Gå til innhold

Hva gjør man nå samboer ikke vil prate.


Anbefalte innlegg

Gjest B-kjendis
Skrevet

Ja, hva gjør man når man har prøvd å nå inn til han gang på gang, men han vil bare være i fred. Dette har vært i lang tid nå. Han har vært inneslutta så lenge jeg har vært sammen med han, to år. Han synes bare jeg maser når jeg spør han hva det er. Det ha ikke med meg å gjøre sider han. Han bare er sånn. Has mistrives på jobben, men klarer ikke å gjøre noe med det. Det er hans skjebne, som han sier.

Skal jeg bare la han være i fred? Har trukket meg mer og mer unna han. Orker ikke en mann som ser sur ut hele tiden og bare vil være i fred. Har prøvd å snakke med han flere ganger, men det er like "tomt" der inne uansett. Bare stirrer fremfor seg. Kan han være deprimert ?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

'' Has mistrives på jobben, men klarer ikke å gjøre noe med det. Det er hans skjebne, som han sier.''

Martyr-holdning. Pyton å forholde seg til for oss andre. Hadde jeg vært deg hadde han enten vært pokka nødt til å søke hjelp mot en mulig depresjon eller så hadde jeg flyttet.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Du nevner to meget ulike forhold:

1. Han ser sur ut og virker deprimert. Dette er noe en bør ta tak i, gjerne ved å søke undersøkelse hos fastlegen.

2. Han er en innesluttet person som sier lite. Dette er normalt for mange, og han var slik da du traff han. Jeg synes ikke du har noen rett til å "oppdra" han.

Gjest B-kjendis
Skrevet

Du nevner to meget ulike forhold:

1. Han ser sur ut og virker deprimert. Dette er noe en bør ta tak i, gjerne ved å søke undersøkelse hos fastlegen.

2. Han er en innesluttet person som sier lite. Dette er normalt for mange, og han var slik da du traff han. Jeg synes ikke du har noen rett til å "oppdra" han.

Jeg skjønner. Men Nhd: har du noe råd til hvordan jeg kan forholde meg til han ?

Skal jeg bare la han være i fred når han ønsker det ? Han synes jeg maser. Vi kan aldri ha en ordentlig samtale om forholdet vårt eller andre "dype" samtaler.

Han ser meg aldri inn i øynene når vi prater. Han klarer ikke å sette ord på følelser. Kanskje jeg bare må godta at sånn er han, og lære å leve med det!

Gjest Pilka
Skrevet

Du nevner to meget ulike forhold:

1. Han ser sur ut og virker deprimert. Dette er noe en bør ta tak i, gjerne ved å søke undersøkelse hos fastlegen.

2. Han er en innesluttet person som sier lite. Dette er normalt for mange, og han var slik da du traff han. Jeg synes ikke du har noen rett til å "oppdra" han.

Personen må tak i det selv. Det er vedkommende som må søke hjelp hos fastlegen, eller mener du at hun skal gå alene for å få hjelp for samboeren sin?

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Jeg skjønner. Men Nhd: har du noe råd til hvordan jeg kan forholde meg til han ?

Skal jeg bare la han være i fred når han ønsker det ? Han synes jeg maser. Vi kan aldri ha en ordentlig samtale om forholdet vårt eller andre "dype" samtaler.

Han ser meg aldri inn i øynene når vi prater. Han klarer ikke å sette ord på følelser. Kanskje jeg bare må godta at sånn er han, og lære å leve med det!

Hvis det er et problem for han å være uten dype samtaler, bør han ta tak i det.

Mest sannsynlig er det ikke et problem for hen. Han er slik. Det bør han vel få lov til å være?

De aller fleste menn greier seg utmerket uten "dype samtaler om forholdet" :-)

Madelenemie
Skrevet

Hvis det er et problem for han å være uten dype samtaler, bør han ta tak i det.

Mest sannsynlig er det ikke et problem for hen. Han er slik. Det bør han vel få lov til å være?

De aller fleste menn greier seg utmerket uten "dype samtaler om forholdet" :-)

Hei!

Det du ikke skjønner er at kvinner ikke er så ulike menn.

Jeg tror du tilhører en annen generasjon.

Jeg har skjønt nå at det er mer et spørsmål om personlighet enn av kjønn.

Hvis du hadde møtt min (og mange menn) som " sender signaler" man bør forstå, hvis ikke blir såret (noe man også bør forstå? uten ord om det?!), så hadde du skjønt hva jeg mener, min psykiater har derfor forklart for min mann, at signaler, må omsettes i ord. Det var et eks på noe.

Heldigvis gikk dette opp for min mann, det var en lettelse for meg.

Gjest B-kjendis
Skrevet

Hei!

Det du ikke skjønner er at kvinner ikke er så ulike menn.

Jeg tror du tilhører en annen generasjon.

Jeg har skjønt nå at det er mer et spørsmål om personlighet enn av kjønn.

Hvis du hadde møtt min (og mange menn) som " sender signaler" man bør forstå, hvis ikke blir såret (noe man også bør forstå? uten ord om det?!), så hadde du skjønt hva jeg mener, min psykiater har derfor forklart for min mann, at signaler, må omsettes i ord. Det var et eks på noe.

Heldigvis gikk dette opp for min mann, det var en lettelse for meg.

Ja, jeg tror jeg lærte litt her i dag altså:) Er vel ikke så god til å forstå meg på menn. Han er veldig flink til å sende signaler, om enn ubevisst. Som at han ikke vil kysse meg hvis jeg ikke har holdt en avtale osv..

Jeg skal la han få være den han er, for han er snill og god mot meg også. Jeg kan være litt vel analytisk, det vet jeg.

Skulle bare ønske han sa at han ELSKET MEG EN gang:( sukk. Jeg har sagt det noen ganger, og jeg gjør det. Men tør ikke si det mer, da han ikke svare tilbake. Han har sagt noen ganger at han er glad i meg. Jeg kaller han bare "gullet" mitt når ingen andre hører det..hehe...

Gjest Nickløsheletida
Skrevet

Hvis det er et problem for han å være uten dype samtaler, bør han ta tak i det.

Mest sannsynlig er det ikke et problem for hen. Han er slik. Det bør han vel få lov til å være?

De aller fleste menn greier seg utmerket uten "dype samtaler om forholdet" :-)

''De aller fleste menn greier seg utmerket uten "dype samtaler om forholdet" :-)''

Det finnes noen damer som greier seg utmerket uten den type samtaler også. De fører skjelden/aldri til noe positivt.

Gjest Nickløsheletida
Skrevet

Hvis det er et problem for han å være uten dype samtaler, bør han ta tak i det.

Mest sannsynlig er det ikke et problem for hen. Han er slik. Det bør han vel få lov til å være?

De aller fleste menn greier seg utmerket uten "dype samtaler om forholdet" :-)

''De aller fleste menn greier seg utmerket uten "dype samtaler om forholdet" :-)''

Det finnes noen damer som greier seg utmerket uten den type samtaler også. De fører skjelden/aldri til noe positivt.

Gjest B-kjendis
Skrevet

''De aller fleste menn greier seg utmerket uten "dype samtaler om forholdet" :-)''

Det finnes noen damer som greier seg utmerket uten den type samtaler også. De fører skjelden/aldri til noe positivt.

Sant det. Jeg tenkte mer i retning av å sette ord på følelsene istedenfor å vise det med kroppssråk når noe er galt. Men hvis man bare vil være i fred, må man få lov til det. Trenger kanskje ikke prate om alt. Han kan bare gå og legge seg fordi han er lei, tris, sur... vanskelig å vite da han ikke sier noe.

Skrevet

''De aller fleste menn greier seg utmerket uten "dype samtaler om forholdet" :-)''

Det finnes noen damer som greier seg utmerket uten den type samtaler også. De fører skjelden/aldri til noe positivt.

Å, jeg er så enig. Slike "dype" samtaler er noe av det mest slitsomme jeg vet om. Av en eller annen grunn har jeg alltid rotet meg bort i menn som skal snakke om følelser hele tida. Kunne de ikke bare snekre meg en bokhylle eller skyte en hjort elle noe? ;)

Gjest Nickløsheletida
Skrevet

Sant det. Jeg tenkte mer i retning av å sette ord på følelsene istedenfor å vise det med kroppssråk når noe er galt. Men hvis man bare vil være i fred, må man få lov til det. Trenger kanskje ikke prate om alt. Han kan bare gå og legge seg fordi han er lei, tris, sur... vanskelig å vite da han ikke sier noe.

Nå svarte jeg ut fra egen erfaring her fordi min mann kan være litt "kjerring" på dette området, anklage og hente frem ting som ble sagt og gjort for 10 år siden og dette ligger i familien hans.

Din kjæreste høres litt tung og treig og iniativløs ut. Stikk motsatt av min mann, så jeg ville vært litt skeptisk til fremtiden med en slik mann. Jeg tror ikke sånt vil løse seg med prat, da det er en del av personligheten som er vanskelig å få gjort noe med.

Men for alt jeg vet kan han ha mange fine egenskaper som ikke kommer frem i innlegget her. Ingen er perfekte, så jeg tror du må veie det negative opp mot det positive og finne ut om du kan leve med de negative sidene også.

Gjest Nickløsheletida
Skrevet

Å, jeg er så enig. Slike "dype" samtaler er noe av det mest slitsomme jeg vet om. Av en eller annen grunn har jeg alltid rotet meg bort i menn som skal snakke om følelser hele tida. Kunne de ikke bare snekre meg en bokhylle eller skyte en hjort elle noe? ;)

Enig! Slike samtaler har en tendens til å bare ende opp med anklager. - Du sa ditt og du gjorde det. - Jammen du gjorde ditt og datt og plutselig er vi 20 år tilbake i tid . Huff! ;-)

Skrevet

Å, jeg er så enig. Slike "dype" samtaler er noe av det mest slitsomme jeg vet om. Av en eller annen grunn har jeg alltid rotet meg bort i menn som skal snakke om følelser hele tida. Kunne de ikke bare snekre meg en bokhylle eller skyte en hjort elle noe? ;)

Ha, ha! :-D Nå fikk du meg til å le. Sånne dype samtaler fører sjelden til et godt sexliv. Det er i hvert fall min erfaring.

Madelenemie
Skrevet

Ja, jeg tror jeg lærte litt her i dag altså:) Er vel ikke så god til å forstå meg på menn. Han er veldig flink til å sende signaler, om enn ubevisst. Som at han ikke vil kysse meg hvis jeg ikke har holdt en avtale osv..

Jeg skal la han få være den han er, for han er snill og god mot meg også. Jeg kan være litt vel analytisk, det vet jeg.

Skulle bare ønske han sa at han ELSKET MEG EN gang:( sukk. Jeg har sagt det noen ganger, og jeg gjør det. Men tør ikke si det mer, da han ikke svare tilbake. Han har sagt noen ganger at han er glad i meg. Jeg kaller han bare "gullet" mitt når ingen andre hører det..hehe...

Hei!

Jeg sa ikke dette "jeg eksker deg" til min mann før, men så fikk jeg opplyst på et seminar at man skal si det mellom 1 til 2 ganger pr dag, dette samt spørre litt om hvordan dagen har vært.

Han sa det imidlertid til meg, så det var jeg vant med, men jeg tenkte ikke på å si det samme tilbake. Jeg liker å høre det, men jeg gjengjelder det aldi/sjelden når han sier det til meg, jeg må komme på det selv og ha lyst til å si det det kan man ikke tenke ut på samme tid.

Det betyr at det godt kan hende han liker at du sier det, men at han trenger å bli opplyst om at det vil glede deg om han kunne sagt det samme til deg. jeg elsker min mann svært høyt, men jeg tenkte ikke så ofte på å si det, men det er jeg blitt flinkere på nå :)

Madelenemie
Skrevet

''De aller fleste menn greier seg utmerket uten "dype samtaler om forholdet" :-)''

Det finnes noen damer som greier seg utmerket uten den type samtaler også. De fører skjelden/aldri til noe positivt.

Hei!

Ja og takket være nettopp slike betraktninger fra visse her inne enten det gjelder handleturer med tomme bæreposer eller samtaler der man sitter og lurer og engster seg for vet ikke hva den andre tenker nå at vi skal snakke ut om, så har jeg skjønt at jeg er helt på bølgelengde med mange kvinner.

det er en deilig følelse og jeg sa det til mine svigerinner en dag, "at dere er slik betyr ikke at alle kvinner føler/tenker slik, min venninner er ikke slik" da siktet jeg til dere her inne, kalte venninner for ellers ble så vanskelig å forklare, ja for ville liksom vise at dette kan jeg noe om.

Min psykiater er også slik og ikke noen tilhenger av en tradisjonell standard og at alt må være kun på en måte, hun sier nettopp det er utmerket at mine barn vokser opp med en far som kan ha mange baller i luften på en gang og en mor som kun kan gjøre en ting av gangen feks kutte løk, da kutter jeg veldig løk, så veldig at ser og hører og lukter bare løk.

Gjest togli
Skrevet

"Hans skjebne"?? Jeg spyr!!! Orker bare ikke folk som er så negative og ikke gidder å gjøre noe med sin egen situasjon....

Han høres deprimert ut...

Å prate om forholdet deres trenger ikke være så nyttig - men det er viktig at man har andre felles ting å samtale om :)

Gjest Nickløsheletida
Skrevet

Hei!

Ja og takket være nettopp slike betraktninger fra visse her inne enten det gjelder handleturer med tomme bæreposer eller samtaler der man sitter og lurer og engster seg for vet ikke hva den andre tenker nå at vi skal snakke ut om, så har jeg skjønt at jeg er helt på bølgelengde med mange kvinner.

det er en deilig følelse og jeg sa det til mine svigerinner en dag, "at dere er slik betyr ikke at alle kvinner føler/tenker slik, min venninner er ikke slik" da siktet jeg til dere her inne, kalte venninner for ellers ble så vanskelig å forklare, ja for ville liksom vise at dette kan jeg noe om.

Min psykiater er også slik og ikke noen tilhenger av en tradisjonell standard og at alt må være kun på en måte, hun sier nettopp det er utmerket at mine barn vokser opp med en far som kan ha mange baller i luften på en gang og en mor som kun kan gjøre en ting av gangen feks kutte løk, da kutter jeg veldig løk, så veldig at ser og hører og lukter bare løk.

''Ja og takket være nettopp slike betraktninger fra visse her inne enten det gjelder handleturer med tomme bæreposer eller samtaler der man sitter og lurer og engster seg for vet ikke hva den andre tenker nå at vi skal snakke ut om, så har jeg skjønt at jeg er helt på bølgelengde med mange kvinner. det er en deilig følelse og jeg sa det til mine svigerinner en dag, "at dere er slik betyr ikke at alle kvinner føler/tenker slik, min venninner er ikke slik" da siktet jeg til dere her inne, kalte venninner for ellers ble så vanskelig å forklare, ja for ville liksom vise at dette kan jeg noe om''

Jeg har vært på jentetur til utlandet med venninner hvor jeg til min store overraskelse har oppdaget at hele målet med turen for noen har vært shopping og komme hjem med flest mulig handleposer med klær. Jeg handler selv altså, men bare hvis jeg kommer over noe jeg liker. Jeg har opplevd venninner løpe rundt i alle butikker på sluttet av turen fordi de føler at de ikke har handlet nok klær. Trenger jeg noe kan jeg jo like godt handle det hjemme.

En slik handletur som du var på er for meg ganske meningsløs såfremt det ikke er noe man trenger og det er vel skjelden alle trenger noe på samme dag.

Gjest ikke bare menn
Skrevet

Ja, jeg tror jeg lærte litt her i dag altså:) Er vel ikke så god til å forstå meg på menn. Han er veldig flink til å sende signaler, om enn ubevisst. Som at han ikke vil kysse meg hvis jeg ikke har holdt en avtale osv..

Jeg skal la han få være den han er, for han er snill og god mot meg også. Jeg kan være litt vel analytisk, det vet jeg.

Skulle bare ønske han sa at han ELSKET MEG EN gang:( sukk. Jeg har sagt det noen ganger, og jeg gjør det. Men tør ikke si det mer, da han ikke svare tilbake. Han har sagt noen ganger at han er glad i meg. Jeg kaller han bare "gullet" mitt når ingen andre hører det..hehe...

Jeg synes også det er vanskelig å si "jeg elsker deg". Jeg sier av og til "jeg er glad i deg", men det også sitter langt inne og må "kvinne" meg opp... Hvis han sier det til meg først, kan jeg si "jeg også", det er lettere. Men jeg har forklart han at jeg synes dette er vanskelig og at jeg heller viser følelser gjennom handlinger enn ord. Så det funker ok for nå. (Håper han gir uttrykk for det dersom det er for lite..evet kan jeg begynne å skrive lapper. Tels det?;)

Ville bare si at det er ikke alle som er så flinke til å sette ord på følelser, men det trenger ikke bety at de ikke har dem.. Men vet ikke om det er sånn for kjæresten din.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...