Ha med søsken i barnebursdag?

[Liliaceae]

Dette hørtes slitsomt ut!

Du må bare gi beskjed i klartekst at det er guttebursdag og ingen søsken. Hvis han absolutt ikke klarer seg uten mor, kan bare det minste søskenet være med.

Vi har også noen venner med barn som er overalt og foreldrene lar de herje ganske fritt dessverre. Derfor passer vi på å gjøre ting sammen med de der barna får litt mer spillerom.

For eksempel tar vi en tur i skogen og har med mat. Vi sørger for at vi må gå litt før vi kommer til et vann, der barna kan bade og kose seg. Helt topp!

[Gjest vær vennlig og bestemt]

Jeg er enig med de nedenfor her: Du er nødt til å si fra. Forbered deg på at hun kan bli sur - du gjør henne likevel en tjeneste ved å si fra. Kanskje ingen andre tør å si fra.

Jeg ville bare invitert den eldste, og hvis han ikke vil komme uten mor så får han la vær å komme. Eller følg Labans råd under.

Å sette grenser og si nei er en viktig egenskap uansett, så her har du en god anledning til å trene deg på det!

[Gjest ervanskelig]

Jeg er enig med de nedenfor her: Du er nødt til å si fra. Forbered deg på at hun kan bli sur - du gjør henne likevel en tjeneste ved å si fra. Kanskje ingen andre tør å si fra.

Jeg ville bare invitert den eldste, og hvis han ikke vil komme uten mor så får han la vær å komme. Eller følg Labans råd under.

Å sette grenser og si nei er en viktig egenskap uansett, så her har du en god anledning til å trene deg på det!

Jeg må bare gjøre det. Går og gruer meg og utsetter det til det lengste..

[Gjest Tatjana]

Jeg må bare gjøre det. Går og gruer meg og utsetter det til det lengste..

Jeg skjønner at du gruer deg, altså, men det er ikke lurt å utsette dette. Si fra så fort som mulig, slik at de vet om dette i god tid og kan legge andre planer (enn å ta med alle fem ungene i selskap til deg). Hvis ikke pappaen kan ha de fire andre ungene alene og den eldste nekter å gå i selskap alene må de faktisk få litt tid å områ seg på.

Og tenk at selv om det er ubehagelig gjør du dem en tjeneste ved å si fra. Som noen andre nevnte kan det hende at folk etterhvert blir så irriterte fordi de dukker opp med fem unger i alle slike sammenhenger at de slutter i invitere barna i bursdager. Og det ville jo være veldig synd for ungene deres.

[Sofline]

Veldig vanskelig det der, men du må bare få sagt i fra. Det kan ikke være meninga at barna hennes skal ødelegge bursdagen til barnet ditt. Sannsynligvis vil denne moren også være glad for å få en dag uten alle barna på en gang, når hun får tenkt seg om. :-)

[Sofline]

Sånn som du beskriver disse lurer jeg litt på hvorfor du i det hele tatt vil være venner med dem?

Jeg forstår det som om de var venner også før de fikk barn.

[Sofline]

Jeg vet om noen med to unger som ikke klarer å være aleine med de ved sengetid. Helt utrolig, må skaffe barnevakt om en er borte. Tenkt for en ufrihet..

Jeg kjenner en som hadde en mann (de er skilt nå, lurer på hvorfor...) som gjerne ville passe barna deres alene, men han klarte ikke å skifte bæsjebleier, så hvis babyen bæsja, dro han hjem til mora si en halv time vekk for å få skifta på ungen...

[Sofline]

Jeg må prøve å si ifra på en pen måte, hvis ikke gjør mannen min det og han sier det ikke så pent...

vi skulle ta med ungene på kino en dag. Trodde de skulle komme de de to eldste, neida, de hadde med alle 5 på kino! Hun måtte gå ut med et par barn etter hvert. vi synes det er flaut når vi er noen sted sammen de de. Hun har lyst på flere barn! 5 barn på 5 år!

Ikke nok med det, men hun er mye alene med de. Mannen studerte i Danmark da hun var gravid med nr 5. Hun sover svært lite, men klager ikke. Hun elsker babyer. Hun er mest opptatt av babyen sin og synes minsta på 3 mnd begynner å bli altfor stor!

Jeg synes det er deilig når minstemann har blitt 3 og sluttet med bleier.

Jeg blir nødt til å spørre om hun er et normalt oppegående menneske? Med utdannelse/jobb, vanlig fornuf andre steder?

Hvis man elsker babyer (og ikke større unger), får man bli barnepleir på en nyfødtavdelig på sykehuset eller lignende, ikke få flere og flere unger.

[Lillemus]

Jeg forstår det som om de var venner også før de fikk barn.

''Jeg forstår det som om de var venner også før de fikk barn.''

Man har jo lov til å avslutte et vennskap selv om det har vedvart i flere år. ) Disse vennene høres mildt sagt ekstremt slitsomme ut.

[Lillemus]

Jeg kjenner en som hadde en mann (de er skilt nå, lurer på hvorfor...) som gjerne ville passe barna deres alene, men han klarte ikke å skifte bæsjebleier, så hvis babyen bæsja, dro han hjem til mora si en halv time vekk for å få skifta på ungen...

''Jeg kjenner en som hadde en mann (de er skilt nå, lurer på hvorfor...) som gjerne ville passe barna deres alene, men han klarte ikke å skifte bæsjebleier, så hvis babyen bæsja, dro han hjem til mora si en halv time vekk for å få skifta på ungen...''

Hvorfor velger kvinner å få barn med slike menn?!

Jeg kjenner forøvrig en som ikke takler å passe sitt eget barn (ETT barn!), i alle fall ikke da barnet var under 2 år. Da mor i huset skulle reise bort 2-3 dager måtte farmor komme og passe barnebarnet for far klarte ikke det alene... Han har aldri vært annet enn en stor guttunge etter min mening egentlig.

[Sofline]

''Jeg forstår det som om de var venner også før de fikk barn.''

Man har jo lov til å avslutte et vennskap selv om det har vedvart i flere år. ) Disse vennene høres mildt sagt ekstremt slitsomme ut.

Ja, det gjør de.... Men jeg tror kanskje de har bruk for et sannhetsord. Det er ikke sikkert de tenker over at det er de umulige ungene deres som gjør at ingen gidder å væres sammen med dem lenger. Jeg kjenner noen mangebarnsfamilier, og jeg synes ikke de har mer uoppdragne unger enn andre.

[Sofline]

''Jeg kjenner en som hadde en mann (de er skilt nå, lurer på hvorfor...) som gjerne ville passe barna deres alene, men han klarte ikke å skifte bæsjebleier, så hvis babyen bæsja, dro han hjem til mora si en halv time vekk for å få skifta på ungen...''

Hvorfor velger kvinner å få barn med slike menn?!

Jeg kjenner forøvrig en som ikke takler å passe sitt eget barn (ETT barn!), i alle fall ikke da barnet var under 2 år. Da mor i huset skulle reise bort 2-3 dager måtte farmor komme og passe barnebarnet for far klarte ikke det alene... Han har aldri vært annet enn en stor guttunge etter min mening egentlig.

Jeg fatter det heller ikke!

Jeg kjenner også til par hvor faren ikke taker småunger. Dvs. at da førstemann ble født, flyttet han ut fordi han ikke orket all skrikinga. Greit nok, men da ungen var to år, flyttet han inn igjen. Dama ble gravid på nytt, og nå bor de igjen fra hverandre mens minstemann er baby. Jeg fatter ikke hvordan hun kunne finne på å få barn nummer to med den fyren.

[caprice]

Jeg må bare gjøre det. Går og gruer meg og utsetter det til det lengste..

Når du har tatt denne samtalen: Fortell oss da hvordan det gikk! Tror nok mange er nysgjerrige på det :-)

[Gjest ervanskelig]

Når du har tatt denne samtalen: Fortell oss da hvordan det gikk! Tror nok mange er nysgjerrige på det :-)

jeg traff henne tilfeldig i går og da fikk jeg bare sagt at jeg har en innbydelse til eldstemann hjemme. Det var alt jeg sa! Hun lurte på når bursdagen var og da svarte jeg på det.

Jeg får heller si det på mld at han ønsker guttebursdag og ikke så mange små der.

Å, jeg er håpløs.

[Gjest ervanskelig]

Jeg blir nødt til å spørre om hun er et normalt oppegående menneske? Med utdannelse/jobb, vanlig fornuf andre steder?

Hvis man elsker babyer (og ikke større unger), får man bli barnepleir på en nyfødtavdelig på sykehuset eller lignende, ikke få flere og flere unger.

Hun er høyskoleutdannet, men har aldri jobbet da hun ble fort gravid.

gravid, permisjon, sykemeldt, gravid, permisjon, sykemeldt osv osv 5 barn og full lønn hele tiden.

Når jeg traff henne i går snakket jeg ikke så mye med henne. hUn hadde med alle barna og tre av dem gråt. Det virker som det er ekko i hodet hennes nå, helt tomt...

Ikke så rart kanskje etter 5 år uten søvn!

[EnolaGay]

Hun er høyskoleutdannet, men har aldri jobbet da hun ble fort gravid.

gravid, permisjon, sykemeldt, gravid, permisjon, sykemeldt osv osv 5 barn og full lønn hele tiden.

Når jeg traff henne i går snakket jeg ikke så mye med henne. hUn hadde med alle barna og tre av dem gråt. Det virker som det er ekko i hodet hennes nå, helt tomt...

Ikke så rart kanskje etter 5 år uten søvn!

Har du vurdert å snakke "alvorlig" med henne? Altså fortelle henne en del ting slik du oppfatter det, og spørre henne hva hun tenker selv?

Det går an å gjøre det forsiktig uten å beskylde henne for noe eller påstå at hun og barna er ubrukelige. Kanskje de trenger hjelp og støtte men ikke ser det eller har hatt tid til å kjenne etter engang.

[Gjest ervanskelig]

Har du vurdert å snakke "alvorlig" med henne? Altså fortelle henne en del ting slik du oppfatter det, og spørre henne hva hun tenker selv?

Det går an å gjøre det forsiktig uten å beskylde henne for noe eller påstå at hun og barna er ubrukelige. Kanskje de trenger hjelp og støtte men ikke ser det eller har hatt tid til å kjenne etter engang.

Det er flere som har sagt til henne at hun bør være fornøyd nå som hun har fått 5 friske barn. Hun sier det det er flaut å si at hun er gravid. Hun er ikke gravid enda med nr 6.

Jeg har et eldre barn også som går på skolen og har sagt til henne at det er krevende med skolebarn. når alle hennes går på skolen må de gå på 10 foreldremøter og 10 samtaletimer i løpet av året. 20 møter bare der. Så er det idrett og andre ting de skal være med på. hun forstår ikke. Ønsker seg helst 10 barn, men mannen har sagt stopp nå (selv om de ikke bruker prevansjon!!)

Jeg har gitt opp og trekker meg en del unna nå. Har fått kontakt med andre venninder igjen.