Hvor går grensen mellom tvang og paranoia? NHD

[serenity777]

Ett stort problem for meg, er att jeg først og fremst selv har sett på meg selv som tvanglidende. Utrolig mye av min såkalte schizofreni minner om tvangstanker. Men har gått endel lenger enn det jeg tror andre med tvang har.

Noen eksempler.

Var på kuropphold, fikk mistanke om att en annen beboer blødde i fuktighetskremen min, og på barberhøvelen min. Kastet og kjøpte nytt.

Samme opphold, så mistenkte jeg att en lesbisk kvinne ville ganne meg.

Redd for å gå på graven til min exsvigerinne pga redd for å få forbannelse fra gravjord.

Ba til gud flere hundre ganger om dagen, for att han skulle kaste ut satan fra hodet mitt, for han satte inn tanker i meg. Ba konstant, masse "vanlig" bønnetvang og.

Aldri direkte hallisunasjoner, bortsett fra en indre stemme som lager bråk, men som minner om slik tvangspasienter har det. Og en periode hvor jeg fikk grelle tanker om att gaffler ble stapped ned i halsen min, så jeg nesten brakk meg, svært livlig og angstfylt tvangstanke.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For å sette det på spissen:

Ved tvang vet en at det er "tull", men greier likevel ikke å legge tankene bort.

Ved paranoia tror en på tankeinnholdet.

[serenity777]

For å sette det på spissen:

Ved tvang vet en at det er "tull", men greier likevel ikke å legge tankene bort.

Ved paranoia tror en på tankeinnholdet.

oki, takk.