Bivirkninger, eller regresjon, eller .... ?

[Gjest jambalayaa]

Har i følge min behandler ptsd og angst (selv mener jeg at jeg har pf i en eller annen form), og har gått en mnd på medisin mot angst og overaktivering av "systemet", dette med god effekt.

Jeg har i flere år vært lagt stort press på meg selv når det gjelder å tenke positiv og utvikle meg selv personlighetsmessig, og har hatt fokus på å drive meg selv til å lykkes med å bli bedre til å være sosial, takle motgang, snu om mørke tanker, se "stort" på det heller enn å være bitter og you name it. Oppfattes av andre som utadvendt, sterk, positiv og alt det der.

Så er det en mørk "hemmelig" del av meg som jeg lenge både har prøvd å ufarliggjøre og flytte fokus vekk fra, og mye takket være god behandlingsrelasjon har jeg følt at jeg har blitt mer fylt med en god og trygg følelse.

Nå i går og i dag kjenner jeg denne mørke delen av meg sterkere enn på lenge. Den har kanskje ulmet lenge, men jeg har dyttet det vekk, og nå er sperren fjernet. Det er som om jeg er så full av hat og avsky, og jeg føler meg iskald og kynisk. Ikke på den måten at jeg vil gå løs på noen fysisk, men rett og slett at jeg ikke føler meg knyttet til noen, og bare har lyst til å rase og rase så det virkelig går inn på noen. I dag følte jeg meg så apatisk at jeg kunne ha ledd og tatt livet av meg.

Kanskje kommer sperren mot denne tilstanden tilbake, men det er kanskje ikke helt heldig at det ligger en sånn del inni meg et sted?

En konsekvens av medisinen er at jeg ikke lenger lar meg overkjøre av andre, og tør å si mot og si fra. Nesten så dette løper litt løpsk plutselig.

Må også nevne at for et par dager siden da jeg hadde time, følte jeg at hele forholdet til behandleren ble ødelagt. Han hadde sikkert bare en dårlig dag, eller bestemte seg for å utfordre meg på et eller annet nytt område, men jeg følte at det ble ødelagt.

Så kommer spørsmålet: Hva er dette, og hva kan jeg gjøre med det? Altså, er det en bivirkning av medisinen, er behandlingsrelasjonen ødelagt og dette en konsekvens av det, er det et eller annet i meg som kommer frem og bør dette da heller tas på alvor enn å tenke fler positive disiplinerte tanker? Hva gjør jeg?