Ser ut som alt havner her til slutt.Overgrep:

[Gjest HHP58]

Forsøker å skrive om kjærligheten,fantasien og om den klønete jomfruen på 15,men alt ser ut til å havne her.Kan like godt bare skrive her om det ikke er data og bil.Film og dvd.

Heter det overgrep om det ikke er fysisk? Om bestemor passet meg fra 1-3 klasse og jeg selv resten? Fikk en nøkkel når jeg var 10 og kan vel kalle meg ett nøkkelbarn.Husker spesielt på Karlsrud når man fikk pant for flaskene på 60 tallet (1968?)Og man kunne kjøpe fly med strikkmotor,eller katapult-strikk.Likte de med propell mest,de liknet mest på ekte fly.De kom i smale poser og man satte de sammen selv.Kostet vel fra 5-20 kr kan jeg tro.Det var altid minst 50 kr hjemme så jeg kunne kjøpe meg noe mens potetene kokte.

Den sterkeste følelsen jeg har fra barndomnmen er ensom-heten.Naturen,min katt og min sykkel.Bare fysiske ting,aldri far eller mor.De eksisterte jo bare fra kl 17-22.Og fra 7.30-8.00.La oss si 6 av døgnets 24 timer.Eller 1/4 man-fre 62 timer per uke.Av ukens 112 våkne timer.

Jeg følte vel at jeg var overlatt til fremmede 50 timer i uka.Er litt sjokkert når jeg tenker på at det bodde en svensk pedo i oppgangen ved siden av.Dette var fra 1969-77,så vi visste lite om sånt.Selv "Fremmede menn" var ett utrykk som kom fram senere.Glad jeg ikke opplavde noe.

Syter jeg bare eller har andre mye verre historier?

[Gjest Høstløv]

Les dette:

http://www.dn.no/dnaktiv/article2343909.ece

''– Noen uker ser jeg Magnus bare tre-fire timer totalt fra mandag til fredag. Det er tøft når han møter meg på tur ut av huset, strekker armene mot meg og sier «mamma, ikke trene nå», sier 31-åringen,''

[mirami]

Les dette:

http://www.dn.no/dnaktiv/article2343909.ece

''– Noen uker ser jeg Magnus bare tre-fire timer totalt fra mandag til fredag. Det er tøft når han møter meg på tur ut av huset, strekker armene mot meg og sier «mamma, ikke trene nå», sier 31-åringen,''

Denne artikkelen er helt ekstrem!

""Helgene brukes til å ta igjen mye av et tapte tiden med Magnus. Da er det Hundsund Bad på Fornebu som gjelder fra klokken 08.00.

– Mens jeg svømmer programmet mitt, koser guttene seg i varmebassenget. Så tar jeg med Magnus på Sats og plasserer ham på barneparkeringen mens jeg løper i 75 minutter. Etterpå er det hjem til Kristian som forbereder seg til kamp på kvelden. ""

[mirami]

"De eksisterte jo bare fra kl 17-22.Og fra 7.30-8.00"

Er dette så uvanlig? Hvis man er i barnehage/ skole-sfo er jo dette den tiden man normalt har med foreldrene?

[laban]

Jeg synes ikke det kan kalles overgrep at du måtte være alene hjemme fra du var 10 år. De slutter på SFO i den alderen i våre dager også.

Jeg er omtrent like gammel som deg, og selv om flertallet hadde hjemmeværende mødre mens de var små, var det mange av disse mødrene som gikk ut i arbeidslivet når det yngste barnet var omtrent 10 år. Begge foreldrene mine jobbet, men vi hadde en dagmamma som kom hjem til oss, hun var vaskehjelp også.

Var det ingen i klassen din som var i omtrent samme situasjon, slik at dere kunne gjøre lekser sammen og deretter finne på noe, i timene mellom skoleslutt og middag? Og hvis de andre gutta hadde mødre som var hjemme - kunne du ikke stikke bort til en av dem etter leksene iblant? Jeg kan forstå at det ble lange dager hvis du alltid var helt alene, men jeg synes det blir litt sterkt å kalle det overgrep.

[Dorthe]

Jeg var alene hjemme hver dag fra første klasse og hadde en pedo i oppgangen og mora mi sa at jeg aldri måtte gå inn til ham. Gikk i park fra jeg var to år også siden mora mi jobbet de 5 timene det var åpent der.

Jeg tror faktisk du har hatt en helt vanlig oppvekst fra 60-tallet hvor det ikke fantes SFO og knapt var barnehager og hvor faktisk endel mødre også jobbet.

Jeg kan si mye rart om foreldrne mine,men ville aldri ha tenkt på det som omsorgssvikt

[Dorthe]

Enebarn er jeg også

[Gjest Elextra]

Ja, siden du spør; du syter. Du beskriver her en helt vanlig oppvekst, ytre sett.

[tonie]

Ja, du syter. Jeg synes ikke dette har noe med overgrep å gjøre. Det var jo sånn før! Mødrene måtte ut i jobb igjen bare noen uker etter fødselen, og barnehageplasser var det bare noen få som fikk. Vi er mange, mange som måtte passe oss selv, og ikke bare oss selv, vi måtte passe småsøsken også.

[Helmi]

''De eksisterte jo bare fra kl 17-22.Og fra 7.30-8.00.'' Som andre her også påpeker: dette er da helt vanlig i mange familier. Mine unger har vært i barnehagen fra kl.07.15 til 16.00, 5 dager i uken, tilsvarende på SFO.

Men, siden jeg selv har vokst opp på 60-tallet, så mener jeg å vite at slikt ikke var helt vanlig da. "De fleste" hadde vel mamma hjemme. Men overgrep? Nei....

Det jeg lurer på, er hva du får ut av å problematisere absolutt alt?

[Gjest Ksenia]

Du syter. Dette er da helt vanlig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om det er overgrep eller ikke har jeg muligens et litt annet syn på enn storparten av de andre som har svart deg. Det er imidlertid ikke poenget.

Poenget er at det ikke er noen unnskyldning du kan bruke for ikke å ta tak i livet ditt I DAG.

[Gjest Nickløsheletida]

Om det er overgrep eller ikke har jeg muligens et litt annet syn på enn storparten av de andre som har svart deg. Det er imidlertid ikke poenget.

Poenget er at det ikke er noen unnskyldning du kan bruke for ikke å ta tak i livet ditt I DAG.

''Om det er overgrep eller ikke har jeg muligens et litt annet syn på enn storparten av de andre som har svart deg''

Nå ble jeg nysgjerrig på hvor i innlegget du fant overgrepet?

Er det fordi begge foreldrene jobbet at du mener det er et overgrep? Bør vi ha skyldfølelse alle vi som er ute av døra før 7.30 og hjemme nærmere 17.00?

[....AV]

Du var vel på skolen en del av den tiden? Du sluttet skolen ca. 14, det betyr at du var alene i 2.5-3 timer og sammen med foreldrene i 6, det alene skulle ikke tilsi den ensomhetsfølelsen.

Men du hadde det jo tydeligvis ikke noe bra hvis den sterkeste følelsen fra oppveksten er ensomhet. Det burde noen sett og tatt tak i.

I dag er det jo for sent å gjøre noe med dette, men det er ikke for sent å gjøre noe med livet ditt slik det er i dag.

[Gjest Nickløsheletida]

Du er bitter på foreldrene dine og oppveksten din, du er bitter på x-kona di, du er bitter på ungene dine, du er bitter på gifte kvinner, du er bitter på Nav som ikke gir deg jobb.

Du må ta ansvar for ditt eget liv og slutte skylde på alle andre. Du har ikke blitt utsatt for overgrep.

[Bella Dotte]

Denne artikkelen er helt ekstrem!

""Helgene brukes til å ta igjen mye av et tapte tiden med Magnus. Da er det Hundsund Bad på Fornebu som gjelder fra klokken 08.00.

– Mens jeg svømmer programmet mitt, koser guttene seg i varmebassenget. Så tar jeg med Magnus på Sats og plasserer ham på barneparkeringen mens jeg løper i 75 minutter. Etterpå er det hjem til Kristian som forbereder seg til kamp på kvelden. ""

Det er Tårnfrid.

[Lillemus]

Jeg synes du syter. Kanskje er det behagelig å syte og skylde på barndommen fremfor å ta tak og gjøre noe nå?

Men det er forskjellig hvordan vi takler ting da, det skal være sagt. Jeg ble nøkkelbarn som 8-åring, min mor var alene med tre unger (mine to eldre søsken var så mye eldre enn meg at vi ikke var sammen egentlig før jeg over 20) og min far var temmelig fraværende og et ekstremt dårlig forbilde for sine barn på de fleste områder. Har aldri hatt problemer med det, men har en sterk psyke tror jeg.

Og skulle ikke du slutte å klynge deg til fortiden, men se fremover nå? Det er ikke mange dagene siden du sa det? Du føler deg fremdeles oversett fra barndommen og trenger anerkjennelse for den du er, tror jeg.

[Lillemus]

Les dette:

http://www.dn.no/dnaktiv/article2343909.ece

''– Noen uker ser jeg Magnus bare tre-fire timer totalt fra mandag til fredag. Det er tøft når han møter meg på tur ut av huset, strekker armene mot meg og sier «mamma, ikke trene nå», sier 31-åringen,''

Herregud. Stakkars unge sier nå jeg.

[Bookworm]

Du syter! Fortiden kan ingen gjøre noe med, men fremtiden kan alle gjøre det beste ut av...

[Gjest Cinnamongirl]

Les dette:

http://www.dn.no/dnaktiv/article2343909.ece

''– Noen uker ser jeg Magnus bare tre-fire timer totalt fra mandag til fredag. Det er tøft når han møter meg på tur ut av huset, strekker armene mot meg og sier «mamma, ikke trene nå», sier 31-åringen,''

Hjelp!