Forbud virker kanskje mot sin hensikt!

[Madelenemie]

Hei!

Med en gang man snakker om ekte følelser mellom to mennesker, og si at de dessverre fant sted i feil setting da i en terapisituasjon, så settes det likhetstegn mellom misbruk, alle vurderinger eller tanker om hvorfor hva hvem eller hvordan faller vekk, nå gjelder kun en ting: Ta dem, vis til loven, forby og fordøm. Det er synd man ikke skiller.

Heldigvis fins den en drøss med psykiatere/psykologer og mennesker som tenker mer fornuftig, som klarer se helheten, jeg tror slett ikke det er så vanskelig.

Derfor har jeg tenkt dette, at problemet blir kanskje nettopp så stort som det er fordi man forbyr og fordømmer, man snakker ikke om, man lukker øynene man legger lokk på og forbyr og lager tabuer.

Resultatet blir da det man ikke ønsker, nemlig misbruk av pasienter i terapisitusjon. (10 % i Danmark og 25% i USA, jo strengere lover, jo større fordømmelse, tror man virkelig det er sånn det fungerer?)

Jeg er kjent som mammaen som forbyr lite, men likevel gjør barna mine mer lekser enn noen, de spiller Call og Duty , de hører på djevelrock, de kler seg som de vil, de legger seg stort sett når de vil, derfor tuller jeg noen ganger med de som spør hvorfor vi har så snille barn at "det tror jeg skyldes den frie barneoppdragelsen". Vi har jo absolutt våre regler, men reglene gir rom for frihet, og for utvikling og egne frie valg, ulike mine og ulike fars.

Det er ikke riktig at vi ikke har regler, vi har mange, men med dem er det litt som med vitaminene om morgene, de svelger man uten å tenke, hvorfor? fordi man føler man har frihet og blir trodd på og blir sett som ansvarlig fra man er, ja kanskje 2 år, som et eget lite, men selvstendig menneske.

Gud skal vite hvor mye kritikk jeg har fått av alle unntatt min psykiater.

Når min datter løp til barnehagen i små sokker og sandaler i desember, var jeg flau, jeg løp etter med vinterstøvler og strømpebukse, min mor sa da "dette er flaut, at du ikke setter grenser"

En dag sa min datter, "jeg fryser, i morgen vil jeg ha på strømpebukse, jeg fryser" da ble jeg glad da.

Saken er denne: Kanskje er det bedre å være litt mere åpen, lovregulere litt mindre og overlate litt mer til hver enkelt.

Også i terapisituasjonen. Det handler ikke om psykologen som filmer og voldtar sine pasienter gjennom år og som blir avslørt, det handler om det bittelille tallet som finner hverandre i en situasjon man ikke hadde forventet.

Det skjer også i kirken, nonnen som møter presten hun slett ikke skulle møte, fordi hun var nonne og han var prest, det møtes med forbud og fordømmelse og regler, en bitteliten kjærlighetshistorie som skulle blitt feiret i messen blir stemplet som stygt, for er jo forbudt.

Til at dette får jeg bare lyst til å si Fy Søren.

[XbellaX]

Det er jo ikke riktig det du skriver her? Det er forbudt og straffbart dersom behandlingen pågår, her er reglene, etiske og juridiske, heldigvis krystallklare for de fleste yrker som jobber med mennesker. Det er noe annet når terapiforholdet avsluttes og det går en viss tid.

[Mirabell]

Jeg syns det er vesentlig forskjell på de tre eksemplene dine.

Å la barn fryse litt for å skjønne at det er viktig med varmt tøy i kulden, er kanskje litt (men ikke veldig) omstridt og uvanlig. I hvert fall i mitt hode. Her kan foreldre styre veldig fritt, så lenge det ikke fører til omsorgssvikt (f.eks. alvorlige frostskader).

Et forhold mellom nonne og prest strider mot et kyskhetsløfte som er gitt til kirke/gud, men har ingen juridisk betydning utenfor gjeldende kirkesamfunn.

Et forhold mellom behandler og pasient er ikke lov, da må behandlingen avsluttes.

[Madelenemie]

Jeg syns det er vesentlig forskjell på de tre eksemplene dine.

Å la barn fryse litt for å skjønne at det er viktig med varmt tøy i kulden, er kanskje litt (men ikke veldig) omstridt og uvanlig. I hvert fall i mitt hode. Her kan foreldre styre veldig fritt, så lenge det ikke fører til omsorgssvikt (f.eks. alvorlige frostskader).

Et forhold mellom nonne og prest strider mot et kyskhetsløfte som er gitt til kirke/gud, men har ingen juridisk betydning utenfor gjeldende kirkesamfunn.

Et forhold mellom behandler og pasient er ikke lov, da må behandlingen avsluttes.

Hei!

Det at forholdet bør avsluttes er vel alle enige i, det er hvor vidt man kan gå videre med forholdet hvis terapien avsluttes man er uenige om.

[Madelenemie]

Det er jo ikke riktig det du skriver her? Det er forbudt og straffbart dersom behandlingen pågår, her er reglene, etiske og juridiske, heldigvis krystallklare for de fleste yrker som jobber med mennesker. Det er noe annet når terapiforholdet avsluttes og det går en viss tid.

Hei!

Det har aldri vært snakk om i et terapiforhold, det var snakk om hvis man avslutter terapien, selvfølgelig.

[XbellaX]

Hei!

Det har aldri vært snakk om i et terapiforhold, det var snakk om hvis man avslutter terapien, selvfølgelig.

Da er jeg med. Jeg, og jeg tror heller ikke så mange andre, opplever dette som hverken tabu eller stygt eller noe annet negativt, -så lenge alle parter overholder reglene om å avslutte terapien og la det gå en god tid før en annen relasjon påbegynnes.