Bakgrunnen til barna

[Kitina]

Jeg var dum nok til å fortelle lærinnen til barna at barnas far mishandlet meg + ikke var særlig snill med barna. Hun sa det var vondt å høre (sms).

I morgen er det foreldremøte. Jeg er så redd for å treffe lærinnen at angsten river. Hun vet jo om bakgrunnen vår nå og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å treffe henne.

Noen gode tips?

[UlrikkeE]

Det er ikke din skyld at han har oppført seg som han har, du har ingen verdens ting å skamme deg for eller grue deg for!

Det er flott at hun vet dersom ungene skulle nevne noe - hun kjenner din hemmelighet, men det er ingen grunn til å kvie seg av den grunn! Du er sterk som har stått i situasjonen som har vært, vær heller stolt av deg selv for det!

Det går så fint, atte!

[Kitina]

Det er ikke din skyld at han har oppført seg som han har, du har ingen verdens ting å skamme deg for eller grue deg for!

Det er flott at hun vet dersom ungene skulle nevne noe - hun kjenner din hemmelighet, men det er ingen grunn til å kvie seg av den grunn! Du er sterk som har stått i situasjonen som har vært, vær heller stolt av deg selv for det!

Det går så fint, atte!

Takk for pene ord.

[UlrikkeE]

Takk for pene ord.

Jeg snakker som pedagogisk leder i bhg også!

Aldri i verden om noen som hadde fortalt meg om en vanskelig fortid skulle SKAMMET seg for det og kviet seg for å treffe meg etterpå!

Klem på deg!

[Gjest zipper]

Du skal møte henne med hevet hode, i trygghet om at det du har gjort er til det beste for barna. Læreren vet at det koster å fortelle noe slikt, og nå har barna en til trygg voksen som ser dem i hverdagen om ting blir vanskelige.

[Rhea Silvia]

Jeg er lærer og har fått høre mye vondt og vanskelig fra foreldre og barn. Hadde du fortalt meg dette, hadde jeg tenkt at du var en sterk kvinne som klarte å stå oppreist uansett. Jeg ville tenkt at du ga meg en slik informasjon fordi du stolte på meg og at du fortalte dette fordi det var beste for barna. Det vill gjort meg trygg på at vi sammen kan gi barna den beste støtten og hjelpen når det trengs.

Jeg ville tenkt at jeg skal vise deg at du kan stole på meg også.

Jeg ville kanskje spurt om du ønsket ¨snakke om det, men respektert om du ikke ville det. Det er du som eier historien, og det er du som eier fremtiden.

Klem :-)

[Tante Anna]

Jeg regner med dette er i fortid. Du har vist at du har satt barna først, du har vist mye mot og du har ingen grunn til å skamme deg.

[Nikki]

Du har vært flink som har fortalt om dette, da barn trengere lærere som vet hva de har med seg av bagasje. Jeg er overbevist om at læreren vil ha dette som fokus, og ha et ønske om å jobbe sammen med deg!

Videre - du har ingenting å skamme deg over! Det er ikke ditt ansvar at han oppførte seg slik. Du har klart å komme deg unna og på den måten berget barna - DET er ikke enkelt og det har du god grunn til å være stolt av!!

[PieLill]

Litt sen respons, men...

Kan det være at du bevisst eller ubevisst tenker at andre får det samme syn, samme tanker og følelser om deg som du hadde da dette sto på som verst, om de får vite?

Med så mye ydmykelse og fornedrelse, er det vanskelig å styre unna selvforakt. Så er det fort gjort å automatisk gå ut fra at andre vil ha den samme forakten om de vet.

De fleste som får høre om slike ting vil vel gjøre seg noen tanker om hvor vondt dette må ha vært. Så er det ganske vanlig tenke hvor bra og beundringsverdig det er at vedkommende har kommet deg bort fra mishandlingen og skapt en fungerende hverdag.

Ofte vil det øke aktelsen og respekten for den det gjelder. Fra en (førskole)lærers ståsted er dette viktig informasjon som kan bidra til at barnet kan møtes på en best mulig måte og hjelper læreren å være i forkant av situasjoner som kan oppstå.

At du som forelder forteller noe så vanskelig, viser at du tenker på barnets beste.

Du har med andre ord ingen grunn til å skamme deg.

mvh