Når de nærmest kommer på sykehus

[Gjest Auroria]

Moren min havnet på sykehus med livstruende sykdom for et par dager siden. Det er nå stabilt, men fortsatt ganske alvorlig. Hun har ingen utenom meg og broren min. Hun ønsker å ha oss hos seg hele tiden og vi prøver å være der så mye som mulig, 5-6 timer til dagen.

De første to dagene måtte jeg ta fri fra jobb, men lurer jo litt på hvordan det skal gå de neste dagene. Har ikke lyst at hun skal være alene nå. Hun har aldri vært på sykehus før og har mye angst.

Hvordan løser folk slike situasjoner? De fleste vil vel oppleve noe lignende før eller siden?

Vet det ikke er lov, men er det vanlig å sykemelde seg når de nærmeste blir alvorlig syke og det står på som verst? Vurderer faktisk det selv. Klarer ikke å gå på jobb når jeg vet mor ligger alene og er alvorlig syk med store angstanfall. Hun gråt da jeg forlot henne på sykehuset i kveld.

Hvordan stiller dere opp dersom en av deres nærmeste blir alvorlig syk? ?

[Gjest Slik gjorde jeg det]

Jeg tok sykemelding, angrer ikke et sekund. :-)

[Gjest jkgfdsgsd]

Søker velferdspermisjon eller pleiepenger er vel det normale å gjøre økonomisk sett. Er man syk selv av depressiv reaksjon eller syk av sorg så kan en selvsagt bruke egenmelding eller sykmelding fra lege dersom en ikke er i stand til å jobbe på grunn av dette.

Om noen av de nærmeste er alvorlig syke og døden nær så prioriterer en jo det, men ikke sikkert at en kan være der hele tiden og ikke sikkert det er det beste for pasienten heller.

[-ssi]

Velferdspermisjon skal vel brukes i slike situasjoner. Med eller uten lønn er vel litt opp til arbeidsgiver/tariffavtale.

[-ssi]

Velferdspermisjon skal vel brukes i slike situasjoner. Med eller uten lønn er vel litt opp til arbeidsgiver/tariffavtale.

[huuff]

Gradert sykmelding?

[Tonette]

Jeg fikk velferdspermisjon da min far var alvorlig syk. For å få velferdspermmisjon i mer enn 3 dager, måtte jeg få legeerklæring i fra legen til min far.

[Gjest villevi]

Jeg fikk sykemelding når min bror var alvorlig syk og på dødsleiet. Jeg fikk også sykemelding en tid etter at han gikk bort. Snakk med legen din om hvordan både du og din mor har det.

[Gjest Her også]

Hva som er praktisk mulig kommer blant annet an på hva slags jobb du og broren din har, reiseve i til sykehuset, famileforpliktelser ellers ( har dere kjæreste / barn osv).

Når jeg var i samme situasjon for noen år siden, snakket jeg med arbeidsgiver, og forklarte situasjonen. Hun hjalp meg med å prioritere de viktigste arbeidsoppgavene, slik at jeg gjorde det som var viktigst for dem de timene jeg var på jobb innimellom. Resten hadde jeg velferdspermisjon, i ettertid viste det seg at alt var permisjon med lønn, men i utgangspunktet var avtalen at hvis det trakk langt ut i tid og de måtte ansette vikar, ville noe være ulønnet.

Jeg var tydelig på, overfor arbeidsgiver, at jeg delte oppgaven med søsknene mine, og at jeg prøvde å få jobbet og sovet når de tok ansvaret på sykehuset.

Broren min og jeg hadde ganske lik situasjon, så vi byttet på å være der, og å sove/ jobbe. Vi var der ikke om natten, men ba personalet om å ringe oss hvis hun var våken lenge eller ble værre.

Søsteren vår bodde litt lenger unna og hadde barn, så hun var hjemme ukedagene, men kom til sykehuset midt på dagen fredag og ble til søndag, i de tre ukene dette varte. Hun sov på sykehuset / pasienthotellet.

[Gjest sykehusansatt]

En virkelighetesorienterer henne med at "alle" ikke kan være der alltid. Det får holde med en av gangen. Deretter lager en en "turnusliste" slik at hun har besøk ofte, men ikke 24/7.

Det er forøvrig et "hel...." for sykehusansatte med storfamilier som flytter inn på sykehuset.

[Gjest aaasss]

Om det er fare for liv kan vi hos oss søke inntil to uker med velferdspermisjon. Ellers synes jeg det med sykemelding får avgjøres mellom deg og din lege. Har vel mest med hvor sliten nedfor du blir av dette. Samtidig som jeg ikke synes din mor kan forlange at dere er på sykehuset 24/7. Men om det rett og slett er fare for liv her og nå, er det jo en annen situasjon.

[Gjest Auroria]

Hva som er praktisk mulig kommer blant annet an på hva slags jobb du og broren din har, reiseve i til sykehuset, famileforpliktelser ellers ( har dere kjæreste / barn osv).

Når jeg var i samme situasjon for noen år siden, snakket jeg med arbeidsgiver, og forklarte situasjonen. Hun hjalp meg med å prioritere de viktigste arbeidsoppgavene, slik at jeg gjorde det som var viktigst for dem de timene jeg var på jobb innimellom. Resten hadde jeg velferdspermisjon, i ettertid viste det seg at alt var permisjon med lønn, men i utgangspunktet var avtalen at hvis det trakk langt ut i tid og de måtte ansette vikar, ville noe være ulønnet.

Jeg var tydelig på, overfor arbeidsgiver, at jeg delte oppgaven med søsknene mine, og at jeg prøvde å få jobbet og sovet når de tok ansvaret på sykehuset.

Broren min og jeg hadde ganske lik situasjon, så vi byttet på å være der, og å sove/ jobbe. Vi var der ikke om natten, men ba personalet om å ringe oss hvis hun var våken lenge eller ble værre.

Søsteren vår bodde litt lenger unna og hadde barn, så hun var hjemme ukedagene, men kom til sykehuset midt på dagen fredag og ble til søndag, i de tre ukene dette varte. Hun sov på sykehuset / pasienthotellet.

Takk for svar. Fint å høre din erfaring og hvordan du løste det!

[Gjest Auroria]

En virkelighetesorienterer henne med at "alle" ikke kan være der alltid. Det får holde med en av gangen. Deretter lager en en "turnusliste" slik at hun har besøk ofte, men ikke 24/7.

Det er forøvrig et "hel...." for sykehusansatte med storfamilier som flytter inn på sykehuset.

Det har vært nokså alvorlig fram til i dag. Selvfølgelig trapper vi ned besøkene kraftig når ting begynner å bli stabilt.

[Gjest Auroria]

Søker velferdspermisjon eller pleiepenger er vel det normale å gjøre økonomisk sett. Er man syk selv av depressiv reaksjon eller syk av sorg så kan en selvsagt bruke egenmelding eller sykmelding fra lege dersom en ikke er i stand til å jobbe på grunn av dette.

Om noen av de nærmeste er alvorlig syke og døden nær så prioriterer en jo det, men ikke sikkert at en kan være der hele tiden og ikke sikkert det er det beste for pasienten heller.

Takk for fint og forståelsesfullt svar. Kommer til å søke velferdspermisjon neste gang om det skulle være nødvendig! Det hadde jeg ikke en gang tenkt på !

[Gjest GA]

du kan søke pleiepenger hos NAV. Funker som sykepenger, men de er litt vanskelige å få.

[Gjest Auroria]

du kan søke pleiepenger hos NAV. Funker som sykepenger, men de er litt vanskelige å få.

Ser for meg at dette kommer til å pågå i toppen en uke, så hadde nok ikke fått noe svar fra Nav før lenge etter hun (forhåpentligvis) er frisk!

[Gjest Auroria]

Jeg fikk velferdspermisjon da min far var alvorlig syk. For å få velferdspermmisjon i mer enn 3 dager, måtte jeg få legeerklæring i fra legen til min far.

Takk for tipset!

[frosken]

''Har ikke lyst at hun skal være alene nå. Hun har aldri vært på sykehus før og har mye angst.

''

Min svigermor har i mange år unngått sykehusinnleggelser - selv når det ville ha vært det beste - nettopp pga angst. I fjor vår ble hun imidlertid så syk at hun ikke hadde noe valg. Vi var kjempebekymret og skjønte ikke hvordan dette skulle gå og så for oss at hun ville gå helt i oppløsning psykisk.

Hun var heldig med den første sykehusinnleggelsen; det var en omsorgsfull avdeling med kompetent personale. I løpet av noen døgn var hun rimelig tilvendt sykehuslivet, selv om hun hele tiden maste om at hun ville hjem. Et halvt å senere hadde hun vært gjennom mange innleggelser, med mye dramatikk og mange angstvekkende opplevelser. Hun har overrasket oss og seg selv i mye i denne prosessen - hun har taklet sykehuslivet svært mye bedre enn forventet.

Vi forsøkte å besøke hver dag, men kun en til tre timer daglig. Unntaket var et par av de gangene hun var operert, da oppholdt en av oss seg på avdelingen de første 6-8 timene etter at hun var overflyttet fra post. op. (Dette ble nødvendig fordi hun ble overflyttet post lørdag morgen og det var lite bemanning på posten).. Det vi imidlertid gjorde gjennom hele perioden, var at en av oss var med under innleggelser (og overflytninger) og forble på sykehuset til hun var vel installert på sengepost. Dermed ble starten på hver innleggelse mindre vanskelig enn den ellers kunne ha blitt.

Jeg tror det er viktig med besøk slik at pasienten har noe å se frem til, men jeg tror også at det kan være greit å lla folk oppdage sin egen smerte. Eller det er i allefall det vi tenker i etterkant av min svigermors sykdom :-)

[Persille1365381127]

Hva med å ta ut en ukes ferie?

[Gjest ikke noe problem]

Moren min fikk sykemelding,

min far var alvorlig syk og lå for døden...

Sykmelding på psykisk grunnlag,

de skriver ofte "depresjon" som årsak... det er vel egentlig ikke helt legitimt å sykemelde seg for slike årsaker, har jo vært oppe i media om dette.

Legene skriver gjerne ut sykemelding.