Ha med søsken i barnebursdag?

[laban]

Jeg må prøve å si ifra på en pen måte, hvis ikke gjør mannen min det og han sier det ikke så pent...

vi skulle ta med ungene på kino en dag. Trodde de skulle komme de de to eldste, neida, de hadde med alle 5 på kino! Hun måtte gå ut med et par barn etter hvert. vi synes det er flaut når vi er noen sted sammen de de. Hun har lyst på flere barn! 5 barn på 5 år!

Ikke nok med det, men hun er mye alene med de. Mannen studerte i Danmark da hun var gravid med nr 5. Hun sover svært lite, men klager ikke. Hun elsker babyer. Hun er mest opptatt av babyen sin og synes minsta på 3 mnd begynner å bli altfor stor!

Jeg synes det er deilig når minstemann har blitt 3 og sluttet med bleier.

Det er både dyrt og travelt å ha fem barn selv om de blir større og mer selvstendige. De fleste forstår at man ikke kan produsere uhemmet selv om det er koselig med babyer.

Tanken på å følge opp fem "tette" får meg til å bli helt svimmel.

[Gjest Elextra]

''Og de skjønte ikke, etter de tre første, at det var i ferd med å bli litt mye? Eller kom den fjerde med en forvirret stork?

''

Nei, jeg fatter ikke at de ville ha et fjerde barn. Tror vel egentlig at ingen av barna var planlagte... Trist...

''Nei, jeg fatter ikke at de ville ha et fjerde barn. Tror vel egentlig at ingen av barna var planlagte... Trist...''

Barna er 2-6 nå, bare vent til de har fire skolebarn med ulike lekser. Jeg synes til tider det er mer enn nok med to.

Men en del annet går jo lettere når de blir litt større og mer selvstendige, og en kan jo tro og håpe at de vil få mye glede av hverandre etterhvert. Har selv bare én søster og skulle gjerne hatt flere søsken.

[Mrs. Wallace]

Laban har et veldig godt forslag synes jeg - si klart fra at Eldstemann + evt. mor og babyen (eller far) er velkomne, men at det denne gangen ikke er plass til de andre tre. Blir de fornærmet for det, ja da er det de som har et problem...

At pappan ikke orker å "passe" sine egne barn sier vel i grunnen ganske mye? Hvordan forventer de da at andre skal synes det er helt greit med bråkmakerne deres i tillegg til sine egne?

''Hvordan forventer de da at andre skal synes det er helt greit med bråkmakerne deres i tillegg til sine egne?''

Veldig, veldig godt poeng.

[Elis31]

Ja, du har helt rett. Jeg synes egentlig hun er ei koselig jente og synes det er trist å miste henne som en venn, men ser at det ikke er mye igjen av vennskapet vårt nå. De bor et stykke unna oss, men har kjøpt tomt like ved oss. De skal begynne å bygge nå, blir jo enda vanskeligere å holde avstand da. Vi har sluttet å be de hit siden det ble så mye styr, så de skjønner jo at vi trekker oss unna. De har bare oss som venner så jeg synes synd på de. Men de har jo valgt det selv på en måte.

Jeg synes det hadde vært realt å si fra. Du kan jo starte med du dette er litt vanskelig å si men....Eller vi må ta en prat...det er litt vanskelig men....

Vi hadde selv noen frittgående barn som naboer en stund. Hvor de var mye ute og leket på egenhånd, uten sykkelhjelm osv.Men de har faktisk blitt utrolig flotte som store barn. Og mange liker å leke med de.

[tonie]

Kan du ikke bare si at dere ikke ønsker så veldig mange barn i selskapet fordi det blir smått kaotisk da, og derfor bare ber den ene som er like gammel som bursdagsbarnet? Man være tøff nok til å si hvordan man vil ha det hvis det skal bli sånn. Enkelte forstår ikke slike ting av seg selv, og din venninne og mannen er visst av dem:)

[jubalong70]

''Nei, jeg fatter ikke at de ville ha et fjerde barn. Tror vel egentlig at ingen av barna var planlagte... Trist...''

Barna er 2-6 nå, bare vent til de har fire skolebarn med ulike lekser. Jeg synes til tider det er mer enn nok med to.

Men en del annet går jo lettere når de blir litt større og mer selvstendige, og en kan jo tro og håpe at de vil få mye glede av hverandre etterhvert. Har selv bare én søster og skulle gjerne hatt flere søsken.

Enn si 3 med forskjellige lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk og ikke minst veldig mye som må snakkes om...

*sliten*

[EnolaGay]

Enn si 3 med forskjellige lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk og ikke minst veldig mye som må snakkes om...

*sliten*

FIRE. Faktisk. Og to på akkurat samme stadie med konkurransenervene i orden. Alene seks mnd i året!

*svart belte i blekksprut*

[black wealch]

''At pappan ikke orker å "passe" sine egne barn sier vel i grunnen ganske mye? Hvordan forventer de da at andre skal synes det er helt greit med bråkmakerne deres i tillegg til sine egne?

''

Jeg vet om en familie med fire tette barn (eldstemann går i første klasse, minste er to år). Der orker VERKEN mor eller far å være alene med alle fire barn om gangen. De må alltid være begge to når barna skal legges eller de skal spise. Dersom en av foreldrene må på et møte om kvelden, må de ha barnevakt (dvs bestemor eller tante) som passer de andre barna mens ett og ett barn legges.

Helt utrolig. Og dette er egentlig voksne oppegående mennesker i full jobb (begge jobber med barn i ulike smamenhenger) - men de takler ikke sine egen på hjemmebane.

Jeg vet om noen med to unger som ikke klarer å være aleine med de ved sengetid. Helt utrolig, må skaffe barnevakt om en er borte. Tenkt for en ufrihet..

[Gjest Tatjana]

Jeg vet om noen med to unger som ikke klarer å være aleine med de ved sengetid. Helt utrolig, må skaffe barnevakt om en er borte. Tenkt for en ufrihet..

Og jeg som ble sjokkert da naboen min fortalte at hun ikke kunne være borte om kveldene fordi mannen hennes ikke kunne passe ungene en kveld for seg selv...

De eneste gangene hun kan være med på noe er hvis moren hennes er på besøk (moren bor langt unna).

[Angustia]

Jeg har ikke lest tråden enda, så du har kanskje gitt noe tilleggsinformasjon, men jeg stusser over fleire ting her.

De fleste 5-åringer (jeg har ganske solid erfaring, hehe) klarer å gå i selskap der de kjenner bursdagsbarnet og foreldrene uten at egne foreldre må være til stede gjennom heile selskapet.

Det er underlig at far ikke takler å være aleine med de fire yngste. I så fall kan vel han dra i selskap med 5-åringen og la mor være hjemme med de andre fire?

Min erfaring med barneselskaper gjennom 25 år er at _ett_ søsken til nød kan være med om det kniper, men fire!?! I de fleste barnebursdager er det trangt rundt bordet og kaotisk nok om det ikke skal komme fire til i alderen 1, 2, 3 og 4 år (sånn ca i dette tilfellet)!

Du er ikke urimelig om du sier fra, dessuten er mora ei venninne av deg, så ho forstår det nok...

God bursdagsfeiring :-)

[Gjest ervanskelig]

Jeg har ikke lest tråden enda, så du har kanskje gitt noe tilleggsinformasjon, men jeg stusser over fleire ting her.

De fleste 5-åringer (jeg har ganske solid erfaring, hehe) klarer å gå i selskap der de kjenner bursdagsbarnet og foreldrene uten at egne foreldre må være til stede gjennom heile selskapet.

Det er underlig at far ikke takler å være aleine med de fire yngste. I så fall kan vel han dra i selskap med 5-åringen og la mor være hjemme med de andre fire?

Min erfaring med barneselskaper gjennom 25 år er at _ett_ søsken til nød kan være med om det kniper, men fire!?! I de fleste barnebursdager er det trangt rundt bordet og kaotisk nok om det ikke skal komme fire til i alderen 1, 2, 3 og 4 år (sånn ca i dette tilfellet)!

Du er ikke urimelig om du sier fra, dessuten er mora ei venninne av deg, så ho forstår det nok...

God bursdagsfeiring :-)

Hun synes det er koseligere å være her enn mannen, siden hun er ei venninde av meg. Mannen hennes synes bare det er deilig når hun drar i bursdager for da får jo han litt fri...

hun kommer med alle 5 i alle barnebursdager også der hun ikke kjenner foreldrene. Ungene hennes er veldig mammadalter, så han på 5 vil ikke være her uten henne selv om han kjenner oss godt.

Sønnen hennes er ganske umulig og jeg synes det er vanskelig å snakke til ham når moren er her. Han synes blant annet det er gøy å tisse på veggen bak do! Moren passer ikke på barna når hun er her.

Har hun med alle har jeg nok med å passe på hennes små og i tillegg servere de andre barna arrangere leker osv. Mannen min hjelper jo også til.

De ungene tar med sand inn, stikker hånda ned i bæsjebleia osv osv...

Jeg blir svett bare ved tanken på å ha de her!

[Lillemus]

Hun synes det er koseligere å være her enn mannen, siden hun er ei venninde av meg. Mannen hennes synes bare det er deilig når hun drar i bursdager for da får jo han litt fri...

hun kommer med alle 5 i alle barnebursdager også der hun ikke kjenner foreldrene. Ungene hennes er veldig mammadalter, så han på 5 vil ikke være her uten henne selv om han kjenner oss godt.

Sønnen hennes er ganske umulig og jeg synes det er vanskelig å snakke til ham når moren er her. Han synes blant annet det er gøy å tisse på veggen bak do! Moren passer ikke på barna når hun er her.

Har hun med alle har jeg nok med å passe på hennes små og i tillegg servere de andre barna arrangere leker osv. Mannen min hjelper jo også til.

De ungene tar med sand inn, stikker hånda ned i bæsjebleia osv osv...

Jeg blir svett bare ved tanken på å ha de her!

Sånn som du beskriver disse lurer jeg litt på hvorfor du i det hele tatt vil være venner med dem?

[jubalong70]

FIRE. Faktisk. Og to på akkurat samme stadie med konkurransenervene i orden. Alene seks mnd i året!

*svart belte i blekksprut*

''*svart belte i blekksprut*''

Den likte jeg

[Angustia]

Hun synes det er koseligere å være her enn mannen, siden hun er ei venninde av meg. Mannen hennes synes bare det er deilig når hun drar i bursdager for da får jo han litt fri...

hun kommer med alle 5 i alle barnebursdager også der hun ikke kjenner foreldrene. Ungene hennes er veldig mammadalter, så han på 5 vil ikke være her uten henne selv om han kjenner oss godt.

Sønnen hennes er ganske umulig og jeg synes det er vanskelig å snakke til ham når moren er her. Han synes blant annet det er gøy å tisse på veggen bak do! Moren passer ikke på barna når hun er her.

Har hun med alle har jeg nok med å passe på hennes små og i tillegg servere de andre barna arrangere leker osv. Mannen min hjelper jo også til.

De ungene tar med sand inn, stikker hånda ned i bæsjebleia osv osv...

Jeg blir svett bare ved tanken på å ha de her!

Oh dear! Jeg blir ansett som ganske romslig og raus, men dette hadde jeg ikke gått med på. Ikke minst fordi 5-åringen din fortjener at h*n får foreldrenes oppmerksomhet i bursdagen, ikke at dere "sjokker" rundt etter andre barn som ikke engang var invitert av bursdagbarnet...

Her bør venninna di og mannen ta grep og ansvar for egne barn, det er ikke ditt ansvar. Man kan sttille opp, støtte osv, men bursdagen til barnet ditt er ikke en slik setting.

Sett grenser - tough love -, lykke til :-)

[Persille1365381127]

Eldstegutten er 5 og kamerat med min eldste. Hun har også en jente på 4 som henger etter guttene og leker. Sønnen min vil ha guttebursdag, men jeg synes det er dårlig gjort å utelukke denne jenta. Enda et dilemma! Kjenner jeg gruer meg veldig til denne bursdagen, selv om det egentlig skal være en hyggelig dag.

De har jo ingen venner igjen, kun oss. så de må snart lukte lunta at ingen orker å være sammen med de pga ungene. Nå vil ikke mannen min være sammen med de lenger heller. Selv ikke treffe de på tur ute.

Prøver å finne på en måte å si dette på altså, det er veldig vanskelig.

Men dette løser du enkelt ved å si at denne gangen er det guttebursdag, og nå er han så gammel at dere må respektere det ønsket - så da er det bare eldstegutten som er invitert. Dessuten har dere ikke plass/kapasitet til fire ekstra barn - og det blir urettferdig for de andre som også har småsøsken men som ikke får være med.

Eventuelt kan de levere gutten og reise igjen, det er jo det de andre foreldrene gjør.

[Angustia]

Jeg må prøve å si ifra på en pen måte, hvis ikke gjør mannen min det og han sier det ikke så pent...

vi skulle ta med ungene på kino en dag. Trodde de skulle komme de de to eldste, neida, de hadde med alle 5 på kino! Hun måtte gå ut med et par barn etter hvert. vi synes det er flaut når vi er noen sted sammen de de. Hun har lyst på flere barn! 5 barn på 5 år!

Ikke nok med det, men hun er mye alene med de. Mannen studerte i Danmark da hun var gravid med nr 5. Hun sover svært lite, men klager ikke. Hun elsker babyer. Hun er mest opptatt av babyen sin og synes minsta på 3 mnd begynner å bli altfor stor!

Jeg synes det er deilig når minstemann har blitt 3 og sluttet med bleier.

''Jeg må prøve å si ifra på en pen måte, hvis ikke gjør mannen min det og han sier det ikke så pent...''

Hmm, i dette tilfellet er det kanskje like greit? Det virker som en kraftig realitetsorientering er på sin plass.

[PieLill]

Dere er vel litt ytteerligheter av hverandre mhp hvor mye dere passer på ungene. Kanskje du vil ha nytte av å ta inn 10-20% av din venninnes avslappethet. Unger slår seg og det blir litt hyl og skrik. Men livet går ganske greit videre.

Jeg ville fått temmelig bakoversveis om en bursdagsgjest kom med fire yngre søsken på slep. Spesielt om jeg fikk ansvaret for disse fire. Slikt synes jeg er hensynsløst og frekt.

Om dette er en god venninne, kan det være greit å ta opp med henne. Fortsetter hun slik, kan resultatet fort bli at hennes barn ikke blir invitert i bursdag.

Slik du beskriver det virker disse foreldrene såpass grenseløse at dere blir nødt til å sette noen grenser om vennskapet skal ha sjanse til å bestå. Slik det er nå virker det som relasjonen er i ferd med å slites ut.

Men enkelt er det ikke.

mvh

[trollemor;o)]

Hm, ikke enkelt... det høres slitsomt ut å skulle ha kontakt med slike folk. Denne kameraten kan komme alene i bursdagen uten mamma og søsken. Dere kjenner jo hverandre så det skal ikke være noe problem at han kommer alene. Si at denne gangen er det kun for barn på samme alder og at han skal komme alene.

[PieLill]

Eldstegutten er 5 og kamerat med min eldste. Hun har også en jente på 4 som henger etter guttene og leker. Sønnen min vil ha guttebursdag, men jeg synes det er dårlig gjort å utelukke denne jenta. Enda et dilemma! Kjenner jeg gruer meg veldig til denne bursdagen, selv om det egentlig skal være en hyggelig dag.

De har jo ingen venner igjen, kun oss. så de må snart lukte lunta at ingen orker å være sammen med de pga ungene. Nå vil ikke mannen min være sammen med de lenger heller. Selv ikke treffe de på tur ute.

Prøver å finne på en måte å si dette på altså, det er veldig vanskelig.

''Sønnen min vil ha guttebursdag, men jeg synes det er dårlig gjort å utelukke denne jenta. Enda et dilemma!''

Har man fire søsken, får man bare forsone seg med at alle ikke får likt hele tiden. Med to barn er det lettere å utøve en mer konstant rettferdighet. Med fem er ikke dette fysisk mulig.

Dere skal ha guttebrusdag og det er uflaks for jenta på fire. Men en annen gang er det hun som drar i jentebursdag, og broren som ikke får være med. Slik er livet. Og det er ikke din jobb å skjerme henne mot det.

I store søskenflokker har de den trøsten at de er flere som er i samme båt. Man blir (forhåpentligvis) aldri den eneste som ikke får (være med).

mvh

[PieLill]

Ja, du har helt rett. Jeg synes egentlig hun er ei koselig jente og synes det er trist å miste henne som en venn, men ser at det ikke er mye igjen av vennskapet vårt nå. De bor et stykke unna oss, men har kjøpt tomt like ved oss. De skal begynne å bygge nå, blir jo enda vanskeligere å holde avstand da. Vi har sluttet å be de hit siden det ble så mye styr, så de skjønner jo at vi trekker oss unna. De har bare oss som venner så jeg synes synd på de. Men de har jo valgt det selv på en måte.

''De har bare oss som venner så jeg synes synd på de. Men de har jo valgt det selv på en måte.''

Ja, de har gjort noen dårlige valg. Men jeg er mer usikker på i hvilken grad de ser sammenhengen mellom valgene de gjør og at folk trekker seg unna. Småbarnsforeldre som ellers er oppegående, kan bli fryktelig hjemmeblinde.

En vennlig prat der du gir rene ord for pengene, kan være en stor hjelp for dem. Men det er selvsagt alltid noen som ikke vil ta slikt inn over seg.

mvh