Ha med søsken i barnebursdag?

[Gjest ervanskelig]

Jeg er i et dilemma nå og håper noen kan komme med innspill.

For 5 år siden ble jeg kjent med ei jente som jeg likte(liker) godt. vi har vært som venninder siden vi ble kjent. På de 5 årene har jeg fått 2 barn og hun 5!

Det sier seg selv at vi ikke har så mye tid til å prate lenger når vi er sammen.

Det er unger overalt hele tiden.

Når noen kan klare å ha så mange små barn på en gang sier det seg selv at man må være litt "avslappet".

Jeg og mannen min er redde for at ungene skal slå seg,bli borte osv. Ikke minst passe på de når vi er på besøk.

Venninda mi og mannen er helt motsatt.

Når vi er sammen med de er det alltid et barn som slår seg. Noen ganger må de sy osv.

Jeg blir derfor sliten og nervøs av å være sammen med de og mannen min sier han ikke orker mer...

Jeg synes dette er trist for jeg føler jeg har mistet min gode venn.

Når de er på besøk setter de seg ned og prater med oss, mens 5 unger løper fritt. Og de er ikke rolige!

Når jeg går på do, er det bæsj på setet og tiss på veggen. De får aldri hjelp på do, er vant til å klare seg selv. Eldstemann på 5 tisset på verandaen for det var gøy.

På sommeren er de på sjøen mens ungene går uten vest på båten.

Er det rart vi ikke orker?

Nå har eldstemann bursdag og den eldste deres er jo venn med vårt barn.

Her kommer problemet nå.

Hun kommer da alene i bursdagen med alle 5. I tillegg til å passe på alle bursdagsbarna må jeg passe på hennes barn også.

Nå sier mannen min at jeg skal si ifra til henne at bare dette ene barnet som er bedt skal komme. Mannen hennes orker som regel ikke passe de andre 4 alene.

Jeg klarer jo ikke si det! Dette er veldig vanskelig for meg.

Synes dere jeg skal være overbærende og ikke tenke på at hun kommer med alle barna?

[Gjest prust]

Jeg synes helt klart at du skal si til henne at hun ikke kan ta med de fire andre barna. Enten får hun komme med kun han som er invitert, eller får hun levere ham, og så kan han være i selskapet alene. Det er vanlig at femåringer kommer uten foreldre, selv om det selvsagt som regel er et unntak eller to.

Jeg hadde ikke ønsket å ha fire ekstra små gjester som måtte passes på. Det er femåringens dag - og da er det han det skal være fokus på, ikke de fire småsøsknene til den en egjesten.

Støtter mannen din!

[Gjest det er klart]

Du kan selvsagt si fra at det ikke passer at de fire andre barna blir med i bursdagen.

Si det så fort /tidlig som mulig, det er lettere for dem å planlegge for et annet alternativ enn det de hadde tenkt seg, hvis de ikke får beskjed i siste liten.

Har dere anledning til å komme med et tilbud som gjør deres logistikk lettere (at du / mannen din kan hente det barnet som skal være gjest i bursdagen, slik at begge foreldrene kan være hjemme med de fire andre) så kan dere jo gjøre det, men det er bare hvis det passer inn i deres tidsskjema, og avstand osv.

[pusi]

Dette er ikke vanskelig i det hele tatt!

Du inviterer til barnebursdag, og ikke familiebursdag.

Du sier ikke noe om hvor gammelt bursdagsbarnet er, men jeg antar at det bare kommer barn på den alderen og de fleste kommer uten foreldrene. Jeg synes det er et pes når foreldrene også blir med, og du må servere de voksne i tillegg til ungene.

Fortell venninna di at dette er en bursdag kun for barnet og barnets nærmeste venner og at det bare blir stress med mindre/eldre unger der.

Du kan jo prøve å treffe venninna di uten unger. Foreslå at dere begynner å gå tur en gang i uka, så får dere litt trim og en god prat samtidig. Venninna di har sikkert godt av å få luftet hodet en gang i blant, og en halvtimes tue i det fine vårværet klarer alle.

[Gjest Tatjana]

Jeg er enig med de andre som har svart. Mann deg opp og si fra at det er bare dette ene barnet som er bedt i bursdag, ikke de fire søsknene også.

Her hvor jeg bor har det vært vanlig å sende unger i barneselskap alene (dvs uten foreldre) helt fra de er tre, fire år. Og det går helt fint. Ut fra det du forteller om disse barna vil nok han (eller hun) klare et par timer uten mor og far fint.

[Gjest ervanskelig]

Dette er ikke vanskelig i det hele tatt!

Du inviterer til barnebursdag, og ikke familiebursdag.

Du sier ikke noe om hvor gammelt bursdagsbarnet er, men jeg antar at det bare kommer barn på den alderen og de fleste kommer uten foreldrene. Jeg synes det er et pes når foreldrene også blir med, og du må servere de voksne i tillegg til ungene.

Fortell venninna di at dette er en bursdag kun for barnet og barnets nærmeste venner og at det bare blir stress med mindre/eldre unger der.

Du kan jo prøve å treffe venninna di uten unger. Foreslå at dere begynner å gå tur en gang i uka, så får dere litt trim og en god prat samtidig. Venninna di har sikkert godt av å få luftet hodet en gang i blant, og en halvtimes tue i det fine vårværet klarer alle.

Jeg har truffet venninda mi uten unger kun et par ganger. Hun har tre av ungene hjemme hver dag og må være hjemme med de om kvelden. Hun har alltid et barn å amme osv.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal si at det er kun det eldste barnet som er innvitert som kan få komme. Jeg er redd hun blir furt på meg. Å, jeg hater dette.

De andre barna kommer uten foreldre, synes det er deilig da det er lettere å snakke til barna om de skulle gjøre noe galt. Hennes eldste vil ikke være noen sted uten mamma, så dette ser vanskelig ut.

Hvordan si dette på en pen måte?

[Gjest Tatjana]

Jeg har truffet venninda mi uten unger kun et par ganger. Hun har tre av ungene hjemme hver dag og må være hjemme med de om kvelden. Hun har alltid et barn å amme osv.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal si at det er kun det eldste barnet som er innvitert som kan få komme. Jeg er redd hun blir furt på meg. Å, jeg hater dette.

De andre barna kommer uten foreldre, synes det er deilig da det er lettere å snakke til barna om de skulle gjøre noe galt. Hennes eldste vil ikke være noen sted uten mamma, så dette ser vanskelig ut.

Hvordan si dette på en pen måte?

Send henne en tekstmelding eller ring. Du risikerer jo selvfølgelig at hun blir fornærmet, så du må nesten vurdere først hva som betyr mest for deg. Er du villig til å holde ut alle de fire ekstra barna i et par, tre timer for å beholde vennskapet, eller vil du risikere vennskapet ved å si fra?

Tror du hun blir dødelig fornærmet av at du sier fra?

Jeg tror jeg ville ha sagt noe slik: "Hei. NN gleder seg til XX skal komme i bursdagen, men jeg ville bare fortelle deg at du dessverre ikke kan ta med søsknene. Dette er et selskap kun for 5-åringene (eller hvor gamle de nå var), og vi har ikke invitert noen søsken."

Presiser gjerne at hun eller faren selvfølgelig kan komme, hvis barnet trenger det.

Har hun spurt om det er greit at de andre barna blir med? Jeg har opplevd en gang at en bursdagsgjest hadde med seg søsken, det dreide seg om en baby. Da spurte moren høflig og forsiktig på forhånd om det var greit.

[caprice]

Jeg synes helt klart at du skal si til henne at hun ikke kan ta med de fire andre barna. Enten får hun komme med kun han som er invitert, eller får hun levere ham, og så kan han være i selskapet alene. Det er vanlig at femåringer kommer uten foreldre, selv om det selvsagt som regel er et unntak eller to.

Jeg hadde ikke ønsket å ha fire ekstra små gjester som måtte passes på. Det er femåringens dag - og da er det han det skal være fokus på, ikke de fire småsøsknene til den en egjesten.

Støtter mannen din!

støtter de andre her. Vi har to barn. Når vi har hatt barnebursdag har vi til og med sendt bort det barnet som ikke har bursdag for at ikke vedkommende skal ødelegge bursdagen til søskenet sitt. (var eldste har en tendens til å "ta over" selskapet når den minste har bursdag). Den som er sendt bort er da hos besteforeldre e.l, og har det storveis, så jeg hadde garantert IKKE satt pris på at noen kom mede en haug med småsøsken. Det har heller aldri skjedd her, kun i familiebursdager, og det er noe helt annet. Da er det alltid så mange voksne at det ikke er noe problem. Foreslå heller at dere kan gjøre noe hyggelig sammen alle sammen en av de nærmeste dagene. Du kan jo si at barnet også selv ønsker at det kun er vennene og ikke søsken som skal komme i selskapet. Det må gå ann.

[frosken]

Jeg har truffet venninda mi uten unger kun et par ganger. Hun har tre av ungene hjemme hver dag og må være hjemme med de om kvelden. Hun har alltid et barn å amme osv.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal si at det er kun det eldste barnet som er innvitert som kan få komme. Jeg er redd hun blir furt på meg. Å, jeg hater dette.

De andre barna kommer uten foreldre, synes det er deilig da det er lettere å snakke til barna om de skulle gjøre noe galt. Hennes eldste vil ikke være noen sted uten mamma, så dette ser vanskelig ut.

Hvordan si dette på en pen måte?

''Hun har alltid et barn å amme osv.

''

Siden den eldste ikke vil komme alene, så kan kanskje et alternativ være å si til venninnen din at hun kan ta med den aller minste men at det blir for mange barn om de tre siste også skal være med. Du kan også si at du synes det er litt vanskelig å si dette da du skjønner at det er enklest for dem om alle kan komme ; dermed unngår du kanskje at hun blir såret.

[Gjest ervanskelig]

støtter de andre her. Vi har to barn. Når vi har hatt barnebursdag har vi til og med sendt bort det barnet som ikke har bursdag for at ikke vedkommende skal ødelegge bursdagen til søskenet sitt. (var eldste har en tendens til å "ta over" selskapet når den minste har bursdag). Den som er sendt bort er da hos besteforeldre e.l, og har det storveis, så jeg hadde garantert IKKE satt pris på at noen kom mede en haug med småsøsken. Det har heller aldri skjedd her, kun i familiebursdager, og det er noe helt annet. Da er det alltid så mange voksne at det ikke er noe problem. Foreslå heller at dere kan gjøre noe hyggelig sammen alle sammen en av de nærmeste dagene. Du kan jo si at barnet også selv ønsker at det kun er vennene og ikke søsken som skal komme i selskapet. Det må gå ann.

Eldstegutten er 5 og kamerat med min eldste. Hun har også en jente på 4 som henger etter guttene og leker. Sønnen min vil ha guttebursdag, men jeg synes det er dårlig gjort å utelukke denne jenta. Enda et dilemma! Kjenner jeg gruer meg veldig til denne bursdagen, selv om det egentlig skal være en hyggelig dag.

De har jo ingen venner igjen, kun oss. så de må snart lukte lunta at ingen orker å være sammen med de pga ungene. Nå vil ikke mannen min være sammen med de lenger heller. Selv ikke treffe de på tur ute.

Prøver å finne på en måte å si dette på altså, det er veldig vanskelig.

[Gjest prust]

Eldstegutten er 5 og kamerat med min eldste. Hun har også en jente på 4 som henger etter guttene og leker. Sønnen min vil ha guttebursdag, men jeg synes det er dårlig gjort å utelukke denne jenta. Enda et dilemma! Kjenner jeg gruer meg veldig til denne bursdagen, selv om det egentlig skal være en hyggelig dag.

De har jo ingen venner igjen, kun oss. så de må snart lukte lunta at ingen orker å være sammen med de pga ungene. Nå vil ikke mannen min være sammen med de lenger heller. Selv ikke treffe de på tur ute.

Prøver å finne på en måte å si dette på altså, det er veldig vanskelig.

Dersom dere i det hele tatt skal klare å bevare vennskapet med denne familien, så må dere rett og slett sette grenser.

''Eldstegutten er 5 og kamerat med min eldste. Hun har også en jente på 4 som henger etter guttene og leker. Sønnen min vil ha guttebursdag, men jeg synes det er dårlig gjort å utelukke denne jenta.''

Her synes jeg du kan være helt streng (selv om det er vanskelig) å si at det er en guttebursdag, go at ikke jenta på fire kan komme. Det hadde jo faktisk vært litt vanskeligere dersom hennes nr to var gutt.

Synes du skal sende henne en melding slik en her foreslo. Dersom gutten ikke vil være i selskapet alene uten mora, og mora ikek kan være borte fra babyen, så kan du jo si at babyen kan være med. Men ikek de tre i midten.

Vi har venner med fem barn, og de har i alle år vært bevisste på at hvert barn må få ha noe for seg selv, at ikke alltid alle skal være med, selv om de er tette i aldre. Tror det er lurt. Både for barna selv, for de voksne (som da får litt ektra tid med bare ett og ett barn), men også for menneskene rundt denne familien, som dere.

Trist hvis både mannen din og du blir "kvalt" av at alle alltid må være med.

[laban]

Jeg er enig med de som foreslår at moren kan komme med eldstegutten og babyen.

Jeg er fra pre-SMS-alderen, så jeg hadde laget en skriftlig invitasjon, sånn standard fra bursdagsbarnet til gutten som skal invitereres. Og så hadde jeg skrevet på for hånd til venninnen min at "det blir dessverre ikke plass til Mona, Milly og Mina denne gangen, men vi håper Mads kan komme allikevel. Du og Morten minstmann er selvfølgelig velkomne." Eller noe sånt - i hvert fall noe som ikke kan misforstås.

Hvis hun blir sur for det, synes jeg de bare får droppe hele bursdagen. Hvis de pleier å dra med seg fem unger under seks år overalt, har de vel egentlig ikke "råd" til å blir fornærmet på de som fremdeles orker å ha kontakt med dem.

[Lillemus]

Laban har et veldig godt forslag synes jeg - si klart fra at Eldstemann + evt. mor og babyen (eller far) er velkomne, men at det denne gangen ikke er plass til de andre tre. Blir de fornærmet for det, ja da er det de som har et problem...

At pappan ikke orker å "passe" sine egne barn sier vel i grunnen ganske mye? Hvordan forventer de da at andre skal synes det er helt greit med bråkmakerne deres i tillegg til sine egne?

[Gjest prust]

Laban har et veldig godt forslag synes jeg - si klart fra at Eldstemann + evt. mor og babyen (eller far) er velkomne, men at det denne gangen ikke er plass til de andre tre. Blir de fornærmet for det, ja da er det de som har et problem...

At pappan ikke orker å "passe" sine egne barn sier vel i grunnen ganske mye? Hvordan forventer de da at andre skal synes det er helt greit med bråkmakerne deres i tillegg til sine egne?

''At pappan ikke orker å "passe" sine egne barn sier vel i grunnen ganske mye? Hvordan forventer de da at andre skal synes det er helt greit med bråkmakerne deres i tillegg til sine egne?

''

Jeg vet om en familie med fire tette barn (eldstemann går i første klasse, minste er to år). Der orker VERKEN mor eller far å være alene med alle fire barn om gangen. De må alltid være begge to når barna skal legges eller de skal spise. Dersom en av foreldrene må på et møte om kvelden, må de ha barnevakt (dvs bestemor eller tante) som passer de andre barna mens ett og ett barn legges.

Helt utrolig. Og dette er egentlig voksne oppegående mennesker i full jobb (begge jobber med barn i ulike smamenhenger) - men de takler ikke sine egen på hjemmebane.

[laban]

''At pappan ikke orker å "passe" sine egne barn sier vel i grunnen ganske mye? Hvordan forventer de da at andre skal synes det er helt greit med bråkmakerne deres i tillegg til sine egne?

''

Jeg vet om en familie med fire tette barn (eldstemann går i første klasse, minste er to år). Der orker VERKEN mor eller far å være alene med alle fire barn om gangen. De må alltid være begge to når barna skal legges eller de skal spise. Dersom en av foreldrene må på et møte om kvelden, må de ha barnevakt (dvs bestemor eller tante) som passer de andre barna mens ett og ett barn legges.

Helt utrolig. Og dette er egentlig voksne oppegående mennesker i full jobb (begge jobber med barn i ulike smamenhenger) - men de takler ikke sine egen på hjemmebane.

Og de skjønte ikke, etter de tre første, at det var i ferd med å bli litt mye? Eller kom den fjerde med en forvirret stork?

[Gjest prust]

Og de skjønte ikke, etter de tre første, at det var i ferd med å bli litt mye? Eller kom den fjerde med en forvirret stork?

''Og de skjønte ikke, etter de tre første, at det var i ferd med å bli litt mye? Eller kom den fjerde med en forvirret stork?

''

Nei, jeg fatter ikke at de ville ha et fjerde barn. Tror vel egentlig at ingen av barna var planlagte... Trist...

[Gjest ervanskelig]

Jeg er enig med de som foreslår at moren kan komme med eldstegutten og babyen.

Jeg er fra pre-SMS-alderen, så jeg hadde laget en skriftlig invitasjon, sånn standard fra bursdagsbarnet til gutten som skal invitereres. Og så hadde jeg skrevet på for hånd til venninnen min at "det blir dessverre ikke plass til Mona, Milly og Mina denne gangen, men vi håper Mads kan komme allikevel. Du og Morten minstmann er selvfølgelig velkomne." Eller noe sånt - i hvert fall noe som ikke kan misforstås.

Hvis hun blir sur for det, synes jeg de bare får droppe hele bursdagen. Hvis de pleier å dra med seg fem unger under seks år overalt, har de vel egentlig ikke "råd" til å blir fornærmet på de som fremdeles orker å ha kontakt med dem.

Jeg må prøve å si ifra på en pen måte, hvis ikke gjør mannen min det og han sier det ikke så pent...

vi skulle ta med ungene på kino en dag. Trodde de skulle komme de de to eldste, neida, de hadde med alle 5 på kino! Hun måtte gå ut med et par barn etter hvert. vi synes det er flaut når vi er noen sted sammen de de. Hun har lyst på flere barn! 5 barn på 5 år!

Ikke nok med det, men hun er mye alene med de. Mannen studerte i Danmark da hun var gravid med nr 5. Hun sover svært lite, men klager ikke. Hun elsker babyer. Hun er mest opptatt av babyen sin og synes minsta på 3 mnd begynner å bli altfor stor!

Jeg synes det er deilig når minstemann har blitt 3 og sluttet med bleier.

[EnolaGay]

Eldstegutten er 5 og kamerat med min eldste. Hun har også en jente på 4 som henger etter guttene og leker. Sønnen min vil ha guttebursdag, men jeg synes det er dårlig gjort å utelukke denne jenta. Enda et dilemma! Kjenner jeg gruer meg veldig til denne bursdagen, selv om det egentlig skal være en hyggelig dag.

De har jo ingen venner igjen, kun oss. så de må snart lukte lunta at ingen orker å være sammen med de pga ungene. Nå vil ikke mannen min være sammen med de lenger heller. Selv ikke treffe de på tur ute.

Prøver å finne på en måte å si dette på altså, det er veldig vanskelig.

Du har så mye negativt å si om denne familien over hele linja, alt fra moralsk indignasjon over at de tar ungene med på vannet uten redningsvest. Til at de overhodet ikke oppdrar dem...

Hvorfor ønsker du å beholde dette vennskapet? Det synes meg som det ikke gir deg noe som helst annet enn trøbbel.

[Gjest ervanskelig]

Du har så mye negativt å si om denne familien over hele linja, alt fra moralsk indignasjon over at de tar ungene med på vannet uten redningsvest. Til at de overhodet ikke oppdrar dem...

Hvorfor ønsker du å beholde dette vennskapet? Det synes meg som det ikke gir deg noe som helst annet enn trøbbel.

Ja, du har helt rett. Jeg synes egentlig hun er ei koselig jente og synes det er trist å miste henne som en venn, men ser at det ikke er mye igjen av vennskapet vårt nå. De bor et stykke unna oss, men har kjøpt tomt like ved oss. De skal begynne å bygge nå, blir jo enda vanskeligere å holde avstand da. Vi har sluttet å be de hit siden det ble så mye styr, så de skjønner jo at vi trekker oss unna. De har bare oss som venner så jeg synes synd på de. Men de har jo valgt det selv på en måte.

[Lillemus]

''At pappan ikke orker å "passe" sine egne barn sier vel i grunnen ganske mye? Hvordan forventer de da at andre skal synes det er helt greit med bråkmakerne deres i tillegg til sine egne?

''

Jeg vet om en familie med fire tette barn (eldstemann går i første klasse, minste er to år). Der orker VERKEN mor eller far å være alene med alle fire barn om gangen. De må alltid være begge to når barna skal legges eller de skal spise. Dersom en av foreldrene må på et møte om kvelden, må de ha barnevakt (dvs bestemor eller tante) som passer de andre barna mens ett og ett barn legges.

Helt utrolig. Og dette er egentlig voksne oppegående mennesker i full jobb (begge jobber med barn i ulike smamenhenger) - men de takler ikke sine egen på hjemmebane.

Hvorfor i all verden får man så mange unger om man ikke er i stand til å være alene med dem en eneste kveld?!