Pål Abrahamsen,seilduksinstituttet,ny psykiater

[ethodeforan]

Hei.

Som overskriften tilsier så har jeg altså vært på min første time hos Pål Abrahamsen. Vet ikke om du kjenner til han ?

Er visstnok en psykiater som har vært i "gamet" lenge.

Første møte i dag var små absurd. Litt av en særing var han. Eldre type, 64 år og egen praksis.

Vi ble sittende og snakke om hva jeg "ville". Ønsket mitt var å komme til en psykiater med lang fartstid. Som jeg kunne samtale med og få noen gode råd/oppfølgning i forhold til medisiner. (Lamictal, Wellbutrin og Seroquel).

Også en bedre utredning i forhold til diagnose. Ettersom jeg har gått i tre runder med terapi hos dps. Og dps konkluderte med at det var "tilbakevendende depressiv lidelse"- og "impulsforstyrrelser" med hypoman episode.

Med andre ord så er bipolar lidelse aktuelt når jeg sendte henvisning til Abrahamsen.

Han var ekstremt skeptisk til medisiner og mente at disse ikke var no særlig og ikke fungerte. Han var mer opptatt av at det kanskje var en idé og slutte.

Prøvde også å forklare at det svinger veldig i humøret, og alt gjerne på en dag, eller to dager opp og to dager ned. Han stilte spørsmålet om ikke dette var "normalt"?

Føler ikke at det er normalt, kjenner det ekstremt godt på kroppen og ikke minst psyken at jeg er nedfor/deprimert.

Prøvde å forklare at jeg har vært deprimert og kjenner meg selv såpass godt at jeg blir dårligere av å ikke gå på medisiner. Og vi ble sittende å diskutere om dette var "kjemisk"- eller om det var livets gang.

Han lurte på om jeg trodde han hadde en fantastisk løsningen på hvordan livet skal bli bedre og det er jeg selvfølgelig klar over at det ikke er slik. Men er livredd for å havne i en moderat depresjon. At livet blir vanskeligere igjen.

Vet at det varierer fra person til person hvordan medisinering fungerer. Ble sittende å tenkte på et innlegg som ble postet for en tid tilbake på forumet. Hvor godt bevist er det at AD og andre medisiner fungerer.

Føler at jeg er skeptisk til å slutte på medisiner. Når jeg endelig er nogelunde stabil i forhold til depresjonen.

Hva tenker du om å slutte på medisiner ? Er det slik at det er mange av den "eldre" generasjonen innenfor psykiatrien som har den oppfattelsen ? Tenker at det er "bakvendt". Klarer ikke å gi slipp på at jeg tror medisiner fungerer.

At det er en bred enighet i det faglige miljøet i psykiatrien at medisiner kan være essensielt for å fungere i hverdagen.

Gikk derfra med følelsen av å være missforstått og ikke tatt på alvor. Vet at det ikke er slik, men vanskelig å møte noen som tenker slik.

Noen tanker ?

[Nøtteskall]

Interessant at en psykiater kommer med forslag om å trappe ned medisiner. Kanskje vi skal bytte psykiatere?. Min elsker medisiner og du vil garantert gå derfra med en resept på noe i hånda :-).

[ethodeforan]

Interessant at en psykiater kommer med forslag om å trappe ned medisiner. Kanskje vi skal bytte psykiatere?. Min elsker medisiner og du vil garantert gå derfra med en resept på noe i hånda :-).

Hehe. Ja kanskje det Nøtteskall ?

Hele poenget er vel egentlig ikke flere medisiner hvis det ikke er nødvendig. Eller stå på medisiner som jeg ikke trenger å gå på. Men er skeptisk til at det blir sagt under første møte.

Dog så tar jeg det med forbehold om at jeg har tolket det han sa på en feil måte.

Vet bare at jeg blir dårligere av å ikke stå på medisiner pga. depresjon. Så er livredd for å slutte..

[Nøtteskall]

Hehe. Ja kanskje det Nøtteskall ?

Hele poenget er vel egentlig ikke flere medisiner hvis det ikke er nødvendig. Eller stå på medisiner som jeg ikke trenger å gå på. Men er skeptisk til at det blir sagt under første møte.

Dog så tar jeg det med forbehold om at jeg har tolket det han sa på en feil måte.

Vet bare at jeg blir dårligere av å ikke stå på medisiner pga. depresjon. Så er livredd for å slutte..

Hvis du har erfaringer med at du blir mer deprimert uten medisin så må du si dette klart til han og er han litt treig i nøtta så får du si det til han begynner å skjønna akkurat det. Det er dine følelser som er fasiten.

[ethodeforan]

Hvis du har erfaringer med at du blir mer deprimert uten medisin så må du si dette klart til han og er han litt treig i nøtta så får du si det til han begynner å skjønna akkurat det. Det er dine følelser som er fasiten.

Ja, regner med å måtte presisere dette mer tydelig til han.

Tenke litt på om jeg vil gå tilbake til han eller ikke.

Handler jo også litt om kjemi med en eventuell behandler.

[serenity777]

I psykiatrien er det flere rettninger. Han du beskriver her er sikkert dynamisk (psykoanalytisk) orientert. En slik gikk jeg til en periode og, snakke om barndom og slikt. Slutta jeg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, regner med å måtte presisere dette mer tydelig til han.

Tenke litt på om jeg vil gå tilbake til han eller ikke.

Handler jo også litt om kjemi med en eventuell behandler.

Ja, jeg kjenner Pål A. Jeg gikk på flere hypnosekurs hos han i starten av min karriere.

Han har alltid vært "utenfor" det vanlige psykiatrimiljøet. En hyggelig fyr, men ikke en jeg ville ansatt hos oss.

Nei, du bør ikke slutte med medisiner. Selv om PA er en meget hyggelig og "likanes" kar som det re trivelig å prate med, er han nok ikke en som kan hjelpe deg med det du er ute etter.

Om du er ute etter diagnostikk og en second opinion, bør du heller koste på deg et par timer hos Kvakkestad på www.psykia.no

[ethodeforan]

Ja, jeg kjenner Pål A. Jeg gikk på flere hypnosekurs hos han i starten av min karriere.

Han har alltid vært "utenfor" det vanlige psykiatrimiljøet. En hyggelig fyr, men ikke en jeg ville ansatt hos oss.

Nei, du bør ikke slutte med medisiner. Selv om PA er en meget hyggelig og "likanes" kar som det re trivelig å prate med, er han nok ikke en som kan hjelpe deg med det du er ute etter.

Om du er ute etter diagnostikk og en second opinion, bør du heller koste på deg et par timer hos Kvakkestad på www.psykia.no

Tusen takk for et oppløftende svar. Satt nemlig med samme følelse etter timen i dag. Ble usikker på om det var meg.. ja, har tenkt på det ja.. får muligens ta meg råd til det. Ikke funnet noen i oslo som jeg føler har passet til det jeg er ute etter.

[ethodeforan]

I psykiatrien er det flere rettninger. Han du beskriver her er sikkert dynamisk (psykoanalytisk) orientert. En slik gikk jeg til en periode og, snakke om barndom og slikt. Slutta jeg.

Han var ikke så opptatt av å snakke om det heller. Mente at det ikke var noe poeng i å snakke om fortiden i det hele tatt,fordi man ikke kan forandre på den. Og det er jeg ikke enig i,føler det er viktig å ha fokus både på fortid og her og nå.

[motorPrøysen]

Ja, jeg kjenner Pål A. Jeg gikk på flere hypnosekurs hos han i starten av min karriere.

Han har alltid vært "utenfor" det vanlige psykiatrimiljøet. En hyggelig fyr, men ikke en jeg ville ansatt hos oss.

Nei, du bør ikke slutte med medisiner. Selv om PA er en meget hyggelig og "likanes" kar som det re trivelig å prate med, er han nok ikke en som kan hjelpe deg med det du er ute etter.

Om du er ute etter diagnostikk og en second opinion, bør du heller koste på deg et par timer hos Kvakkestad på www.psykia.no

Jeg ville ikke gått til en psykiater som har kommet med et så usedvanlig idiotisk utspill som dette: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Psykiater-vil-tvangsmedisinere-Behring-Breivik-6738815.html#.T2e4F2Lj5jA

[Gondor]

Hei. Jeg gikk hos PA to ganger så hadde jeg fått nok. Noe av det første han sa til meg var. jasså, nok en bipolar. Så begynte han å snakke om at han foretrekker hester fremfor mennesker. Andre og siste gang jeg kom dit stod jeg å gråt i gangen. Da sa han: Kan du ikke skifte lyspære mens du allikevel står her ute? Takk for meg!

[ethodeforan]

Jeg ville ikke gått til en psykiater som har kommet med et så usedvanlig idiotisk utspill som dette: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Psykiater-vil-tvangsmedisinere-Behring-Breivik-6738815.html#.T2e4F2Lj5jA

Har ikke fulgt med på hva kvakkstad har kommentert og ikke i mediene. men har ikke tenkt å legge så veldig vekt på hva som er sagt der eller ikke...

fokuserer på mitt eget tilfelle i såfall

[ethodeforan]

Hei. Jeg gikk hos PA to ganger så hadde jeg fått nok. Noe av det første han sa til meg var. jasså, nok en bipolar. Så begynte han å snakke om at han foretrekker hester fremfor mennesker. Andre og siste gang jeg kom dit stod jeg å gråt i gangen. Da sa han: Kan du ikke skifte lyspære mens du allikevel står her ute? Takk for meg!

Ja det var ikke så veldig langt unna gråten på vei hjem. Følte meg liten og latterliggjort i forhold til min situasjon.

Og når jeg tenker på det i dag,og har fått summet meg litt, så kjenner jeg at jeg er forbanna. Uprofesjonelt av han!

Har også bestemt meg for at jeg ikke skal tilbake.