Fysisk/psykisk

[Gjest Helt utslitt nå]

Fikk for noen år siden diagnosen PTSD pga flere traumer de siste 15 årene.

Diagnosen er sikkert rett. MEN...den gjør ting veldig vanskelig.

Jeg sliter i tillegg til de tegnene jeg har på PTSD med mye fysiske plager. Mine plager som følge av PTSD er mareritt, skvettenhet (lyder), katastrofetanker/angst( ikke helseangst),hjertebank, store konsentrasjonsproblemer,TRØTT.

I senere tid (noen år) har jeg i tillegg slitt med mage-tarm og urinveisplager(forstoppelse/diare, urinlekkasje), sopp, ekstremt tørre øyne, kløe, voldsom hodepine, svimmelhet, hormonelle plager og ikke minst en helt vannvittig indre frost (m.m).

Har vært hos mange leger. Først og fremst pga å få hjelp slik at jeg slipper å bli sykemeldt. Jeg tror ikke jeg er farlig syk, men at det er noe galt.

De fleste av legen har sagt at det meste nok er pga det jeg har vært igjennom.

Men man kan vel bli fysisk syk selv om man i tillegg sliter psykisk?

Jeg har nå fått en fastlege som ønsker å utrede meg for Sjøgren Syndrom. Selv tenker jeg litt på fibromyalgi, men tør ikke å nevne det for legen . Er redd for å virke bedrevitende....

Men jeg lurer altså på hvordan en lege skiller ut det fysiske/psykiske?

Går forhøvrig til psykolog som har stilt PTSD diagnosen. Og han mener at jeg absolutt bør finne ut av de fysiske plagene.

[EnolaGay]

Jeg befinner meg i stor grad på samme sted som deg, selv om jeg ikke har fullt så mange plager.

Og jeg kan si at det nok er ingen som stiller spørsmål ved din opplevelse. Men så lenge ingen av plagene møter opp i en synlig form som i blodprøve eller kliniske tester. Så er og blir de "et resultat" av psyken/følelseslivet/opplevelsene dine. Og således ikke mulig å behandle på noe vis.

Du kan få tilbud om "lindring" via stemningsdempende medisiner og kanskje smertedempende som man kan bruke over tid. Men forøvrig..

Fibromyalgi ansees kun som en beskrivelse av overnevnte (hos de fleste leger/behandlere jeg har møtt i alle fall) og behandles fortsatt på samme måte som over. Og da blir du i stor grad alene om det hele, også i valget av behandling, hva du ønsker å prøve for å få en bedre hverdag. Det er det som jeg finner tyngst, at man er alene om å måtte velge det som synes en best. At ingen kan ha det overordnede ansvaret for den medisinske delen av helsa og bestemme at "du skal ha den og den medisinen over tid, i kombinasjon med..."osv.

Jeg synes ikke du skal være redd for legen eller redd for å si hva du tenker og føler, eller hvordan du har det. Hvis du mener at en type behandling vil hjelpe deg, så stå på til du får det. I alle fall for å utelukke en del ting.

Så snakk med legen!

[Gjest Helt utslitt nå]

Jeg befinner meg i stor grad på samme sted som deg, selv om jeg ikke har fullt så mange plager.

Og jeg kan si at det nok er ingen som stiller spørsmål ved din opplevelse. Men så lenge ingen av plagene møter opp i en synlig form som i blodprøve eller kliniske tester. Så er og blir de "et resultat" av psyken/følelseslivet/opplevelsene dine. Og således ikke mulig å behandle på noe vis.

Du kan få tilbud om "lindring" via stemningsdempende medisiner og kanskje smertedempende som man kan bruke over tid. Men forøvrig..

Fibromyalgi ansees kun som en beskrivelse av overnevnte (hos de fleste leger/behandlere jeg har møtt i alle fall) og behandles fortsatt på samme måte som over. Og da blir du i stor grad alene om det hele, også i valget av behandling, hva du ønsker å prøve for å få en bedre hverdag. Det er det som jeg finner tyngst, at man er alene om å måtte velge det som synes en best. At ingen kan ha det overordnede ansvaret for den medisinske delen av helsa og bestemme at "du skal ha den og den medisinen over tid, i kombinasjon med..."osv.

Jeg synes ikke du skal være redd for legen eller redd for å si hva du tenker og føler, eller hvordan du har det. Hvis du mener at en type behandling vil hjelpe deg, så stå på til du får det. I alle fall for å utelukke en del ting.

Så snakk med legen!

Hjertelig takk for fint svar.

Er nok veldig mye rett i det du skriver. Og jeg forstår at dette blir en lang kamp. Skal prøve å snakke med legen. Ellers får jeg også prøve litt alternativt. Men desverre så dyrt det meste:-(

Som jeg skrev...alle symptomene er neppe farlige. Men jeg holder på å gi opp å gå på jobb, og det vil jeg helst unngå. Greier du å jobbe, om jeg kan spørre?

Håper det ordner seg for deg også.

[EnolaGay]

Hjertelig takk for fint svar.

Er nok veldig mye rett i det du skriver. Og jeg forstår at dette blir en lang kamp. Skal prøve å snakke med legen. Ellers får jeg også prøve litt alternativt. Men desverre så dyrt det meste:-(

Som jeg skrev...alle symptomene er neppe farlige. Men jeg holder på å gi opp å gå på jobb, og det vil jeg helst unngå. Greier du å jobbe, om jeg kan spørre?

Håper det ordner seg for deg også.

Jeg ble ufør nylig så nei, jeg jobber ikke. Om man ser bort i fra at jeg har 110% stilling som alenemamma til fire 6mnd i året, og Adm.Dir i familien A/S hele året.. ;0P (Men jeg tenker jo...barna er ikke så avhengige hele livet.. og jeg er ikke såååå gammel..kanskje en dag..)

Du er absolutt ikke alene om den situasjonen du er i. Det hjelper å tenke på det, ikke har du gjort noe galt! Og ikke skal du skamme deg for det heller.

[Gjest Helt utslitt nå]

Jeg ble ufør nylig så nei, jeg jobber ikke. Om man ser bort i fra at jeg har 110% stilling som alenemamma til fire 6mnd i året, og Adm.Dir i familien A/S hele året.. ;0P (Men jeg tenker jo...barna er ikke så avhengige hele livet.. og jeg er ikke såååå gammel..kanskje en dag..)

Du er absolutt ikke alene om den situasjonen du er i. Det hjelper å tenke på det, ikke har du gjort noe galt! Og ikke skal du skamme deg for det heller.

Hei igjen.

Da synest jeg så absolutt at du jobber:-)

Mine har blitt nesten voksne , så har det lettere slik.

Håper virkelig at du som er ung, blir så frisk en dag at du kan jobbe igjen.

Ellers så får vi prøve å ta det som det kommer:-)

Klem

[frosken]

Jeg er enig i utgangspunktet om at man godt kan få en somatisk psykdom selv om man har en psykisk lidelse. Derfor bør også viktige symptomer utredes.

Jeg stusser imidlertid på at du skriver: ''Har vært hos mange leger.''

Hvis du har vært hos mange leger og de har vært relativt samstemte, så kan det hende at du bør lytte til dem?

Ser at du lurer på om du har fibromyalgi. Jeg tror ikke du har noen nytte av å få stilt en fibromyalgi-diagnose. Det følger, som EnolaGay har påpekt, ingen spesifikk behandling som følge av dette. Dersom du ikke har vært hos reumatolog, så du kanskje be om en henvisning til det - men generelt sett beskriver du symptomer som passer til det en lege jeg kjenner kaller "vondte-damer" (han mener ikke noe negativt med betegnelsen). Han sier at han ser ganske mange kvinner i sin praksis som når de er rundt 50 år har mange uspesifikke symptomer som ikke lar seg tilbakeføre til en bestemt sykdom.

Hvis jeg var deg, så ville jeg forsøkt å finne en svært dyktig fysioterapeut for å få god treningsveiledning og evt. noe behandling.

[Gjest Helt utslitt nå]

Jeg er enig i utgangspunktet om at man godt kan få en somatisk psykdom selv om man har en psykisk lidelse. Derfor bør også viktige symptomer utredes.

Jeg stusser imidlertid på at du skriver: ''Har vært hos mange leger.''

Hvis du har vært hos mange leger og de har vært relativt samstemte, så kan det hende at du bør lytte til dem?

Ser at du lurer på om du har fibromyalgi. Jeg tror ikke du har noen nytte av å få stilt en fibromyalgi-diagnose. Det følger, som EnolaGay har påpekt, ingen spesifikk behandling som følge av dette. Dersom du ikke har vært hos reumatolog, så du kanskje be om en henvisning til det - men generelt sett beskriver du symptomer som passer til det en lege jeg kjenner kaller "vondte-damer" (han mener ikke noe negativt med betegnelsen). Han sier at han ser ganske mange kvinner i sin praksis som når de er rundt 50 år har mange uspesifikke symptomer som ikke lar seg tilbakeføre til en bestemt sykdom.

Hvis jeg var deg, så ville jeg forsøkt å finne en svært dyktig fysioterapeut for å få god treningsveiledning og evt. noe behandling.

Kanskje jeg er en "vondte dame".....men kan ikke slå meg til ro med det. For uansett om jeg så er hypokonder (galgenhumor), så kan jeg ikke lenger gå på jobb med migrene, diare osv. De tørre øynene mine er påvist ekstremt tørre. Skal til spesialist , så noe er det vel håp om bedring for:-)

Ja, jeg har vært hos mange leger, ingen har desverre vært samstemte. Noen tror ditt og noen tror datt.

Jeg er vant med å ha vont, og tåler bra med smerte. Men etter ca 35 år slik har det nå blitt litt mye, pluss mange flere plager.

Men skal nok finne ut av det. Balderklinikken neste:-)

[frosken]

Kanskje jeg er en "vondte dame".....men kan ikke slå meg til ro med det. For uansett om jeg så er hypokonder (galgenhumor), så kan jeg ikke lenger gå på jobb med migrene, diare osv. De tørre øynene mine er påvist ekstremt tørre. Skal til spesialist , så noe er det vel håp om bedring for:-)

Ja, jeg har vært hos mange leger, ingen har desverre vært samstemte. Noen tror ditt og noen tror datt.

Jeg er vant med å ha vont, og tåler bra med smerte. Men etter ca 35 år slik har det nå blitt litt mye, pluss mange flere plager.

Men skal nok finne ut av det. Balderklinikken neste:-)

''Balderklinikken neste:-)''

Der vil du i det minste få full anledning til å bruke penger, ta tester som enten ikke er anerkjente i Norge eller som sendes til utlandet, prøve udokumenterte metoder og evt. få forslag til alt du kan forsøke å eliminere fra dietten din...

Jeg ville forsøkt å finne løsninger i forhold til de mest plagsomme symptomene og evt. forsøke høyspesialisert smertebehandling om du ikke har gjort det.

[Gjest Helt utslitt nå]

''Balderklinikken neste:-)''

Der vil du i det minste få full anledning til å bruke penger, ta tester som enten ikke er anerkjente i Norge eller som sendes til utlandet, prøve udokumenterte metoder og evt. få forslag til alt du kan forsøke å eliminere fra dietten din...

Jeg ville forsøkt å finne løsninger i forhold til de mest plagsomme symptomene og evt. forsøke høyspesialisert smertebehandling om du ikke har gjort det.

Vet ikke om jeg er helt enig med deg ang. Balderklinikken.

Faktisk en lege som anbefalte meg det. Han sa at for mange var Balderklinikken "redningen" for de som ikke fikk hjelp andre steder.

Jeg har også et par venner som ENDELIG fikk hjelp da de kom dit.

Ja, det koster en del. Men vel verdt pengene dersom det skulle hjelpe. Det har jammen kostet masse i vanlige legetimer og unyttige medisiner de siste årene også

Er enig med deg ang.smertebehandling. Har prøvd noe, til ingen hjelp, dessverre.

Og vanskelig å få legene til å skrive henvisning til spesialister.

Ha en fin dag.

[frosken]

Vet ikke om jeg er helt enig med deg ang. Balderklinikken.

Faktisk en lege som anbefalte meg det. Han sa at for mange var Balderklinikken "redningen" for de som ikke fikk hjelp andre steder.

Jeg har også et par venner som ENDELIG fikk hjelp da de kom dit.

Ja, det koster en del. Men vel verdt pengene dersom det skulle hjelpe. Det har jammen kostet masse i vanlige legetimer og unyttige medisiner de siste årene også

Er enig med deg ang.smertebehandling. Har prøvd noe, til ingen hjelp, dessverre.

Og vanskelig å få legene til å skrive henvisning til spesialister.

Ha en fin dag.

Det er så avgjort folk som har fått hjelp fra Balderklinikken, men jeg kjenner også mange som har brukt store summer der til ingen nytte. Det er sikkert verdt et forsøk, men samtidig viktig å ta med seg sin kritiske sans i forhold til de forslagene de kommer med. Problemet er sjelden den første eller andre konsultasjonen, men fantasifullheten de utviser dersom de første tiltakene ikke virker.

Det er synd at en del leger ikke innser nytten av spesialisert smertebehandling. Jeg har hørt mye bra om legene som jobber her: http://www.smertespesialistene.no/ , og de har også full refusjon fra folketrygden.

Lykke til :-) Mener ikke å ta fra deg motet og ønsket om bedring!

[Gjest Helt utslitt nå]

Det er så avgjort folk som har fått hjelp fra Balderklinikken, men jeg kjenner også mange som har brukt store summer der til ingen nytte. Det er sikkert verdt et forsøk, men samtidig viktig å ta med seg sin kritiske sans i forhold til de forslagene de kommer med. Problemet er sjelden den første eller andre konsultasjonen, men fantasifullheten de utviser dersom de første tiltakene ikke virker.

Det er synd at en del leger ikke innser nytten av spesialisert smertebehandling. Jeg har hørt mye bra om legene som jobber her: http://www.smertespesialistene.no/ , og de har også full refusjon fra folketrygden.

Lykke til :-) Mener ikke å ta fra deg motet og ønsket om bedring!

Er en skeptiker til det meste selv, så bare fint med synspunkter som dine:-)

Må bare ha tro på NOE for å holde ut.

Ellers tusen takk for nyttig link ang smertebehandling!