Evig uflaks eller noe med personligheten?

[Gjest smik]

Er det mulig å være uheldig gjennom hele livet, eller er det noe som er galt ?

En på nærmere femti som har mistet nesten alle jobber han har hatt livet på grunn av dårlige ledere, baksnakking og uheldige episoder han ikke hadde skyld i, eller har sagt opp selv på grunn av det samme, og som har gått på trygd i lange og mange perioder. En som kun har møtt kvinner som brøt ham ned og utnyttet ham. En som aldri har fått sin sjanse til gjennombrudd med talentet sitt fordi de som kan slippe ham fram er mye mindre begavet og ikke i stand til å se hvor mye bedre han er. Utallige prosjekter han har hatt på gang har mislyktes fordi han ikke fikk den støtten han trengte fra de rundt ham, det har aldri noe med han selv å gjøre. Når det gjelder dette er jeg i tvil, for jeg synes han har vist lite egeninnsats og likevel trodd at det skulle gå.

Jeg kan ikke ta med alle eksempler her, men det virker som han har hatt uflaks over hele linja, i alle mulige sammenhenger. Jeg har aldri hørt ham ta selvkritikk på noe, selv når jeg har ment at han har all grunn til det. Han er en vennlig og høflig mann, men nå begynner jeg å miste trua. Det virker nesten for utrolig til at det skal være sant.

Mennesker med slik personlighet, er de syke? Hva er det i så fall med dem?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er ikke uflaks.

Dette er overveiende sannsynlig en personlighetsforstyrrelse.

[Gjest prust]

Jeg kjenner og en slik kar. Han er litt yngre, men det går alltid noe galt med ham. Enten er det nedskjæringer på jobben like etter han har begynt, eller han blir skadet i kollisjoner eller fall eller diverse andre ting slik at han ikke kan jobbe på en stund. Han drev selvstendig en periode, men rotet til økonomien, og "måtte betale en masse i restskatt", og har alltid dårlig råd. Det skjer som regel noe dramatisk med ham minst to ganger i året - enten økonomisk eller med helsa.

Han har derimot en samboer som han har hatt i over ti år. Hun må være verdens mest tålmodige kvinne!

[Gjest smik]

Dette er ikke uflaks.

Dette er overveiende sannsynlig en personlighetsforstyrrelse.

Da er det vel ikke særlig håp om bedring ettersom han ikke er i stand til å se at det er noe galt med måten han tenker og handler? Man må vel være svært motivert for å bli frisk fra personlighetsforstyrrelser?

[Gjest smik]

Jeg kjenner og en slik kar. Han er litt yngre, men det går alltid noe galt med ham. Enten er det nedskjæringer på jobben like etter han har begynt, eller han blir skadet i kollisjoner eller fall eller diverse andre ting slik at han ikke kan jobbe på en stund. Han drev selvstendig en periode, men rotet til økonomien, og "måtte betale en masse i restskatt", og har alltid dårlig råd. Det skjer som regel noe dramatisk med ham minst to ganger i året - enten økonomisk eller med helsa.

Han har derimot en samboer som han har hatt i over ti år. Hun må være verdens mest tålmodige kvinne!

Noen av disse tingene kan vel skyldes ren uflaks, men man blir skeptisk når nesten alt går galt i år etter år. Ofte kan man se et mønster, og når man først ser det er det nesten ikke til å tro at de ikke selv ser at det er de selv som starter bevegelsen som får dominobrikkene til å falle.

[Gjest prust]

Noen av disse tingene kan vel skyldes ren uflaks, men man blir skeptisk når nesten alt går galt i år etter år. Ofte kan man se et mønster, og når man først ser det er det nesten ikke til å tro at de ikke selv ser at det er de selv som starter bevegelsen som får dominobrikkene til å falle.

Sånn tenker jeg også. Han har en spesiell hobby, som han i 20 år har hatt en drøm om å drive med på fulltidsbasis og tjene store penger på. Enorme kostnader har det vært i forhold til dette, og minimale inntekter, samt flere stygge uhell/skader.

Jeg blir oppgitt over at han ikke legger hobbien på hylla eller har den bare som hobby og heller får seg en vanlig jobb med sikker inntekt.

Da han hadde eget firma, skyldte han penger til flere, og satte ikke av skattepenger og mva, slik at når det skulle innbetales, kunne han ikke det - og det ble et sabla rot i tida etterpå for å betale inn og rydde opp. Første betingelse når en driver for seg selv er da å ha orden på økonomien?

Og mannen min synes synd på ham, og har lyst til å hjelpe ham økonomisk. Jeg mener helt klart at dette kan ikke vi ta ansvar for, og låner vi ham penger, vet vi at vi ikke får dem tilbake. Kynisk, men jeg mener at han må ta vare på seg selv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da er det vel ikke særlig håp om bedring ettersom han ikke er i stand til å se at det er noe galt med måten han tenker og handler? Man må vel være svært motivert for å bli frisk fra personlighetsforstyrrelser?

Intet endrer seg om en ikke selv går aktivt inn for det. I dette tilfellet må han jo også se sin rolle i det hele.

[Gjest smik]

Intet endrer seg om en ikke selv går aktivt inn for det. I dette tilfellet må han jo også se sin rolle i det hele.

Ok, takk. Da tror jeg vi bare må leve med ham som han er, og bli flinkere til å sette grenser. Han går i forsvar og blir aggressiv selv av den mildeste formen for kritikk, så han er neppe verken villig eller i stand til å jobbe med seg selv.

[Gjest smik]

Sånn tenker jeg også. Han har en spesiell hobby, som han i 20 år har hatt en drøm om å drive med på fulltidsbasis og tjene store penger på. Enorme kostnader har det vært i forhold til dette, og minimale inntekter, samt flere stygge uhell/skader.

Jeg blir oppgitt over at han ikke legger hobbien på hylla eller har den bare som hobby og heller får seg en vanlig jobb med sikker inntekt.

Da han hadde eget firma, skyldte han penger til flere, og satte ikke av skattepenger og mva, slik at når det skulle innbetales, kunne han ikke det - og det ble et sabla rot i tida etterpå for å betale inn og rydde opp. Første betingelse når en driver for seg selv er da å ha orden på økonomien?

Og mannen min synes synd på ham, og har lyst til å hjelpe ham økonomisk. Jeg mener helt klart at dette kan ikke vi ta ansvar for, og låner vi ham penger, vet vi at vi ikke får dem tilbake. Kynisk, men jeg mener at han må ta vare på seg selv.

Godt at du er i stand til å holde hodet kaldt her! Slike typer har ofte mye sjarm og en evne til å få folk til å føle med dem. Dette økonomiske rotet holder "vår" uflaksmann på med også. Han låner av alle, og det er relativt store summer det er snakk om. Jeg kan ikke se at han noen gang vil få betalt tilbake alt han skylder, men merkelig nok fortsetter folk å hjelpe.

[Mandolaika]

Jeg vet om et par slike personer, det er aldri deres egen feil når noe skjer, det er alltid andre, i følge dem selv. Da tenker jeg at det er noe ved dem selv som gjør at de alltid havner oppi sånne situasjoner.

[Gjest prust]

Godt at du er i stand til å holde hodet kaldt her! Slike typer har ofte mye sjarm og en evne til å få folk til å føle med dem. Dette økonomiske rotet holder "vår" uflaksmann på med også. Han låner av alle, og det er relativt store summer det er snakk om. Jeg kan ikke se at han noen gang vil få betalt tilbake alt han skylder, men merkelig nok fortsetter folk å hjelpe.

''Jeg kan ikke se at han noen gang vil få betalt tilbake alt han skylder, men merkelig nok fortsetter folk å hjelpe.

''

Uff - for et par år siden, så hadde han vi kjenner blitt nødt til å selge bilen sin for å betale ned gjeld. Da leide han bil, tror han betalte 2000 kr uka. Han måtte ha bil for å komme til jobben, og uten bil, ingen jobb, og ingen inntekter.

Da gikk mannen min til det skrittet å kjøpe en bil til ham! Riktignok en gammel haug av en bil, men han betalte jo noen tusen for den. Den ble stående hos oss i et par månedeer, fordi mannen min hadde planlagt å kjøre den til kameraten, som bor 35 mil fra oss. jeg ble ganske oppgitt, men synes jo samtidig at det er et fint trekk av mannen min å ville hjelpe kameraten. Etter en stund fikk mannen min tenkt seg litt mer om, og fant ut at det ikke var riktig å gjøre dette (han hadde ikke sagt noe til kameraten om bilen). Og han solgte den igjen, tror han fikk samme pris.

Nei - det skal mye til for at en skal hjelpe folk som roter til økonomien på den måten. Da måtte de evt være villige til å rydde helt opp og ikke bruke penger de ikke har.

[Mandolaika]

''Jeg kan ikke se at han noen gang vil få betalt tilbake alt han skylder, men merkelig nok fortsetter folk å hjelpe.

''

Uff - for et par år siden, så hadde han vi kjenner blitt nødt til å selge bilen sin for å betale ned gjeld. Da leide han bil, tror han betalte 2000 kr uka. Han måtte ha bil for å komme til jobben, og uten bil, ingen jobb, og ingen inntekter.

Da gikk mannen min til det skrittet å kjøpe en bil til ham! Riktignok en gammel haug av en bil, men han betalte jo noen tusen for den. Den ble stående hos oss i et par månedeer, fordi mannen min hadde planlagt å kjøre den til kameraten, som bor 35 mil fra oss. jeg ble ganske oppgitt, men synes jo samtidig at det er et fint trekk av mannen min å ville hjelpe kameraten. Etter en stund fikk mannen min tenkt seg litt mer om, og fant ut at det ikke var riktig å gjøre dette (han hadde ikke sagt noe til kameraten om bilen). Og han solgte den igjen, tror han fikk samme pris.

Nei - det skal mye til for at en skal hjelpe folk som roter til økonomien på den måten. Da måtte de evt være villige til å rydde helt opp og ikke bruke penger de ikke har.

Snilt av mannen din, men er nok litt misforstått måte å hjelpe på også. Av og til hjelper man jo personen bare videre i å fortsette med rotet sitt. Virkelig hjelp ville kanskje være å sette hardt mot hardt å få den personen det gjelder til å HANDLE selv.

[Gjest Pilka]

Dette er ikke uflaks.

Dette er overveiende sannsynlig en personlighetsforstyrrelse.

Hvor går grensen for uflaks eller personlighetsforstyrrelse?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvor går grensen for uflaks eller personlighetsforstyrrelse?

Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Det er derfor en trenger spesialister :-)

[Gjest Kayia]

Ok, takk. Da tror jeg vi bare må leve med ham som han er, og bli flinkere til å sette grenser. Han går i forsvar og blir aggressiv selv av den mildeste formen for kritikk, så han er neppe verken villig eller i stand til å jobbe med seg selv.

''Han går i forsvar og blir aggressiv selv av den mildeste formen for kritikk, så han er neppe verken villig eller i stand til å jobbe med seg selv'' Her serverer du selv (deler av) svaret på spørsmålet ditt