir rørt.Spesielt dyr som viser dyp hengivenhet,kjærlighet og intelligens som filmen "Hatchiko a dog story" fra 2009 med Richard Gere og Joan Allen fikk tårene til å trille i halve filmen.

Hvis man får sove og ikke har noen indikasjon på sin psykiske tilstand generelt,bør man vel ikke dope seg ned mer enn strengt tatt nødvendig"? Å gå rundt med "hodet full av bomull" er ikke noe stas.

På gode dager føler jeg meg såpass oppegående at jeg kan tilføre dol mer enn jeg "tar ut"

Skulle ikke ha åpna hjertedøre på full galv i går! Det ble sikkert ett sjokk for mange.Vi har alle opplevd vonde ting og vi går alle gjennom livet med sår på sjelen.Men for å kunne elske andre må man jo godta seg selv selv om det å elske seg selv er en lang og tung prossess.

"Du skal elske din neste som deg selv" Betyr ikke at du skal hate din neste om du hater deg selv.Det betyr at man er verdt like mye som andre og at alle mennesker trenger kjærlighet om vi inser det eller ei.

Jeg er ikke klar for det i 2012,men kanskje neste år?

20 mg cipramil måtte det bli siden jeg er tom for zoloft (100 mg)

Det er nok til at jeg ikke får vondt i hodet,men ikke mer enn at jeg kan sippe i 5 min om jeg trenger det.