Vet ikke hva jeg skal si

[Gjest svarttrost]

Jeg skal til behandleren min i morgen. Og aner ikke hva jeg skal si. Jeg er under tvungen psykisk helsevern og det pga psykoser som jeg er helt fri fra nå.

Men så har jeg altså fått bulimi. Og går nå til en annen terapeut på en dps. Hun vet ikke noe om dette og tør ikke si noe heller. Er også kjempe deprimert. Jeg er redd for at jeg skal bli tvunget til å ta mer medisiner hvis jeg sier noe om bulimien. Jeg føler meg fortvilt.

Jeg har gått til så mange rare psykiatere og alle er like forskjellige. Og vet at noen er ekstremt strenge og vil kontrollere meg helt med deres metoder.

Jeg har det rett og slett ille nå. Hva er vitsen med denne terapien hvis jeg hele tiden skal bli "truet" med medisiner hvis jeg sier litt for mye.

Er helt kvalm av hele systemet. Kan vel likså godt barespise og kaste det opp bokstavelig talt.

[miakami]

Ved psykoser kan en tvinges til å ta medisin, men ved bulimi kan man IKKE det.

Min erfaring er at behandlere ikke bryr seg noe spesielt om bulimi heller.

[Gjest svarttrost]

Ved psykoser kan en tvinges til å ta medisin, men ved bulimi kan man IKKE det.

Min erfaring er at behandlere ikke bryr seg noe spesielt om bulimi heller.

Jeg har bestemt meg for å ikke si noe i dag. Rett og slett droppe timen. For det er vel ikke så mye å gjøre med det problemet mitt alikevel. Jeg har hørt behandlere før si at "spiseforstyrrelser er det jo bare tennåringer som får". Vet at dette ikke er sant. Men det er vel sånn at jo eldre man blir jo oftere holder man ting skjult. Fordi det føles bare tåpelig å si noe som helst. Jeg har også hørt hundrevis av ganger her inne på forumet og andre fora at jeg MÅ søke hjelp fordi dette fordi jeg er syk og at det kan være farlig. Og at jeg kan dø av det. Vet ikke hva jeg skal tro på egentlig.

Når jeg har kommet ned i den vekta jeg ønsker så kan jeg vel droppe dette her. Hvis det noen ganger kommer til å skje da.

[frosken]

Jeg har bestemt meg for å ikke si noe i dag. Rett og slett droppe timen. For det er vel ikke så mye å gjøre med det problemet mitt alikevel. Jeg har hørt behandlere før si at "spiseforstyrrelser er det jo bare tennåringer som får". Vet at dette ikke er sant. Men det er vel sånn at jo eldre man blir jo oftere holder man ting skjult. Fordi det føles bare tåpelig å si noe som helst. Jeg har også hørt hundrevis av ganger her inne på forumet og andre fora at jeg MÅ søke hjelp fordi dette fordi jeg er syk og at det kan være farlig. Og at jeg kan dø av det. Vet ikke hva jeg skal tro på egentlig.

Når jeg har kommet ned i den vekta jeg ønsker så kan jeg vel droppe dette her. Hvis det noen ganger kommer til å skje da.

Jeg synes du både skal gå til timen og snakke om spiseproblematikken. Kan ikke se for meg at du vil bli påtvunget høyere dose AP som følge den.