Skatteklasse 1 kontra 2

[frosken]

Man blir gjerne litt opptatt av penger om man tjener lite og strever med å få pengene til å strekke til..

''Man blir gjerne litt opptatt av penger om man tjener lite og strever med å få pengene til å strekke til..''

Vesentlig poeng!

[Gjest også ved 50/50]

Jøss, det visste jeg ikke..... litt rart at den som tjener mest skal sørge for den som tjener minst - når de ikke lenger er ansvarlige for hverandre økonomisk (fellesansvar for barna, ja....men..?)

Den som tjener mest skal ikke sørge for den andre, men for barna sine. Forsørgelsen fordeles etter evne.

[Gjest togli]

''Jøss, det visste jeg ikke..... litt rart at den som tjener mest skal sørge for den som tjener minst - når de ikke lenger er ansvarlige for hverandre økonomisk (fellesansvar for barna, ja....men..?)''

Ordningen er ikke slik for at den som "tjener mest skal sørge for den som tjener minst", men av hensyn til barna (selv om det vel ofte ikke oppleves slik). Denne ordningen gjør også at samværsordningen ikke i like stor grad kan bli økonomisk motivert; det sies at en del insisterer på 50/50 nettopp fordi de tror det gjør at de ikke blir bidragspliktige.

Det siste du sier der er et godt poeng!

[Gjest togli]

Den som tjener mest skal ikke sørge for den andre, men for barna sine. Forsørgelsen fordeles etter evne.

Da lærte jeg noe nytt idag også

[Gjest Psyk av alt]

Ja jeg er opptatt av det når jeg nesten ikke har pålegg til matpakken og fordi han tjener 760.000,- og jeg har til tider tjent maks 230.000,- heldigvis fikk jeg tjent mer for 2011 da jeg nådde 300.000,- vi har like mye i gjeld og utgifter begge to... så han har det selfølgelig mye lettere enn meg.... det er bare det at han skal prøve å ta alt han kan ta fordi han er sur for at jeg gikk fra han og ikke omvendt.

Han har en ide om at hvis jeg bare kan få det jævelig nok med økonomien så kommer jeg løpende tilbake... noe som aldri vil skje..................... Men JA, har man lite penger og stor gjeld så blir man selfølgelig opptatt av penger...noe annet ville være ulogisk .. Ikke sant??

Ja, det forstår jeg, men det må jo være rettferdig uansett.

Og hadde det føltes godt om du fikk penger som rettsmessig var hans? At han hadde gitt deg penger som han har krav på selv, ville du hatt dem? Hva kunne han da innbildt seg at han i neste instans hadde hatt krav på?

Det kunne nok føles bedre, tenker jeg, å sørge for seg selv isteden for å være avhengig av en eks-mann.

Jeg vet ikke om du jobber fullt med den lønnen, hvis ikke kunne det kanskje det vært en ide. Eller å få seg en liten ekstra jobb.

Det er mange grep man kan ta for å bedre økonomien, flytte til et rimeligere sted etc.

[Gjest Elextra]

Eksen din har nok rett, det skal byttes på skatteklassene annethvert år og han har krav på halve barnetrygden. Dette er helt vanlig og helt riktig. Det blir svært urettferdig om det ikke er slik.

Du kritiserer eksen din for å være veldig opptatt av penger...jeg synes du virker ganske opptatt av det selv også?

''Du kritiserer eksen din for å være veldig opptatt av penger...jeg synes du virker ganske opptatt av det selv også?''

Det er lett å ikke være så opptatt av penger når man har tilstrekkelig av dem. Sliter man derimot med å få endene til å møtes hver måned, er det klart man blir opptatt av penger!

[Gjest Psyk av alt]

Han har forresten heller aldri betalt farsbidrag eller hva nå det heter..... jeg hadde sikkert hatt krav på en del penger siden han har så høy inntekt og jeg så liten...for å gjøre hverdagen lettere for meg og barna...men siden jeg valgte å bryte ut så ble jeg truet hvis jeg krevde han for noe farsbidrag...så for å holde fred så har jeg aldri krevd noe farsbidrag... så man kan jo si at han har spart ganske så mange penger på å true meg til ikke å søke om de pengene........

Oj, ja dette er vel det aller første jeg hadde ryddet opp i!

Dette har du krav på, få det ordnet.

[Gjest togli]

Ja, det forstår jeg, men det må jo være rettferdig uansett.

Og hadde det føltes godt om du fikk penger som rettsmessig var hans? At han hadde gitt deg penger som han har krav på selv, ville du hatt dem? Hva kunne han da innbildt seg at han i neste instans hadde hatt krav på?

Det kunne nok føles bedre, tenker jeg, å sørge for seg selv isteden for å være avhengig av en eks-mann.

Jeg vet ikke om du jobber fullt med den lønnen, hvis ikke kunne det kanskje det vært en ide. Eller å få seg en liten ekstra jobb.

Det er mange grep man kan ta for å bedre økonomien, flytte til et rimeligere sted etc.

På den annen side - når lovverket er slik at hun kan ha krav på bidrag, så skjønner jeg godt at hun ønsker dette. Vi alle ønsker å ha god nok økonomi til å kunne gi barna våre en god oppvekst....

[Gjest Psyk av alt]

''Du kritiserer eksen din for å være veldig opptatt av penger...jeg synes du virker ganske opptatt av det selv også?''

Det er lett å ikke være så opptatt av penger når man har tilstrekkelig av dem. Sliter man derimot med å få endene til å møtes hver måned, er det klart man blir opptatt av penger!

Men da synes jeg ikke hun burde være så negativt innstilt på at eksen er det også.

Men at hun ikke har fått ordnet barnebidraget han skulle betalt er veldig dumt. Det burde hun gjøre noe med umiddelbart.

[Gjest Psyk av alt]

På den annen side - når lovverket er slik at hun kan ha krav på bidrag, så skjønner jeg godt at hun ønsker dette. Vi alle ønsker å ha god nok økonomi til å kunne gi barna våre en god oppvekst....

Absolutt!

[Elis31]

Ja, det forstår jeg, men det må jo være rettferdig uansett.

Og hadde det føltes godt om du fikk penger som rettsmessig var hans? At han hadde gitt deg penger som han har krav på selv, ville du hatt dem? Hva kunne han da innbildt seg at han i neste instans hadde hatt krav på?

Det kunne nok føles bedre, tenker jeg, å sørge for seg selv isteden for å være avhengig av en eks-mann.

Jeg vet ikke om du jobber fullt med den lønnen, hvis ikke kunne det kanskje det vært en ide. Eller å få seg en liten ekstra jobb.

Det er mange grep man kan ta for å bedre økonomien, flytte til et rimeligere sted etc.

Det er dessverre en kjennsgjerning at i noen kvinnedominerte yrker tjener man dårlig, mens menn tjener fett i mennsyrker. Selvfølgelig er det fint å kunne forsørge seg seg. Men det kan være blodig urettferdig hvor forskjellig arbeidsinnsats verdsettes!

[Elis31]

Du har krav på barnebidrag fra faren når han tjener så mye mer enn deg. Det er en kalkulator på NAVs side så vidt jeg husker. Dere kan avtale innbyrdes også, men hvis han ikke går med på det, er det NAV som skla fastsette bidraget, og han har plikt til å følge det. Sannsynligvis har du krav på å få tilbake penger fra den tiden dere ikke har bodd sammen også.

Det tviler jeg sterkt på. Jeg tror ikke man søke bidrag tilbake i tid.

[Gjest Psyk av alt]

Det er dessverre en kjennsgjerning at i noen kvinnedominerte yrker tjener man dårlig, mens menn tjener fett i mennsyrker. Selvfølgelig er det fint å kunne forsørge seg seg. Men det kan være blodig urettferdig hvor forskjellig arbeidsinnsats verdsettes!

Jeg aner ikke hva slags yrke ts har og om hun arbeider fullt.

Urettferdigheten får man dessverre ikke gjort noe med over natten og da er det bedre at hun finner måter å håndtere økonomien på som viser resultater ganske raskt.

Hun har fått mange gode forslag :-)

[Elis31]

Jeg aner ikke hva slags yrke ts har og om hun arbeider fullt.

Urettferdigheten får man dessverre ikke gjort noe med over natten og da er det bedre at hun finner måter å håndtere økonomien på som viser resultater ganske raskt.

Hun har fått mange gode forslag :-)

''Jeg aner ikke hva slags yrke ts har og om hun arbeider fullt. Urettferdigheten får man dessverre ikke gjort noe med over natten og da er det bedre at hun finner måter å håndtere økonomien på som viser resultater ganske raskt. Hun har fått mange gode forslag :-)''

Det er klart det er ting man kan gjøre. Men det er jo blodig urettferdig at hun sannsynligvis ikke bare kan bestemme seg for å tjene 700 000 hun også.

[Gjest Psyk av alt]

''Jeg aner ikke hva slags yrke ts har og om hun arbeider fullt. Urettferdigheten får man dessverre ikke gjort noe med over natten og da er det bedre at hun finner måter å håndtere økonomien på som viser resultater ganske raskt. Hun har fått mange gode forslag :-)''

Det er klart det er ting man kan gjøre. Men det er jo blodig urettferdig at hun sannsynligvis ikke bare kan bestemme seg for å tjene 700 000 hun også.

Jeg kan ikke tenke meg at ts og mannen har samme yrke, så ekstreme lønnsforskjeller er det ikke. At hun har valgt et lavtlønnsyrke er hennes eget valg, Hun kunne valgt et yrke med fet lønning hun også. Dette står man helt fritt til å gjøre.

For alt vi vet kan det henne hun har et yrke med fet lønn, men har en lav stillingsprosent.

[Elis31]

Jeg kan ikke tenke meg at ts og mannen har samme yrke, så ekstreme lønnsforskjeller er det ikke. At hun har valgt et lavtlønnsyrke er hennes eget valg, Hun kunne valgt et yrke med fet lønning hun også. Dette står man helt fritt til å gjøre.

For alt vi vet kan det henne hun har et yrke med fet lønn, men har en lav stillingsprosent.

''Jeg kan ikke tenke meg at ts og mannen har samme yrke, så ekstreme lønnsforskjeller er det ikke. At hun har valgt et lavtlønnsyrke er hennes eget valg, Hun kunne valgt et yrke med fet lønning hun også. Dette står man helt fritt til å gjøre. For alt vi vet kan det henne hun har et yrke med fet lønn, men har en lav stillingsprosent.''

Men hvorfor skal kvinners interesser som foreksmpel sykepleier verdsettes mye mindre enn enn som utdanner seg til Ingeniør? Er det ikke like viktig den jobben kvinner gjør med å passe barn og eldre i forskjellige yrker? Jeg synes det blir litt lettvint å si at man kunne valgt et mannedominert yrke.

Og statens svar på dette er er mer foreldrepermisjon til far. Jeg sier bare gi likelønn!

[Gjest Psyk av alt]

''Jeg kan ikke tenke meg at ts og mannen har samme yrke, så ekstreme lønnsforskjeller er det ikke. At hun har valgt et lavtlønnsyrke er hennes eget valg, Hun kunne valgt et yrke med fet lønning hun også. Dette står man helt fritt til å gjøre. For alt vi vet kan det henne hun har et yrke med fet lønn, men har en lav stillingsprosent.''

Men hvorfor skal kvinners interesser som foreksmpel sykepleier verdsettes mye mindre enn enn som utdanner seg til Ingeniør? Er det ikke like viktig den jobben kvinner gjør med å passe barn og eldre i forskjellige yrker? Jeg synes det blir litt lettvint å si at man kunne valgt et mannedominert yrke.

Og statens svar på dette er er mer foreldrepermisjon til far. Jeg sier bare gi likelønn!

Dette er en helt annen diskusjon.

[Gjest glasshus osv.]

Jeg kan ikke tenke meg at ts og mannen har samme yrke, så ekstreme lønnsforskjeller er det ikke. At hun har valgt et lavtlønnsyrke er hennes eget valg, Hun kunne valgt et yrke med fet lønning hun også. Dette står man helt fritt til å gjøre.

For alt vi vet kan det henne hun har et yrke med fet lønn, men har en lav stillingsprosent.

'' At hun har valgt et lavtlønnsyrke er hennes eget valg, .''

Synes det er snålt at du er så kategorisk her. I går skrev du dette om deg selv:

''Meg selv? Jeg er såååå resurssterk i følge min behandler, men er så og si ikke-fungerende ifh arbeid, forhold til det annet kjønn og familie/venner.

Jeg kommer ikke videre i livet og kommer ikke til å klare å ta store grep i livet før jeg er stabilisert på ny medisin. Min behandler har messet om at jeg må ta sats og "få meg ett liv" nå i flere år. Hvorfor greier jeg det ikke når jeg i tillegg er så resurssterk? Svaret er at jeg har en aktiv psykdom, bipolar, som er umedisinert.''

[Elis31]

Dette er en helt annen diskusjon.

''Dette er en helt annen diskusjon.''

Ellers er det livets harde virkelighet som blir mer synlig, at det er slik det blir når man verdsetter manne og kvinneyrker vidt forskjellig. Det merkes best når paret går fra hverandre, og mor sitter igjen med lav inntekt.

[Gjest Psyk av alt]

'' At hun har valgt et lavtlønnsyrke er hennes eget valg, .''

Synes det er snålt at du er så kategorisk her. I går skrev du dette om deg selv:

''Meg selv? Jeg er såååå resurssterk i følge min behandler, men er så og si ikke-fungerende ifh arbeid, forhold til det annet kjønn og familie/venner.

Jeg kommer ikke videre i livet og kommer ikke til å klare å ta store grep i livet før jeg er stabilisert på ny medisin. Min behandler har messet om at jeg må ta sats og "få meg ett liv" nå i flere år. Hvorfor greier jeg det ikke når jeg i tillegg er så resurssterk? Svaret er at jeg har en aktiv psykdom, bipolar, som er umedisinert.''

Hva har disse to tingene med hverandre å gjøre?