Gjest samuelsen Skrevet 28. oktober 2001 Skrevet 28. oktober 2001 Hei! Jeg har tenkt litt. Vi vet alle sammen at psykiske lidelser er på fremmarsj. Stadig flere blir rammet. Men fremdeles er de "friske" og "normale" i flertall. Det jeg lurer på er hva som skjer når vi "syke" og "unormale" kommer i flertall? Vil vi "syke" da bli "normale", og de "friske" bli "unormale"? Kanskje det blir sånn at det blir tabu å være psykisk frisk. Man føler skam fordi man har så trivielle problemer, og bare gråter når Mette-Marit og Haakon gifter seg. Så derfor begynner man å vikle seg inn i et lite nett av små løgner. Man tør ikke fortelle vennene sine at man skal på aerobic-trening; man sier heller at man skal til psykolog. Hvis det blir riktig ille, mister man vennene sine fordi man bestandig foreslår å gjør ting som er helt "far out"; som å gå på kino eller café. Ingen med angst går jo på kino! Man blir utstøtt og kjent som "han som er helt tilregnelig". Naboene er skeptiske til deg, fordi du er så blid og imøtekommende. Etterhvert begynner nok legemiddel-industrien å produsere "tristhets-piller", sånn at man kan bli mer lik de som virkelig sliter. Man bør jo FOR GUDS SKYLD ikke skille seg ut i dette samfunnet! Det kommer til å bli utdannet en ny type psykologer. De nye skal ikke psyke deg opp; de skal psyke deg ned. De skal prøve å overbevise deg om at du ikke er verdt en dritt, at det er et problem for deg at du kan gå på butikken uten å få panikkangst og at dine interpersonlige relasjoner fungerer betenkelig godt. Forhåpentligvis blir det ikke sånn. Men hvis det blir sånn, kan jeg jo få muligheten til å si dette til ei dame: "Du, jeg vil at du skal vite at jeg liker deg veldig godt. Det er bare at jeg takler ikke at du er så emosjonelt stabil. Og dette med at du ikke har noe problem med å gå på kino og café, at du aldri er sjalu eller redd for at jeg skal gå fra deg; det er blitt en byrde for meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til meg til alt dette. Men jeg vil bare at du skal vite at det ikke er noe FEIL med DEG... :-) 0 Siter
Gråtass Skrevet 28. oktober 2001 Skrevet 28. oktober 2001 He, he - dette var en artig refleksjon :-) Men jeg håper jo heller at samfunnet vil se på oss som helt normale, for det er faktisk det vi er. Det er veldig normalt å reagere slik vi gjør. Kroppen sier ifra om at noe er galt, at måten vi takler livet på ikke passer den. På grunn av omstendigheter vi hadde liten kontroll over har vi gjort så godt vi har kunnet gjennom livet… vi har ganske enkelt prøvet å overleve. Men mye av dette ble dessverre feil for oss. Nå står det igjen å endre en rekke av tanke- og handlingsmønstre, for nettopp å kunne gå på kino og café… om det er det vi ønsker da. Og normale… ja, det er vi! :-) 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 28. oktober 2001 Skrevet 28. oktober 2001 Up, is a nice place to be :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.