Sukk Skrevet 22. mars 2012 Skrevet 22. mars 2012 NHD kanskje du forstår dette. PTSD + tilbakevendende depresjoner. Traumatisert. Stagnert i hodet i frysmodus. Endt opp som et slags nedfrosset livredd dyr. Det var utgangspunktet for behandling. Jeg har blitt temmet som et slags dyr som har blitt tatt inn i varmen igjen og etter mye klapp og stryking på hodet har jeg greidd å være tilstede i blandt mennesker. Så nå orker jeg å være med dem. Jeg er ikke overbevist om at døden er det mest riktige lenger. Snuser på livet. Så oppdaget legen folatmangel og jeg fikk triobe. Psykologen anser meg som ikke noe særlig deprimert lenger. (rent klinisk) etter MADRS. Men jeg er så ufattelig trøtt. Jeg bare sover og sover. Så nå skjønner jeg bare ingenting.Jeg kan ta inn og være tilstede i virkeligheten. Det gir meg noe å koze med dyr og ta inn det som er positivt rundt meg. Jeg kan være i det. Men jeg er så ufattelig trøtt. Føler at jeg ligger på dødsleiet. Siste psykologtime hadde det vært helt ok for meg å bare lagt meg ned på et teppe på gulvet og bare sovet og sovet. Skjønner ingenting lenger jeg... Hva er det som skjer i hodet nå da..Kan trøttheten skyldes det at jeg tar inn verden igjen, og blir sliten av å befinne meg i den, med alle de mentale koblingene som er på plass for å fungere i den ? Jeg sørger for å omgi meg med snille ting, snille folk +++ Men nå skjønner jeg ingenting. Sykdommen (depresjonen) har sluppet taket med medisiner, som om at den er blitt svakere. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.