Barn uten navn

[Gjest prust]

Det er ikke lenge siden det var ei som skrev inn her om navneproblemer.

Hun ville at de sammen skulle finne et navn, han hadde bestemt et navn. Navnet var familiens odelsgutt navn som hadde blitt brukt i generasjoner. Hun hadde fått han til å skrive 10 navn på en lapp det samme hadde hun. Hans lapp bestod av de samme navnet 10 ganger. Hun synes navnet er stygt selv om mange på DOL syntes hun var vanskelig da hun ikke ville ha dette flotte trauste navnet.

Vi valgte et slektsnavn fra min manns slekt på vårt eldste barn. Han hadde snakket om det navnet før vi i det hele tatt hadde bestemt oss for å prøve å få barn, og ønsket veldig å bruke det navnet. Mitt forhold til det navnet var at dette var et gammelmannsnavn, at ingen små gutter het det, og jeg likte det ikke særlig godt den første tiden når han snakket om det navnet.

Men i løpet av svangerskapet ble jeg mer vant til navnet, og da gutten ble født, var jeg helt komfortabel med det, og synes navnet er fint :-)

Men hadde jeg bestemt helt alene, hadde jeg helt sikkert valgt et annet navn - men det er jo ikke noe å tenke på.

Poenget mitt er at det går an å venne seg til et navn og faktisk begynne å like det, selg om en i utgangspunktet ikke synes særlig om det. Men da må en selvsagt erkjenne at det navnet betyr mye for ektefellen - og at en ønsker at ektefellen skal få ønsket sitt oppfylt mht navn.