En forunderlig bok

[Madelenemie]

Hei!

En sånn bok har jeg lånt, den er full av forunderligheter, og jeg sitter og leser fra side til side uten å nesten klare å begripe at disse pasienthistoriene er virkelige, men det er de!

Det er altså mennesker, som enten har en pf, eller er deprimerte eller har borderline pf osv... som "snakker" den handler om kognitive teknikker, og de i seg selv, får meg i blant til å lage sjokkerte øyne. Et spørsmål er feks, "hvordan tror du dine venner ville tolket denne hendelsen?" Jeg er glad jeg slipper slike spørsmål, for hva andre mener om ting, vet jeg ingenting om hvis de ikke har formidlet dette med ord. Skulle jeg sitte å gjette?

Det kunne det jo blitt sciene fiction av.

(jeg tolket en novelle av Vesaas til en slik sciene fiction historie, at jeg uten en så nådig norsklærer aldri hadde fått 6, hun hjalp meg på rett spor, etter sjokkert ha hørt hva jeg mente Vesaas skrev om)

Konklusjonen min er nå denne:

Jeg skal jammen ikke klage som "bare" har asperger syndrom, ja for disse menneskene vil jeg si har som fellesnevner at de er mistroiske, mistenksomme, og da kan det jo bli forviklinger. Hvis terapauten sier en ting og pasienten ikke tror på det som blir sagt eller tolker "tegn" som at terapauten hater dem osv....

??

Det er egentlig trist, det er vanskelig for meg å tro at noen er så mistenksomme, men hvis de er det, må de ha det man kaller et stort lidelsestrykk. Hvis man går ute på gaten og tenker at andre ser ned på en osv.... jeg skjønner nå hvorfor min psykiater en gang sa, "næsj, du har da vel ikke lite selvtillit", jeg ble forundret og spurte om jeg satt og skrøt på hennes kontor, og hun sa "nei" resten husker jeg ikke. Men jeg husker at jeg ble forundret for siden jeg ikke har en tittel, er det vanskeligere for meg å presentere meg. (håper dere forstår)

[Gjest Psyk av alt]

Ja, det er ikke bare, bare å ha en pf. Og spesielt en av de alvorlige. Har hatt det selv.

Kan være greit for alle og enhver å innimellom få satt ting i perspektiv :-)

[Madelenemie]

Ja, det er ikke bare, bare å ha en pf. Og spesielt en av de alvorlige. Har hatt det selv.

Kan være greit for alle og enhver å innimellom få satt ting i perspektiv :-)

Hei!

disse heter unnvikende, emosjonelt ustabil, osv... det er mange nevnt, kvinnen i boken banner inne på sin terapauts kontor, og mener psykiateren/psykologen hater henne, og det helt uten grunn. Til dette stiller psykiateren et motspørsmål, "hva får deg til å tenke det?"

Jeg ville bedt vedkommende forlate mitt kontor før han eller henne forholdt seg til det som ble sagt og sluttet med fantasier.

Men jeg ville heller ikke vært noen god terapaut, men jeg kunne jo tatt meg av de som hører og ikke fantaserer/forvrenger/ og grenser til paranoide.

Jeg tar med boken til min psykiater 11 april, da jeg lurer på hva hun mener og om hun har vært i slike situasjoner, der mennesker som ikke er psykotiske, oppfører seg som de er det.

Jeg er sjokkert over hva andre mistenker andre for uten grunn.

Det var bra du ble frisk, hyggelig for deg, jeg kjenner ikke til prognosen ved pf, trodde den var dårlig, men sikkert avhengig av hvem man spør og mange andre faktorer.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

disse heter unnvikende, emosjonelt ustabil, osv... det er mange nevnt, kvinnen i boken banner inne på sin terapauts kontor, og mener psykiateren/psykologen hater henne, og det helt uten grunn. Til dette stiller psykiateren et motspørsmål, "hva får deg til å tenke det?"

Jeg ville bedt vedkommende forlate mitt kontor før han eller henne forholdt seg til det som ble sagt og sluttet med fantasier.

Men jeg ville heller ikke vært noen god terapaut, men jeg kunne jo tatt meg av de som hører og ikke fantaserer/forvrenger/ og grenser til paranoide.

Jeg tar med boken til min psykiater 11 april, da jeg lurer på hva hun mener og om hun har vært i slike situasjoner, der mennesker som ikke er psykotiske, oppfører seg som de er det.

Jeg er sjokkert over hva andre mistenker andre for uten grunn.

Det var bra du ble frisk, hyggelig for deg, jeg kjenner ikke til prognosen ved pf, trodde den var dårlig, men sikkert avhengig av hvem man spør og mange andre faktorer.

Står det noe i boken om hvorfor de utvikler en emosjonelt uatabil pf?

Hvis du hadde forstått hvorfor tror jeg ikke du hadde forundret deg over adferden til denne typen psyke.

Det krever hard jobbing for å komme seg ut av en pf, spes eupf, men det er ikke umulig. Jeg har brukt 8 år i terapi, lange perioder 3 gng pr uke.

[Madelenemie]

Står det noe i boken om hvorfor de utvikler en emosjonelt uatabil pf?

Hvis du hadde forstått hvorfor tror jeg ikke du hadde forundret deg over adferden til denne typen psyke.

Det krever hard jobbing for å komme seg ut av en pf, spes eupf, men det er ikke umulig. Jeg har brukt 8 år i terapi, lange perioder 3 gng pr uke.

Hei!

Oi gikk du så ofte.

Vel ja det stod det også ja, jeg hang meg bare veldig opp i språkbruken her, mengelen på høflighet og forlkeskikk.

Det stod at felles for alle de undersøkte pf lå det svært mye felles, noe som overrasket forfatteren av boken.

Om jeg husker riktig stod det en del om tidligere opplevd svik, omsorgsvikt, nei husker ikke nå, ordene brukt, men det var altså en forklaring på hvorfor de ble slik, men selv det er vanskelig for meg å skjønne. Jeg hoppet derfor rett til samtalene og de forbauset meg mildt sagt.

Og også spørsmålene stilt til dem, de bærer preg av at man skal gjette hva andre tenker, men jeg leser nå, så jeg kan skrive det når jeg leser det igjen. Skrevet av Torkil Berge.

Jeg er glad for å lese at du har jobbet deg ut av slike vrangforestillinger, jeg skjønner jo at det er ubehagelig.

Jeg mener dette er langt verre en å ha asperger syndrom.

Jeg bare skjønner ikke hvorfor de tenker at andre ser ned på dem osv....

[Madelenemie]

Står det noe i boken om hvorfor de utvikler en emosjonelt uatabil pf?

Hvis du hadde forstått hvorfor tror jeg ikke du hadde forundret deg over adferden til denne typen psyke.

Det krever hard jobbing for å komme seg ut av en pf, spes eupf, men det er ikke umulig. Jeg har brukt 8 år i terapi, lange perioder 3 gng pr uke.

Hei!

" sitat: Alle de intervjuede hadde fått diagnosen borderline pf. Miller forventet at intervjuene ville vise få felles temaer og stort sprik. Men der tok hun feil, det var mange likhetspunkter både i livshirstoriene og hvordan vanskene ble opplevd. Dette fikk Miller til å lure på om hun ikke ville få liknende svar fra mange andre som sliter med personlighetsmessige forankrede livsproblemer, uavhengig av diagnose. Hun beskriver 3 gjennomgående opplevelser i livshistoriene; fremmedgjøring, mindre verd og fortvilelse"

Også mye mer om det...

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Oi gikk du så ofte.

Vel ja det stod det også ja, jeg hang meg bare veldig opp i språkbruken her, mengelen på høflighet og forlkeskikk.

Det stod at felles for alle de undersøkte pf lå det svært mye felles, noe som overrasket forfatteren av boken.

Om jeg husker riktig stod det en del om tidligere opplevd svik, omsorgsvikt, nei husker ikke nå, ordene brukt, men det var altså en forklaring på hvorfor de ble slik, men selv det er vanskelig for meg å skjønne. Jeg hoppet derfor rett til samtalene og de forbauset meg mildt sagt.

Og også spørsmålene stilt til dem, de bærer preg av at man skal gjette hva andre tenker, men jeg leser nå, så jeg kan skrive det når jeg leser det igjen. Skrevet av Torkil Berge.

Jeg er glad for å lese at du har jobbet deg ut av slike vrangforestillinger, jeg skjønner jo at det er ubehagelig.

Jeg mener dette er langt verre en å ha asperger syndrom.

Jeg bare skjønner ikke hvorfor de tenker at andre ser ned på dem osv....

Du bør nok ikke kalle det uhøflighet og mangel på folkeskikk.

Dette er desperate mennesker, som har det svært vanskelig.Det skal også, i en terapi, være rom for frustrasjon.

Jeg har i mitt tidligere arbeid jobbet med mennesker i krise og desperasjon. Folk reagerer forskjellig, men som en profesjonell i slikt arbeid har jeg måttet tåle mye, man blir anklaget og skreket til, bl.a. Og storparten av disse menneskene er vanlige, "friske" mennesker helt uten diagnoser.

Jeg ville aldri kalt disse menneskene uhøflige og med mangel på folkeskikk.

Håper du forstår hva jeg mener og at dette belyser saken på en annen måte for deg.

[Madelenemie]

Du bør nok ikke kalle det uhøflighet og mangel på folkeskikk.

Dette er desperate mennesker, som har det svært vanskelig.Det skal også, i en terapi, være rom for frustrasjon.

Jeg har i mitt tidligere arbeid jobbet med mennesker i krise og desperasjon. Folk reagerer forskjellig, men som en profesjonell i slikt arbeid har jeg måttet tåle mye, man blir anklaget og skreket til, bl.a. Og storparten av disse menneskene er vanlige, "friske" mennesker helt uten diagnoser.

Jeg ville aldri kalt disse menneskene uhøflige og med mangel på folkeskikk.

Håper du forstår hva jeg mener og at dette belyser saken på en annen måte for deg.

Hei!

Ja jeg forstår det ikke,

kansje en gang, jeg hadde taklet det dårlig hvis noen skrek meg i ansiktet eller bannet til meg, jeg lukker da egentlig ørene og lukker øynene i påvente av at personen skal ta seg sammen.

Jeg forstår det ikke, i vertfall ikke når dette gjøres mot de som skal hjelpe en. Men jeg forstår visse ting begrenset og annerledes.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Ja jeg forstår det ikke,

kansje en gang, jeg hadde taklet det dårlig hvis noen skrek meg i ansiktet eller bannet til meg, jeg lukker da egentlig ørene og lukker øynene i påvente av at personen skal ta seg sammen.

Jeg forstår det ikke, i vertfall ikke når dette gjøres mot de som skal hjelpe en. Men jeg forstår visse ting begrenset og annerledes.

Så du skjønte ikke det jeg skrev eller skjønner du det litt?

[Madelenemie]

Så du skjønte ikke det jeg skrev eller skjønner du det litt?

Hei!

Jeg skjønner at det er mennesker som har hatt det vondt og at de derfor er sinte/mistenksomme på mennesker rundt seg (kanskje?)

Men jeg skjønner ikke hvorfor de skal snakke nedsettende og sint til sin terapaut, og mistenke denne for å ikke ville en det beste. (det er vanskelig for meg å forstå)

Det forstår jeg ikke, beklager.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Jeg skjønner at det er mennesker som har hatt det vondt og at de derfor er sinte/mistenksomme på mennesker rundt seg (kanskje?)

Men jeg skjønner ikke hvorfor de skal snakke nedsettende og sint til sin terapaut, og mistenke denne for å ikke ville en det beste. (det er vanskelig for meg å forstå)

Det forstår jeg ikke, beklager.

Nei, jeg klarer ikke å forklare deg det slik at du forstår.

[Bookworm]

Hei!

Jeg skjønner at det er mennesker som har hatt det vondt og at de derfor er sinte/mistenksomme på mennesker rundt seg (kanskje?)

Men jeg skjønner ikke hvorfor de skal snakke nedsettende og sint til sin terapaut, og mistenke denne for å ikke ville en det beste. (det er vanskelig for meg å forstå)

Det forstår jeg ikke, beklager.

Det du snakker om her, er SYKE mennesker - du snakker som om dette er en oppførsel de bestemmer seg for å ha! Jeg blir stadig like sjokkert over hvor lite du faktisk skjønner, men så husker jeg at du også har en diagnose...

[Madelenemie]

Det du snakker om her, er SYKE mennesker - du snakker som om dette er en oppførsel de bestemmer seg for å ha! Jeg blir stadig like sjokkert over hvor lite du faktisk skjønner, men så husker jeg at du også har en diagnose...

Hei!

Ja jeg forstår det ikke, jeg skriver jo det.

For det er mennesker som jobber og lever normale liv utad, som oppfører seg slik, de er ikke psykotiske eller szisofrene osv....

Det er jo derfor jeg skriver at det er forunderlig, for det er forunderlig for meg, og jeg skal spørre min psykiater om hun har opplevd slikt fra såpass friske mennesker, for emosjonelt ustabil pf trodde jeg feks var mindre alvorlig enn asperger syndrom, men det jeg ville frem til er at det er mye verre, hvis man ikke klarer å oppføre seg etter de vanlige og foreskrevne regler for høflighet ute i samfunnet. Så må man ha et stort lidelsestrykk, og jeg viste ikke at pf var så gjennomgripende som jeg nå mener at de er.

[Madelenemie]

Det du snakker om her, er SYKE mennesker - du snakker som om dette er en oppførsel de bestemmer seg for å ha! Jeg blir stadig like sjokkert over hvor lite du faktisk skjønner, men så husker jeg at du også har en diagnose...

Hei!

Ja og hvis du leste mer av det jeg skrev så mener jeg altså at disse menneskene til min overraskelse har større lidelsestrykk i sine liv enn meg. Siden de gjør seg så mange tanker/fantasier om hva andre mener om dem basert på gjetninger og grunnløse påfunn.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Ja jeg forstår det ikke, jeg skriver jo det.

For det er mennesker som jobber og lever normale liv utad, som oppfører seg slik, de er ikke psykotiske eller szisofrene osv....

Det er jo derfor jeg skriver at det er forunderlig, for det er forunderlig for meg, og jeg skal spørre min psykiater om hun har opplevd slikt fra såpass friske mennesker, for emosjonelt ustabil pf trodde jeg feks var mindre alvorlig enn asperger syndrom, men det jeg ville frem til er at det er mye verre, hvis man ikke klarer å oppføre seg etter de vanlige og foreskrevne regler for høflighet ute i samfunnet. Så må man ha et stort lidelsestrykk, og jeg viste ikke at pf var så gjennomgripende som jeg nå mener at de er.

Det er vanskelig å forstå hva du egentlig mener. Du skriver at du skal spørre psykiateren din om hun har opplevd dette fra såpass friske mennesker, samtidig skriver du at du nå forstår at disse menneskene har et stort lidelsestrykk.

Eupf er en alvorlig sykdom.

Hvorfor har du behov for å spørre om psykiateren din har opplevd å ha personer med eupf i behandling? Bare lurer.

[Madelenemie]

Det er vanskelig å forstå hva du egentlig mener. Du skriver at du skal spørre psykiateren din om hun har opplevd dette fra såpass friske mennesker, samtidig skriver du at du nå forstår at disse menneskene har et stort lidelsestrykk.

Eupf er en alvorlig sykdom.

Hvorfor har du behov for å spørre om psykiateren din har opplevd å ha personer med eupf i behandling? Bare lurer.

Hei!

Fordi jeg lurer på om kasusene presentert i boken er spesielle eller representative, jeg tror de er kanskje litt ekstreme.

Fordi jeg er nysjerrig på mennesker for tiden og spør min psykiater mye om mennesker.

Også fordi hun for ikke lenge siden sa dette "du skal kun ha kontakt med stabile mennesker, slike som din venninne og din mann, andre gir deg uro" Ja jeg får tanker og lurer på mer, fordi det er noe jeg ikke forstår og jeg liker å forstå ting.

dessuten trodde jeg før asperger syndrom var så ille, men jeg begynner nå å revurdere det, det er enklere på mange måter, jeg har slett ikke veldig lav selvtillit, jeg slipper mistanke og forholder meg mer til det som blir sagt, det gjør mye enklere.

Og gir meg den nye tanke av at det er jo slett ikke så verst når jeg "bare" har asperger syndrom. Min psykiater har sagt noe lignende til meg inni mellom, men jeg har ikke skjønt det for jeg trodde dette var noe av det verste på sett og vis, jeg ivret en stund for at jeg ville ha noe som var mer kurerbart, men alt ble avfeid, da det vistnok er så tydelig dette syndromet i meg.

Men ja jeg mener har man det slik som disse menneskene så har man det ikke særlig bra, og flere av dem skriver at de vil ikke at noen skal ha det som dem og at de stadig har dødstanker.

Da har jeg det både enklere og lettere og det var en ny tanke på sett og vis.

[Madelenemie]

Det er vanskelig å forstå hva du egentlig mener. Du skriver at du skal spørre psykiateren din om hun har opplevd dette fra såpass friske mennesker, samtidig skriver du at du nå forstår at disse menneskene har et stort lidelsestrykk.

Eupf er en alvorlig sykdom.

Hvorfor har du behov for å spørre om psykiateren din har opplevd å ha personer med eupf i behandling? Bare lurer.

Hei!

Jeg viste ikke at det var så alvorlig eupf.

Det skjønner jeg nå, håper du forstod det.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Jeg viste ikke at det var så alvorlig eupf.

Det skjønner jeg nå, håper du forstod det.

Det forstår jeg nå :-)

[Kalevaala]

Det du snakker om her, er SYKE mennesker - du snakker som om dette er en oppførsel de bestemmer seg for å ha! Jeg blir stadig like sjokkert over hvor lite du faktisk skjønner, men så husker jeg at du også har en diagnose...

''Jeg blir stadig like sjokkert over hvor lite du faktisk skjønner, men så husker jeg at du også har en diagnose...''

Jeg blir så overrasket når noen blir sjokkert over at en med Asperger syndrom forteller ting som viser at vedkommende ser verden fra en annen vinkel.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Fordi jeg lurer på om kasusene presentert i boken er spesielle eller representative, jeg tror de er kanskje litt ekstreme.

Fordi jeg er nysjerrig på mennesker for tiden og spør min psykiater mye om mennesker.

Også fordi hun for ikke lenge siden sa dette "du skal kun ha kontakt med stabile mennesker, slike som din venninne og din mann, andre gir deg uro" Ja jeg får tanker og lurer på mer, fordi det er noe jeg ikke forstår og jeg liker å forstå ting.

dessuten trodde jeg før asperger syndrom var så ille, men jeg begynner nå å revurdere det, det er enklere på mange måter, jeg har slett ikke veldig lav selvtillit, jeg slipper mistanke og forholder meg mer til det som blir sagt, det gjør mye enklere.

Og gir meg den nye tanke av at det er jo slett ikke så verst når jeg "bare" har asperger syndrom. Min psykiater har sagt noe lignende til meg inni mellom, men jeg har ikke skjønt det for jeg trodde dette var noe av det verste på sett og vis, jeg ivret en stund for at jeg ville ha noe som var mer kurerbart, men alt ble avfeid, da det vistnok er så tydelig dette syndromet i meg.

Men ja jeg mener har man det slik som disse menneskene så har man det ikke særlig bra, og flere av dem skriver at de vil ikke at noen skal ha det som dem og at de stadig har dødstanker.

Da har jeg det både enklere og lettere og det var en ny tanke på sett og vis.

Det er bra at du har forsonet deg med diagnosen din og at du ikke lenger oppfatter den som altoppslukende ille.

Jeg har som sagt hatt eupf diagnosen, men har aldri skreket eller oppført meg nedlatende ovenfor min behandler.

Men det er mulig jeg ikke var et helt klassisk eupf tilfelle, psykologen sa jeg var en enkel pasient, pga selvinnsikt og vilje og evne til å jobbe med meg selv.