Ang kjærlighet i terapi

[Madelenemie]

Hei!

Da det virker litt tabubelagt å snakke om kjærlighet i terapirelasjonen, så fant jeg tall som bør være en vekker for mange om at gjensidig kjærlighet og forelskelse kan oppstå i terapi.

Jeg ble sett på som rar fordi jeg elsker min psykiater, det husker jeg noen reagerte på inntil de skjønte at det gjaldt en kvinne, men det er for meg underordnet hadde jeg hatt en mannlig psykiater kunne jeg kanskje elsket han like høyt. Hadde jeg ikke vært gift ville jeg hatt sex med han også, under forutsetning av at forholdet var seriøt og ikke basert kun på følelser.

I Danmark har 10 % av psykiatere hatt sex med pasienter, det er et ganske høyt tall, men sier kanskje litt om at man også tørr å innse visse forhold som oppstår i terapi, og hvor nær man kommer følelsesmessig.

''Ifølge lederen for det etiske utvalget, Hans Buhl, har 10 % av den danske psykiaterstanden har hatt sex med pasienter, mens tallet for leger generelt er 5 %. Statens helsetilsyn bekrefter at dette også er et problem i Norge til tross for klare regler.''

http://tidsskriftet.no/article/1024080

Jeg vet også om en dame med asperger syndrom som giftet seg med sin psykiater, i utlandet, de er lykkelige, og følelsene handlet ikke om utnytting, men gjensidig kjærlighet.

Jeg ønsket jo at min psykiater var min mor, og siden hun har lovet meg aldri å bli borte for meg føler jeg meg trygg, men da har vi jo en nær relasjon.

[XbellaX]

''I Danmark har 10 % av psykiatere hatt sex med pasienter, det er et ganske høyt tall, men sier kanskje litt om at man også tørr å innse visse forhold som oppstår i terapi, og hvor nær man kommer følelsesmessig.''

Det er et virkelig et skremmende høyt tall. Jeg stiller meg litt undrende til hvor nær man egentlig kommer en annen i terapi, i mine øyne er det en enveiskjøring uten like, slik det selvsagt også skal være. Med det mener jeg at det er pasienten som blottlegger sine følelser, reaksjoner, tanker, osv mens behandleren`s er fraværende. Hvor nært går det egentlig da ann å komme? Handler det ofte om å tillegge terapeuten gode egenskaper som den omsorgsfulle, tålmodige, kloke, - enda alt dette inngår i vedkommendes jobb.

[Gjest svarttrost]

Jeg er målløs......dette er ikke kjærlighet, men utnytting av syke mennesker. Hvis min psykolog hadde lagt an på meg mens jeg var syk, så kan det hende at jeg ikke hadde våget å si nei. Å ha sex med en pasient bør ALLDRI skje.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg håper ingen har sagt at følelser er forbudt.

Det er handlinger som er regulert i lover og etiske regler. Sex mellom pasient og behandler skal ikke forekomme.

[Madelenemie]

Hei!

Ja følelser er ikke forbudt, men en naturlig del av følelser hvis man også har felles interesser er forelskelse og er man ikke i et forhold, og ikke er så syk, så er det naivt å tro at man altså ikke kan ende opp med å ha sex, uansett regler.

Min erfaring er at min psykiater har en dyp omsorg for meg og sine andre pasienter, hun tenker jo på meg også når hun går på kino. Samt på julaften og nyttårsaften, og i sommerferien, det er hyggelig, og det varmer meg i hjertet. Min psykiater er nok et ekte omsorgsmenneske som har kommet på rett plass i livet

Syns dere ikke greier se forskjell på utnyttelse av syke mennesker og at man kan treffes i hjerte også i terapirelasjon, da vil jeg si man avslutter denne og gifter seg så enkelt er det å skjønne forskjellen på slemme psykiatere som utnytter og mennesker som bare finner hverandre feks ved at man liker de samme museene feks, slik min psykiater og jeg, vi liker mye det samme, så mye at det er overraskende. Jeg tror derfor jeg ville giftet meg med min psykiater om hun var en mann og jeg ikke var gift.

Og hva med kvinnen jeg nevnte som giftet seg med sin psykiater, de er da lykkelige, skulle de aldri giftet seg fordi de traff hverandre i feil situasjon?

[Missimo]

''I Danmark har 10 % av psykiatere hatt sex med pasienter, det er et ganske høyt tall, men sier kanskje litt om at man også tørr å innse visse forhold som oppstår i terapi, og hvor nær man kommer følelsesmessig.''

Det er et virkelig et skremmende høyt tall. Jeg stiller meg litt undrende til hvor nær man egentlig kommer en annen i terapi, i mine øyne er det en enveiskjøring uten like, slik det selvsagt også skal være. Med det mener jeg at det er pasienten som blottlegger sine følelser, reaksjoner, tanker, osv mens behandleren`s er fraværende. Hvor nært går det egentlig da ann å komme? Handler det ofte om å tillegge terapeuten gode egenskaper som den omsorgsfulle, tålmodige, kloke, - enda alt dette inngår i vedkommendes jobb.

Det kalles "overføring" - idealisering av terapeuten. Dersom terapeuten utnytter dette, er det et overgrep.

[XbellaX]

Det kalles "overføring" - idealisering av terapeuten. Dersom terapeuten utnytter dette, er det et overgrep.

Jeg er klar over det og det var det jeg forsøkte å spørre ts om.

[Missimo]

Jeg er klar over det og det var det jeg forsøkte å spørre ts om.

Ok. Ville bare presisere at det er snakk om begrepet "overføring".

:-)

[Missimo]

Hei!

Ja følelser er ikke forbudt, men en naturlig del av følelser hvis man også har felles interesser er forelskelse og er man ikke i et forhold, og ikke er så syk, så er det naivt å tro at man altså ikke kan ende opp med å ha sex, uansett regler.

Min erfaring er at min psykiater har en dyp omsorg for meg og sine andre pasienter, hun tenker jo på meg også når hun går på kino. Samt på julaften og nyttårsaften, og i sommerferien, det er hyggelig, og det varmer meg i hjertet. Min psykiater er nok et ekte omsorgsmenneske som har kommet på rett plass i livet

Syns dere ikke greier se forskjell på utnyttelse av syke mennesker og at man kan treffes i hjerte også i terapirelasjon, da vil jeg si man avslutter denne og gifter seg så enkelt er det å skjønne forskjellen på slemme psykiatere som utnytter og mennesker som bare finner hverandre feks ved at man liker de samme museene feks, slik min psykiater og jeg, vi liker mye det samme, så mye at det er overraskende. Jeg tror derfor jeg ville giftet meg med min psykiater om hun var en mann og jeg ikke var gift.

Og hva med kvinnen jeg nevnte som giftet seg med sin psykiater, de er da lykkelige, skulle de aldri giftet seg fordi de traff hverandre i feil situasjon?

Det er vel ikke i tvil om at mange terapeuter har dyp omsorg for pasientene sine. For mange som jobber i psykiatrien har jo ett veldig engasjement i sine pasienter. Og det innebærer nok at man kan tenke på sine pasienter i ulike settinger. Det betyr (heldgivis) ikke at relasjonen er privat. I hvertfall slik er det i de fleste tilfeller.

Relasjonen mellom terapeut og pasient SKAL være profesjonell og tuftet på et samarbeid som etterhvert skal frigjøre pasienten fra terapeuten. Det er det som er målet. Og den dagen man ikke trenger sin terapeut lenger, så er man som regel blitt frisk (ere).

Så poenget mitt er at mange gode terapeuter har et ekte engasjement i sine pasienter. Men det betyr altsa IKKE at relasjonen er privat. Det for forskjell på personlig og privat.

Og jeg har sagt det før, men sier det igjen. Overføringsbegrepet er vanlig i terapi. Det skal ikke utnyttes og misbrukes av behandler. I terapi kan man få en god relasjon. Men det skal IKKE være som kjærester eller ha noe privat karakter. Da blir det misbruk av stilling.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er vel ikke i tvil om at mange terapeuter har dyp omsorg for pasientene sine. For mange som jobber i psykiatrien har jo ett veldig engasjement i sine pasienter. Og det innebærer nok at man kan tenke på sine pasienter i ulike settinger. Det betyr (heldgivis) ikke at relasjonen er privat. I hvertfall slik er det i de fleste tilfeller.

Relasjonen mellom terapeut og pasient SKAL være profesjonell og tuftet på et samarbeid som etterhvert skal frigjøre pasienten fra terapeuten. Det er det som er målet. Og den dagen man ikke trenger sin terapeut lenger, så er man som regel blitt frisk (ere).

Så poenget mitt er at mange gode terapeuter har et ekte engasjement i sine pasienter. Men det betyr altsa IKKE at relasjonen er privat. Det for forskjell på personlig og privat.

Og jeg har sagt det før, men sier det igjen. Overføringsbegrepet er vanlig i terapi. Det skal ikke utnyttes og misbrukes av behandler. I terapi kan man få en god relasjon. Men det skal IKKE være som kjærester eller ha noe privat karakter. Da blir det misbruk av stilling.

Applaus :-)

[Missimo]

Applaus :-)

Takk :-)