100%ull Skrevet 22. mars 2012 Del Skrevet 22. mars 2012 . Nå har poden til gubben sklidd helt ut av videregående... Jobben han fikk lagt oppi hendene...har han også sklidd helt ut av... Han har også begynt med hasj... Han har et stort hjelpeapparat rundt seg...men ingenting nytter for han...han tar ikke i mot all den hjelp som tilbys han fra alle kanter... Han er bare 16 1/2 år... Hvor skal dette ende? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Psyk av alt Skrevet 22. mars 2012 Del Skrevet 22. mars 2012 Huff, skjønner at du er bekymret! Men det kan gå bra, det gjelder bare å ikke gi ham opp! Ikke for noen pris. Har hatt lignende problemer med poden her, bortsett fra stoff, det har gått bra med ham, til tross for at nesten alle ga ham opp, bortsett fra meg. Jeg har brukt ekstremt mye krefter og tid på ham, og til slutt gikk det opp et lys for ham. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
100%ull Skrevet 22. mars 2012 Forfatter Del Skrevet 22. mars 2012 Huff, skjønner at du er bekymret! Men det kan gå bra, det gjelder bare å ikke gi ham opp! Ikke for noen pris. Har hatt lignende problemer med poden her, bortsett fra stoff, det har gått bra med ham, til tross for at nesten alle ga ham opp, bortsett fra meg. Jeg har brukt ekstremt mye krefter og tid på ham, og til slutt gikk det opp et lys for ham. . Jeg håper det går opp et lys for poden her i gården også... Det har vært temmelig mye med denne poden her... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Psyk av alt Skrevet 22. mars 2012 Del Skrevet 22. mars 2012 . Jeg håper det går opp et lys for poden her i gården også... Det har vært temmelig mye med denne poden her... Jeg vet hvor slitsomt det er. Forferdelig mange bekymringer, tanker og følelser. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tante Anna Skrevet 22. mars 2012 Del Skrevet 22. mars 2012 Jeg føler virkelig med deg, de små kan gi oss mang en våkenatt. Dersom han ikke frivillig tar imot hjelp hadde jeg tvunget ham, han er bare 16 år enda, bare et barn. En god venninne av meg hadde samme problemet, han var 17 og begynte å skli helt ut, kom i dårlig miljø, ble med på mye kriminelle handlinger. Hun kjørte ham til og fra terapi, så han gikk inn døren og ventet til han kom ut. Han hadde "portforbud" og strenger regler å forholde seg til og plikter å gjøre hjemme. Høres sikkert helt forferdelig ut men så lenge de er så små synes jeg vi rett og slett må sette alle kluter til. Det gikk fint med gutten, i dag studerer han til å bli sykepleier og er snart ferdig. Hold ut, ikke gi opp håpet. Det er et slit uten like, jeg husker min venninne gråt mye og følte seg hjelpeløs og redd, du må finne deg noen du kan være helt åpen med om dette, det trenger du. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.