Når de nærmest kommer på sykehus

[Gjest Nafsa]

Moren min fikk sykemelding,

min far var alvorlig syk og lå for døden...

Sykmelding på psykisk grunnlag,

de skriver ofte "depresjon" som årsak... det er vel egentlig ikke helt legitimt å sykemelde seg for slike årsaker, har jo vært oppe i media om dette.

Legene skriver gjerne ut sykemelding.

Hvilket samfunn skal vi være om vi ikke kan ta oss av og være sammen med våre nærmeste når de ligger for døden? Jeg tror det er helt bevist at NAV ikke endrer på kodene. De ønsker ikke at å sykeliggjøre sorg, men jeg tror likevel de synes det er greit at noen blir syke av sorg.

[frosken]

Moren min fikk sykemelding,

min far var alvorlig syk og lå for døden...

Sykmelding på psykisk grunnlag,

de skriver ofte "depresjon" som årsak... det er vel egentlig ikke helt legitimt å sykemelde seg for slike årsaker, har jo vært oppe i media om dette.

Legene skriver gjerne ut sykemelding.

''Legene skriver gjerne ut sykemelding.

''

Leger har ulikt syn på dette; man kan ikke uten videre ta for gitt at en lege vil bryte regelverket selv om pasienten ønsker det.

Jeg synes forøvrig det er forskjell på at noen ligger for døden og at en nærstående blir akutt syk. Det siste lar seg ofte løse gjennom avspasering, feriedager, velferdspermisjon osv.

[frosken]

Hvilket samfunn skal vi være om vi ikke kan ta oss av og være sammen med våre nærmeste når de ligger for døden? Jeg tror det er helt bevist at NAV ikke endrer på kodene. De ønsker ikke at å sykeliggjøre sorg, men jeg tror likevel de synes det er greit at noen blir syke av sorg.

''Hvilket samfunn skal vi være om vi ikke kan ta oss av og være sammen med våre nærmeste når de ligger for døden?''

Dette handler vel ikke om hvorvidt vi skal ta oss av våre nærmeste eller ikke? Det handler om hvorvidt vi selv må dekke evt. økonomisk tap som følge av å være tilstede - eller om dette skal dekkes av det offentlige.

Det finnes forøvrig egne regler som gir rett til fri en viss periode for pårørende dersom noen ligger for døden hjemme.

[illuminatum]

Tar ubetalt velferdspermisjon eller ferie.

[Gjest HHP58]

Det kommer helt an på 2 ting.Hvor nær kontakt har hun med søsken,foreldre og andre? Hvor gammel er hun.Det kan godt være at familien bare sitter å venter på en telefon fra deg,om tilstanden.Hvor alvorlig er det? Har hun brekt en arm eller ett ben kan man ikke venta at folk tar fri fra jobben,men heller kommer når de kan.Er det snakk om kreft eller noe annet livtruende bør du si ifra både om sykdommen og om prognosene.Sier legene at hun har mindre enn 1 år igjen å leve,vil jeg nok ringe alle de nærmeste og si at "hun er så syk at hun bare har 6-12 mnd igjen"

Er hun bare redd og vil oveleve,kan du bare glemme familien,og vær grad for at du og din bror kan besøke henne,hver dag om hun vil.

Jeg er enebarn og mistet far den 27/11-04 og mor den 5/1-05.Etter 7 år begynner det endelig å løsne.

Vær glad for hver eneste dag,og ta vare på hverandre.Hvor alvorlig er det og hvopr gammel er hun? Er det livsfarlig og hun er under 60,MÅ du kontakte familien.Er hun over 60 får du vurdere det selv,men ring alle de nærmeste.

Har hun bare angst og hun overlever,forstår jeg ikke noe av dette innlegget.Vi skal alle dø en dag.

[Gjest HHP58]

Det kommer helt an på 2 ting.Hvor nær kontakt har hun med søsken,foreldre og andre? Hvor gammel er hun.Det kan godt være at familien bare sitter å venter på en telefon fra deg,om tilstanden.Hvor alvorlig er det? Har hun brekt en arm eller ett ben kan man ikke venta at folk tar fri fra jobben,men heller kommer når de kan.Er det snakk om kreft eller noe annet livtruende bør du si ifra både om sykdommen og om prognosene.Sier legene at hun har mindre enn 1 år igjen å leve,vil jeg nok ringe alle de nærmeste og si at "hun er så syk at hun bare har 6-12 mnd igjen"

Er hun bare redd og vil oveleve,kan du bare glemme familien,og vær grad for at du og din bror kan besøke henne,hver dag om hun vil.

Jeg er enebarn og mistet far den 27/11-04 og mor den 5/1-05.Etter 7 år begynner det endelig å løsne.

Vær glad for hver eneste dag,og ta vare på hverandre.Hvor alvorlig er det og hvopr gammel er hun? Er det livsfarlig og hun er under 60,MÅ du kontakte familien.Er hun over 60 får du vurdere det selv,men ring alle de nærmeste.

Har hun bare angst og hun overlever,forstår jeg ikke noe av dette innlegget.Vi skal alle dø en dag.

Beklager de 2 siste linjene i siste svar.Når jeg leste innlegget en gang til står det jo faktisk:"Livstruende sykdom".Jeg beklager,og god bedring til din mor.

[Gjest Auroria]

Det kommer helt an på 2 ting.Hvor nær kontakt har hun med søsken,foreldre og andre? Hvor gammel er hun.Det kan godt være at familien bare sitter å venter på en telefon fra deg,om tilstanden.Hvor alvorlig er det? Har hun brekt en arm eller ett ben kan man ikke venta at folk tar fri fra jobben,men heller kommer når de kan.Er det snakk om kreft eller noe annet livtruende bør du si ifra både om sykdommen og om prognosene.Sier legene at hun har mindre enn 1 år igjen å leve,vil jeg nok ringe alle de nærmeste og si at "hun er så syk at hun bare har 6-12 mnd igjen"

Er hun bare redd og vil oveleve,kan du bare glemme familien,og vær grad for at du og din bror kan besøke henne,hver dag om hun vil.

Jeg er enebarn og mistet far den 27/11-04 og mor den 5/1-05.Etter 7 år begynner det endelig å løsne.

Vær glad for hver eneste dag,og ta vare på hverandre.Hvor alvorlig er det og hvopr gammel er hun? Er det livsfarlig og hun er under 60,MÅ du kontakte familien.Er hun over 60 får du vurdere det selv,men ring alle de nærmeste.

Har hun bare angst og hun overlever,forstår jeg ikke noe av dette innlegget.Vi skal alle dø en dag.

Det sto mellom liv og død i 3 døgn og hun hadde selvfølgelig sterk angst ift dette.Hun er bare 53 år gammel. I dag er det mer stabilt. Hun blir nok fortsatt på sykehuset noen uker, men hun klarer seg. Vi bytter på å besøke henne 1-3 timer til dagen og hun får medisiner for angsten og smertene.

[frosken]

Det kommer helt an på 2 ting.Hvor nær kontakt har hun med søsken,foreldre og andre? Hvor gammel er hun.Det kan godt være at familien bare sitter å venter på en telefon fra deg,om tilstanden.Hvor alvorlig er det? Har hun brekt en arm eller ett ben kan man ikke venta at folk tar fri fra jobben,men heller kommer når de kan.Er det snakk om kreft eller noe annet livtruende bør du si ifra både om sykdommen og om prognosene.Sier legene at hun har mindre enn 1 år igjen å leve,vil jeg nok ringe alle de nærmeste og si at "hun er så syk at hun bare har 6-12 mnd igjen"

Er hun bare redd og vil oveleve,kan du bare glemme familien,og vær grad for at du og din bror kan besøke henne,hver dag om hun vil.

Jeg er enebarn og mistet far den 27/11-04 og mor den 5/1-05.Etter 7 år begynner det endelig å løsne.

Vær glad for hver eneste dag,og ta vare på hverandre.Hvor alvorlig er det og hvopr gammel er hun? Er det livsfarlig og hun er under 60,MÅ du kontakte familien.Er hun over 60 får du vurdere det selv,men ring alle de nærmeste.

Har hun bare angst og hun overlever,forstår jeg ikke noe av dette innlegget.Vi skal alle dø en dag.

''Har hun bare angst og hun overlever,forstår jeg ikke noe av dette innlegget.Vi skal alle dø en dag.''

Når du svarer på spørsmål, så synes jeg du skal prøve å lese ordentlig hva folk har skrevet og hva de ber om tilbakemelding på. Det virker som om du ikke gjør noe forsøk på å sørge for at det du sier til andre er relevant i forhold til det du kommenterer på.

[frosken]

Det sto mellom liv og død i 3 døgn og hun hadde selvfølgelig sterk angst ift dette.Hun er bare 53 år gammel. I dag er det mer stabilt. Hun blir nok fortsatt på sykehuset noen uker, men hun klarer seg. Vi bytter på å besøke henne 1-3 timer til dagen og hun får medisiner for angsten og smertene.

Godt å høre at det går bedre med din mor :-)

[Gjest gryntgrynt]

''Har hun bare angst og hun overlever,forstår jeg ikke noe av dette innlegget.Vi skal alle dø en dag.''

Når du svarer på spørsmål, så synes jeg du skal prøve å lese ordentlig hva folk har skrevet og hva de ber om tilbakemelding på. Det virker som om du ikke gjør noe forsøk på å sørge for at det du sier til andre er relevant i forhold til det du kommenterer på.

''Beklager de 2 siste linjene i siste svar.Når jeg leste innlegget en gang til står det jo faktisk:"Livstruende sykdom".Jeg beklager,og god bedring til din mor.''

Han har beklaget denne delen av svaret.

[frosken]

''Beklager de 2 siste linjene i siste svar.Når jeg leste innlegget en gang til står det jo faktisk:"Livstruende sykdom".Jeg beklager,og god bedring til din mor.''

Han har beklaget denne delen av svaret.

''Han har beklaget denne delen av svaret.''

Jeg har sett det, men det jeg påpeker er et gjennomgående trekk ved svarene hans.

[Gjest Auroria]

Godt å høre at det går bedre med din mor :-)

Takk! (Og takk for støtten ift HHP58 sitt svar, som stakk en del).

Moren min er enda litt bedre og hun er ikke lengre så angstpåvirket. Besøker henne ca en time til dagen og det går greit på jobben