Gjest Tante til tre Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 Hei, Jeg har en niese på 7 år som er alledeles nydelig. Jeg merker jeg er veldig svak for henne. Hun er så snill og god og grei å ha med å gjøre og utrolig søt. Jeg nusser og klemmer på henne veldig ofte og kaller henne for gullejenta osv osv.. Jeg er bare redd det kanskje blir for mye ? Jeg har så mye kjærlighet som bare overøses, spesielt på henne da hun er minstejenta. Men er veldig rettferdig overnfor alle! Jeg har selv vokst opp med ganske kalde foreldre og hørte aldri noe positiv, husker ikke at jeg fikk noe klem og kos heller. Kan det bli for mye?? Jeg er jo så glad i dem! Har ikke egne barn. De er også veldig knytter til meg, og gleder seg hver gang jeg kommer. Minstejenta kryper ofte opp i fanget mitt. Vil jo ikke "spise" dem helt opp heller. Blir redd jeg er litt for mye for dem?"?!?!? jeg gir dem hele tiden masse ros for hvor gode de er og hvor glad jeg er i dem osv. osv.osv. Leker med dem og er vel egentlig bare sammen med dem og ikke foreldrene når jeg er der. Når jeg ikke har sett dem på noen uker runger jeg for å være barnevakt for jeg savner dem sånn! Hva mener dere andre? Hadde dere satt pris på en sånn tante? 0 Siter
Gjest sangsol Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 Drømme-tante, spør du meg. Hadde ei yndlingstante i min barndom. Hun var alltid tilgjengelig for prat, og var alltid så smilende. Hun er den eneste av mine tanter/onkler jeg ringer ofte til den dag i dag (og nå er jeg voksen- og hun en eldre dame). 0 Siter
XbellaX Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 "It takes a village to raise a child" og da er man som foreldre/pårørende velsignet heldige om man får med en slik "favoritt tante" som deg på laget. 0 Siter
Lillemus Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 Jepp. ) Det er et tante-privilegium å få lov til å skjemme bort tanteungene med klem og kos. ) 0 Siter
Gjest togli Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 Sånne tanter vil vi ha!! Jeg har selv syv tanter, og har idag ganske tett kontakt med den av tantene som ga meg masse oppmerksomhet i oppveksten 0 Siter
Gondor Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 Bare fortsett! Jeg hadde en tante som overøste oss tantebarn med masse oppmerksomhet. Den dag i dag er jeg like glad i henne. Hun strør om seg med komplimenter. En helt herlig dame og hun blir aldri gammel! 0 Siter
avidi Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 Det kan bli llitt for mye innimellom, særlig når ungene blir større. Jeg har en søster som er singel uten barn, hun elsker tantebarna sine over alt på jord. Men nå som ungene er blitt tenåringer synes de det alt for mye kos og klem fra tante, de rekker seg unna og synes tante er masete og klengete selv om tante bare mener det godt. 0 Siter
Gjest bjørkhild Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 Tror man vanskelig kan gi et barn for mye kjærlighet? 0 Siter
Gjest Tante til tre Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 Drømme-tante, spør du meg. Hadde ei yndlingstante i min barndom. Hun var alltid tilgjengelig for prat, og var alltid så smilende. Hun er den eneste av mine tanter/onkler jeg ringer ofte til den dag i dag (og nå er jeg voksen- og hun en eldre dame). Tuusen takk for alle de fine svarene! Det er godt høre at dere som har hatt gode tanter fortsatt har god kontakt og at de har betydd noe for dere! Jeg merker på de eldste at de ikke er så kosete lenger, og det respekekterer jeg. Men stjeler meg til en klem:) I dag la jeg en kjærlighet på pinne og et kort jeg laget til den mellomste ( som ikke var hjemme) på pulten hennes. Slik at hun også skulle få godter. 0 Siter
Gjest Tante til tre Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 "It takes a village to raise a child" og da er man som foreldre/pårørende velsignet heldige om man får med en slik "favoritt tante" som deg på laget. Fint å høre Xbella! 0 Siter
tonie Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 Jeg skulle ønske sønnen min hadde en sånn tante! 0 Siter
Gjest Ladytron Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 Synes som de andre her at du virker som en super tante å ha 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 Det finnes du utrolig mange måter å være påsitivt engasjert på uten å være (kvalmende) dullete. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 Se an reaksjonen fra den/dem du koser med og klemmer på. Det vil gi deg en pekepinn...! 0 Siter
trollemor;o) Skrevet 25. mars 2012 Skrevet 25. mars 2012 DET KAN ALDRI BLI FOR MYE KOS OG KLEM OG KJÆRLIGHET!!! Pass bare på at de andre tanteungene får sin del også .-) helige unger som har ei tante som deg! Mine har også ei slik tante og vi setter umåtelig stor pris på henne. 0 Siter
PieLill Skrevet 26. mars 2012 Skrevet 26. mars 2012 Det høres ikke ut som for mye. Tvert imot, er du nok en slik tante de fleste kunne ønsket seg. Selvsagt _kan_ det bli for mye. Skulle ditt behov for å kose og klemme/gi oppmerksomhet på bestemte måter bli større enn barnas ønske om å motta den typen oppmerksomhet, vil det selvsagt bli anmasende og klamt. Fortsetter du derimot og være lydhør for barnas ønsker, behov og grenser og tilpasser kontakt og samvær deretter, vil du forbli et stort pluss i barnas tilværelse. Har selv en tante som var ekspert på målrettede og treffende kompliment. Hun sa ikke bare at jeg var flink, hun fikk meg til å føle meg som en ener. Og jeg tror jammen jeg flyter litt på dette ennå. :-) mvh 0 Siter
Gjest Oksen Ferdinand Skrevet 31. mars 2012 Skrevet 31. mars 2012 Tuusen takk for alle de fine svarene! Det er godt høre at dere som har hatt gode tanter fortsatt har god kontakt og at de har betydd noe for dere! Jeg merker på de eldste at de ikke er så kosete lenger, og det respekekterer jeg. Men stjeler meg til en klem:) I dag la jeg en kjærlighet på pinne og et kort jeg laget til den mellomste ( som ikke var hjemme) på pulten hennes. Slik at hun også skulle få godter. Så lenge det er en jente,ser jeg ikke noe problem med dette.Ikke tenk negativt før enten hun eller foreldrene reagerer.Har hun søsken som ogå trenger oppmerksomhet? Pass på at ikke de andre blir sjalu,det er den eneste faren ejg ser her.Vet ikke helt om det er eldre søstre eller brødre som er mest diisponert for sjalusi,siden jeg ikke har noen søsken selv. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 31. mars 2012 Skrevet 31. mars 2012 Så lenge det er en jente,ser jeg ikke noe problem med dette.Ikke tenk negativt før enten hun eller foreldrene reagerer.Har hun søsken som ogå trenger oppmerksomhet? Pass på at ikke de andre blir sjalu,det er den eneste faren ejg ser her.Vet ikke helt om det er eldre søstre eller brødre som er mest diisponert for sjalusi,siden jeg ikke har noen søsken selv. Hvorfor er det ikke noe problem så lenge det er en jente? Hadde det vært et problem om det var en gutt? I så fall hvorfor? Er ikke ute etter å "ta" deg Skjønner bare ikke helt hvorfor det utgjør en forskjell om det er jente eller gutt? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.