Godt humør

[Gondor]

Vi har alle våre ups and downs, men det er noen som virker som de er velsignet med godt humør, mens andre er melankolske og depressive. Er det genetisk betinget det med godt humør også? Det kan virke sånn.

[Gjest Mrs.Q]

Har sikkert noe med gener å gjøre, alt har vel det. Det har jo galskap og

[Gondor]

Har sikkert noe med gener å gjøre, alt har vel det. Det har jo galskap og

Men tror du ikke man kan lære seg til å være i bedre humør, innenfor rimelighetens grense?

[Gjest Mrs.Q]

Men tror du ikke man kan lære seg til å være i bedre humør, innenfor rimelighetens grense?

Jo tror det går an men ikke alle vet det, kjenner ei som skylder alt på gener, at hun har ditt og datt etter mor og far. Hun er stort sett missfornøyd med alt, er jo bare slik hun er.

Jeg hater strofer som "Jeg er bare slik", alt går an å forandres...hvis en vil.

[Gjest togli]

Noen er sikkert bare velsignet med godt humør fra naturens side, mens andre må jobbe med seg selv for å fokusere positivt.

Tankekraft er noe man kan jobbe målbevisst med, og greier man å snu sin egen tankegang til det positive - så er man redda

Det finnes en rekke kurs og terapiformer som kan hjelpe en på veien mot et lykkeligere liv.

[Nøtteskall]

Men tror du ikke man kan lære seg til å være i bedre humør, innenfor rimelighetens grense?

Jeg tror barns hjerne kan formes mye ved at foreldre har et positivt fokus og lærer barnet humoristisk sans og smile og le. Jeg tror ikke dette er bare noe som ligger i genene.

Jeg kan huske at jeg var et veldig glad barn, som elsket å synge og danse og leke, -jeg lærte å ha det gøy på barns vis. Men jeg hadde også veldig flinke foreldre.

Men i ungdomsskole og videre utover har jeg møtt så mye motgang (som problemer på skolen, mobbing osv) at det positive jeg hadde lært mistet jeg litt.

Men tror jeg har den evnen til positiv tenkning fremdeles hvis jeg virkelig går inn for det. Og mye av det har jeg kanskje med meg fra barndommen.

Men jeg sliter jo også med depresjoner, men tror det har mye med en livssituasjon det er vanskleig å gjøre noe med.

[Gondor]

Jeg tror barns hjerne kan formes mye ved at foreldre har et positivt fokus og lærer barnet humoristisk sans og smile og le. Jeg tror ikke dette er bare noe som ligger i genene.

Jeg kan huske at jeg var et veldig glad barn, som elsket å synge og danse og leke, -jeg lærte å ha det gøy på barns vis. Men jeg hadde også veldig flinke foreldre.

Men i ungdomsskole og videre utover har jeg møtt så mye motgang (som problemer på skolen, mobbing osv) at det positive jeg hadde lært mistet jeg litt.

Men tror jeg har den evnen til positiv tenkning fremdeles hvis jeg virkelig går inn for det. Og mye av det har jeg kanskje med meg fra barndommen.

Men jeg sliter jo også med depresjoner, men tror det har mye med en livssituasjon det er vanskleig å gjøre noe med.

Jeg er bipolar og har vært plaget av svingninger fra jeg var ca 10 år gammel. Allikevel anser jeg meg som en person med godt humør og som er positiv. (I fullstendig overkant den gangen jeg var hypoman,) Og når jeg er depressiv er det ikke mye smil å hente ut av denne jenta! Men jeg tar meg sammen ovenfor barna.

[løvinne71]

Men tror du ikke man kan lære seg til å være i bedre humør, innenfor rimelighetens grense?

Folk er nok litt forskjellig anlagt fra naturens side.

Dessuten er nok mye tillært gjennom familie og oppvekstmiljø.

Hvis man er oppvokst i en familie med god stemning og mye latter, så er det vel lite sannsynlig at man blir stille og innesluttet selv.Og vice versa hvis man er vant til et "dystert" og stille hjem, så skal det sikkert mere til å bli "vennegjengens humørspreder"

Selvsagt betyr ytre tilværelse og livssituasjon mye for humøret. Men langt på vei velger man selv om man ønsker å fokusere negativt eller positivt i det utgangspunktet man har.

Noen har tilsynelatende "alt" men er allikevel misfornøyde. Mens andre kan ha det vanskelig, men allikevel se positivt på tilværelsen.

[frosken]

Men tror du ikke man kan lære seg til å være i bedre humør, innenfor rimelighetens grense?

''Men tror du ikke man kan lære seg til å være i bedre humør, innenfor rimelighetens grense?''

Man kan lære seg å fokusere mer på muligheter og mindre på begrensninger, og dette vil nok ofte medføre at en blir i bedre humør. Men som du påpeker, dette gjelder nok kun innenfor rimelighetens grenser.

Jeg har en mor med et stabilt godt humør. Søsterens hennes er ekstremt labil og mye nedstemt. Denne forskjellen har vært der fra før de begynte på skolen, i følge deres eldre søsken. Sannsynligvis har tendensen også blitt forsterket med årene; moren min møter mange mennesker som gir henne positive tilbakemeldinger, mens søsteren hennes erfarer at omgivelsene er ganske kritiske i forhold til henne.

[Gjest fruitcake]

Hva er godt humør? Å føle seg bra? Forestille seg at ting slettes ikke er så ille som det føles? At man virker hyggelig, imøtekommende og positiv for omverdenen? Isåfall kan det vel være både det ene og det andre. At alvorlige depresjoner/stemningslidelser for en stor del er genetisk betinget, er vel udiskutabelt. Humøret/sinnsstemningen følger vel i stor grad hvordan man føler seg. Men man kan velge å ha et positivt utgangspunkt til det meste. (Det er ikke så ille som det føles, det kunne verre). I mine depressive faser forsøker jeg å tenke at jeg kommer gjennom det, og at jeg skal være hyggelig og høflig mot andre, selv om jeg har lyst til å be dem ryke og reise).

[Gjest fisken i havet]

Jeg og min mann er visst manisk-depressive tilsammen. Når han er negativ blir jeg det motsatte. Når jeg er negativ prøver han å få meg i godt humør. Tilsammen er vi dynamitt :-). Det normale er vel at man er litt jevn i humøret, men det er vel normalt å være litt lei seg, sint, trist, blid, godt humør innimellom. Vi er jo utstyrt med hele følelsesregistret av en eller annen grunn.

[Gjest Kayia]

Jeg tror man er født med en slags grunnstemning, men tror man kan velge å legge fokus på det som er positivt og på den måten bli mindre melankolsk. Dersom omgivelsene oppfatter en som positiv vil man få mer positiv feedback, og sånn sett vil man kunne skape en positiv spiral.

[Gjest HHP58]

Man kan også være manisk-depressiv.Du treffer noen når de er maniske,glade,lykkelige og andre når de er deprimerte eller i dårlig humør.

Siden du er inne på psykiatri vet du vel at humørsvingninger like godt kan være psykisk sykdom?

[trollemor;o)]

Har vel ikke så mye med gener å gjøre, men med miljø... Mine unger, som ikke har mine gener, er veldig lik meg og pappaen i lynnet. Skremmende like på alle måter...