Ser ut som alt havner her til slutt.Overgrep:

[Mandolaika]

Les dette:

http://www.dn.no/dnaktiv/article2343909.ece

''– Noen uker ser jeg Magnus bare tre-fire timer totalt fra mandag til fredag. Det er tøft når han møter meg på tur ut av huset, strekker armene mot meg og sier «mamma, ikke trene nå», sier 31-åringen,''

Stakkars unge. Hva i all verden skal de ha unge for?

[Lillemus]

Stakkars unge. Hva i all verden skal de ha unge for?

Når en 2-åringen sier til mor at :"Mamma! Ikke trene nå!" så burde det rive i hjertet til alle mødre! Jeg tror denne mora får en realt vondt oppvåkning om noen år og vil angre bittert på sine prioriteringer. Om hun virkelig mener at kvalitetstid med ungen er å sette ham i barnepassen på sats så hun får trent er hun laaaaangt ute å kjøre...

[Mandolaika]

Når en 2-åringen sier til mor at :"Mamma! Ikke trene nå!" så burde det rive i hjertet til alle mødre! Jeg tror denne mora får en realt vondt oppvåkning om noen år og vil angre bittert på sine prioriteringer. Om hun virkelig mener at kvalitetstid med ungen er å sette ham i barnepassen på sats så hun får trent er hun laaaaangt ute å kjøre...

Disse foreldrene prioriterer seg selv foran ungen og det er ungen som må tilpasse seg, ja det vil jeg påstå! Jeg ble provosert av å lese dette.

[Gjest Cinnamongirl]

Disse foreldrene prioriterer seg selv foran ungen og det er ungen som må tilpasse seg, ja det vil jeg påstå! Jeg ble provosert av å lese dette.

Helt enig - dette var helt forferdelig å lese.

Men - jeg kjenner en del par der FAREN oppfører seg akkurat likt... Trene til sykkelritt - flere timer pr dag osv.

Heldigvis gjør ikke mannen MIN det. Jeg mener trening på det nivået ikke er forenelig med å ha barn - spesielt ikke når man har fulle jobber begge to.

Noen av de parene der mannen er treningsnarkoman har forresten endt med skilsmisse... I andre forhold har kvinnen resignert og sluttet i arbeid, gått ned i en liten deltidsstilling. Forstår jeg godt.

Selv har jeg funnet ut at jeg rett og slett ikke kan trene så mye som før. Ikke gå på kafe med venninner heller.

[Gjest melmøll]

Jeg synes situasjonen du beskriver konkret høres ganske vanlig ut, men din opplevelse av den høres trist ut. kan det ha noe med dine foreldres tilstedeværelse når dere først var sammen? Viste de at de satte pris på å se deg igjen på ettermiddagen og tok de seg tid til å lytte til deg? Gjorde dere hyggelige ting sammen i helgene? Hvordan var tiden du ikke var sammen med dine foreldre? Hadde du det ikke greit på skole og med venner?

Mine foreldre jobbet begge to, jeg hadde også nøkkel og kom hjem til en hund. Men foreldrene mine satte oss barna først. Alltid. Når de ikke jobbet var de sammen med oss, eller tilgjengelige. Det jeg husker best fra min barndom var at familien var på tur sammen, at jeg lekte med venner og at mine foreldre og søsken hjalp meg når jeg trengte det.

[Gjest melmøll]

Helt enig - dette var helt forferdelig å lese.

Men - jeg kjenner en del par der FAREN oppfører seg akkurat likt... Trene til sykkelritt - flere timer pr dag osv.

Heldigvis gjør ikke mannen MIN det. Jeg mener trening på det nivået ikke er forenelig med å ha barn - spesielt ikke når man har fulle jobber begge to.

Noen av de parene der mannen er treningsnarkoman har forresten endt med skilsmisse... I andre forhold har kvinnen resignert og sluttet i arbeid, gått ned i en liten deltidsstilling. Forstår jeg godt.

Selv har jeg funnet ut at jeg rett og slett ikke kan trene så mye som før. Ikke gå på kafe med venninner heller.

Ja, det der var et eksempel som får en til å spørre seg hva de skal med barn! Moren forsvarer seg med at dersom hun hadde vært toppidrettsutøver så hadde ikke folk reagert. Det er noe helt annet, da det er jobben! Jeg forstår ikke hvorfor de holder sammen egentlig, de bruker jo barnet som stafettpinne.

[Gjest Mange traumer i min barndom]

Vil ikke kalle det du skriver for syting. Godt å få ut ting.

Men mange har det myye verre. Og det beste er å se fremover.

[Gjest Oksen Ferdinand]

Om det er overgrep eller ikke har jeg muligens et litt annet syn på enn storparten av de andre som har svart deg. Det er imidlertid ikke poenget.

Poenget er at det ikke er noen unnskyldning du kan bruke for ikke å ta tak i livet ditt I DAG.

Nei,men det føles mindre tungt om også andre har det på samme måten.Da blir vi liksom en gruppe med "forsømte barn".

Materialisme var aldri noe jeg ville ha.Det ble tvunget på meg.De aller beste minnene jeg har fra barndommen er fra ferieturer,på hytta,sammen med far og mor.Glemmer aldri den marineblå amazonen far hadde arvet av en stefar i Trøndelag.

At far hadde en grå pv som første bil satte jo såpass spor at av 20-30 biler så er 3/4 del volvo av forskjellige årganger,fra 142-144,244-245 ca 10-20 stk.

Men valgte JEG at vi skulle flytte fra Bergen til Oslo? Nei.Valgte jeg at mor skulle jobbe 100%,nei igjen.

Er det rart at man i 50 års alder aldri blir kvitt ensomhetsfølelsen om jeg så sitter som sild i tønne på ett tog?

[Gjest Oksen Ferdinand]

Jeg synes du syter. Kanskje er det behagelig å syte og skylde på barndommen fremfor å ta tak og gjøre noe nå?

Men det er forskjellig hvordan vi takler ting da, det skal være sagt. Jeg ble nøkkelbarn som 8-åring, min mor var alene med tre unger (mine to eldre søsken var så mye eldre enn meg at vi ikke var sammen egentlig før jeg over 20) og min far var temmelig fraværende og et ekstremt dårlig forbilde for sine barn på de fleste områder. Har aldri hatt problemer med det, men har en sterk psyke tror jeg.

Og skulle ikke du slutte å klynge deg til fortiden, men se fremover nå? Det er ikke mange dagene siden du sa det? Du føler deg fremdeles oversett fra barndommen og trenger anerkjennelse for den du er, tror jeg.

Synes du da at du hadde søsken? Har jeg søsken? Nei.Lever far og mor? Nei.Han jeg kontakt med mine 2 sønner? Nei.

[Gjest Oksen Ferdinand]

Jeg synes situasjonen du beskriver konkret høres ganske vanlig ut, men din opplevelse av den høres trist ut. kan det ha noe med dine foreldres tilstedeværelse når dere først var sammen? Viste de at de satte pris på å se deg igjen på ettermiddagen og tok de seg tid til å lytte til deg? Gjorde dere hyggelige ting sammen i helgene? Hvordan var tiden du ikke var sammen med dine foreldre? Hadde du det ikke greit på skole og med venner?

Mine foreldre jobbet begge to, jeg hadde også nøkkel og kom hjem til en hund. Men foreldrene mine satte oss barna først. Alltid. Når de ikke jobbet var de sammen med oss, eller tilgjengelige. Det jeg husker best fra min barndom var at familien var på tur sammen, at jeg lekte med venner og at mine foreldre og søsken hjalp meg når jeg trengte det.

Søsken,ja det er flott.

[Gjest Oksen Ferdinand]

''Om det er overgrep eller ikke har jeg muligens et litt annet syn på enn storparten av de andre som har svart deg''

Nå ble jeg nysgjerrig på hvor i innlegget du fant overgrepet?

Er det fordi begge foreldrene jobbet at du mener det er et overgrep? Bør vi ha skyldfølelse alle vi som er ute av døra før 7.30 og hjemme nærmere 17.00?

Det var nok bare en provakasjon for å starte en diskusjon.

Men når man er både enebarn og ikke har noen familie som vil ha kontakt,blir det tungt.Onkel skal frelse meg,mens jeg mener mitt helvete snart er over.

Ja jeg overdriver sikkert,men smerten blir ikke borte uten søsken.Merkelig at jeg ikke er narkoman eller alkis?

Har også "bare" vært syk i 15 år.(1997) begynte all dritten "å treffe vifta"

[Gjest Oksen Ferdinand]

''De eksisterte jo bare fra kl 17-22.Og fra 7.30-8.00.'' Som andre her også påpeker: dette er da helt vanlig i mange familier. Mine unger har vært i barnehagen fra kl.07.15 til 16.00, 5 dager i uken, tilsvarende på SFO.

Men, siden jeg selv har vokst opp på 60-tallet, så mener jeg å vite at slikt ikke var helt vanlig da. "De fleste" hadde vel mamma hjemme. Men overgrep? Nei....

Det jeg lurer på, er hva du får ut av å problematisere absolutt alt?

Alle her inne som mener jeg syter har søsken eller mer enn 1 barn.

Jeg har følelsen av at jeg har vært helt alene i verden i 30 av 50 år!

Mor var hjemme fra jeg var 0-6.Fra 1-3 klasse var mormor hjemme.Så fra jeg var 8- 18 var jeg alene når jeg kom hjem.En hamster døde,så jeg fikk en katt de avlivet når de skulle på ferie.

Var gift i 10 år.Har avrundet de 8 årene til 10,da jeg er 53 år og da har vært alene i 35 år.Hadde litt kontakt med mine barn i ca 5 år.Vi kan si 30 år "netto"

Vanskelig å hate foreldre som utad er velykkede men som ikke vet hva barneoppdragelse er.Far var den slemme strafferen og mor var den snille trøsteren.

Tror ikke det er sundt for en pjokk på under 12 år å vokse opp både uten søsken og alene i en leilighet fra kl 14-17.

Blir sinna når folk både mener at jeg syter og så snakker om søsken og foreldre.

MINE FORELDRE DØDE I 2004 I JULA! Jeg har 3 selvmords-forsøk bak meg.Jeg ble skilt i 1992 fra en fanatisk kristen kjærring.

Gjett om jeg hater kristne og er skeptisk til kvinner?

Bare en grunn til at jeg lever,og det er at jeg er utrolig sta og har ett ok hode.

Dere med familie,venner og søsken har ikke peil på hva FXXN jeg snakker om!

Hadde jeg virkelig vært utsatt for overgrep hadde jeg enten sittet på Dikermark for livet,eller i fengsel for drap.

Hadde jeg ikke vært redd for aids hadde jeg blitt homo.Sikkert mange pene gutter der ute.

[Gjest Oksen Ferdinand]

Det er Tårnfrid.

Vanskelig for mange å forstå at jeg føler meg psykisk mobbet av far,x-kone og arbeidskolleger.Var desverre kristen en periode og ble mobbet til bristepungtet på jobben.

Mobberne har tatt fra meg min religion.X-kona sin oppførsel har vel også gjort sitt.Det blir ikke bedre av at onkel maser hver 3 mnd når jeg ringer ham.

Ingen her inne forstår hvordan jeg har det så da gir jeg bare opp.Får heller diskutere alt annet enn psykiatri på vgd.no

Er det noe som heter intimitetsvegring eller noe? At man hater å se kyssing og sex på tv.At man er følelsesløs for intimitet, forelskelse og kjærlighet?

God Påske!

(Tidligere kjent som HHP58,Sisyfos,Norknight (58) o.s.v.)

[Helmi]

Alle her inne som mener jeg syter har søsken eller mer enn 1 barn.

Jeg har følelsen av at jeg har vært helt alene i verden i 30 av 50 år!

Mor var hjemme fra jeg var 0-6.Fra 1-3 klasse var mormor hjemme.Så fra jeg var 8- 18 var jeg alene når jeg kom hjem.En hamster døde,så jeg fikk en katt de avlivet når de skulle på ferie.

Var gift i 10 år.Har avrundet de 8 årene til 10,da jeg er 53 år og da har vært alene i 35 år.Hadde litt kontakt med mine barn i ca 5 år.Vi kan si 30 år "netto"

Vanskelig å hate foreldre som utad er velykkede men som ikke vet hva barneoppdragelse er.Far var den slemme strafferen og mor var den snille trøsteren.

Tror ikke det er sundt for en pjokk på under 12 år å vokse opp både uten søsken og alene i en leilighet fra kl 14-17.

Blir sinna når folk både mener at jeg syter og så snakker om søsken og foreldre.

MINE FORELDRE DØDE I 2004 I JULA! Jeg har 3 selvmords-forsøk bak meg.Jeg ble skilt i 1992 fra en fanatisk kristen kjærring.

Gjett om jeg hater kristne og er skeptisk til kvinner?

Bare en grunn til at jeg lever,og det er at jeg er utrolig sta og har ett ok hode.

Dere med familie,venner og søsken har ikke peil på hva FXXN jeg snakker om!

Hadde jeg virkelig vært utsatt for overgrep hadde jeg enten sittet på Dikermark for livet,eller i fengsel for drap.

Hadde jeg ikke vært redd for aids hadde jeg blitt homo.Sikkert mange pene gutter der ute.

Jeg har ikke brukt ordet "syte".

Jeg tviler ikke på din historie. De fleste av oss som sliter psykisk, har vanskelige ting bak oss ...

[Bella Dotte]

Vanskelig for mange å forstå at jeg føler meg psykisk mobbet av far,x-kone og arbeidskolleger.Var desverre kristen en periode og ble mobbet til bristepungtet på jobben.

Mobberne har tatt fra meg min religion.X-kona sin oppførsel har vel også gjort sitt.Det blir ikke bedre av at onkel maser hver 3 mnd når jeg ringer ham.

Ingen her inne forstår hvordan jeg har det så da gir jeg bare opp.Får heller diskutere alt annet enn psykiatri på vgd.no

Er det noe som heter intimitetsvegring eller noe? At man hater å se kyssing og sex på tv.At man er følelsesløs for intimitet, forelskelse og kjærlighet?

God Påske!

(Tidligere kjent som HHP58,Sisyfos,Norknight (58) o.s.v.)

''Er det noe som heter intimitetsvegring eller noe? At man hater å se kyssing og sex på tv.At man er følelsesløs for intimitet, forelskelse og kjærlighet?''

Det er det sikkert, men i mange tilfeller heter det rett og slett bitterhet.

[Gjest Kua Louise]

Vanskelig for mange å forstå at jeg føler meg psykisk mobbet av far,x-kone og arbeidskolleger.Var desverre kristen en periode og ble mobbet til bristepungtet på jobben.

Mobberne har tatt fra meg min religion.X-kona sin oppførsel har vel også gjort sitt.Det blir ikke bedre av at onkel maser hver 3 mnd når jeg ringer ham.

Ingen her inne forstår hvordan jeg har det så da gir jeg bare opp.Får heller diskutere alt annet enn psykiatri på vgd.no

Er det noe som heter intimitetsvegring eller noe? At man hater å se kyssing og sex på tv.At man er følelsesløs for intimitet, forelskelse og kjærlighet?

God Påske!

(Tidligere kjent som HHP58,Sisyfos,Norknight (58) o.s.v.)

"Vanskelig for mange å forstå at jeg føler meg psykisk mobbet av far,x-kone og arbeidskolleger.Var desverre kristen en periode og ble mobbet til bristepungtet på jobben."

Helt feil. Mange forstår dette. Det vi ikke forstår er hvorfor du fortsetter å skylde på alle andre å ikke ta noe ansvar selv. Det er alltid andres feil, nav, dine foreldre, din xkone, dine barn, din tidligere arbeidsplass og aldri din egen feil. Det hjelper ikke sitte å klandre andre for å ikke gidde få ræva opp av sofaen å gjøre noe med livet sitt. Grow up og ta ansvar for livet ditt da mann, sannelig på tide.

[Gjest Oksen Ferdinand]

''Er det noe som heter intimitetsvegring eller noe? At man hater å se kyssing og sex på tv.At man er følelsesløs for intimitet, forelskelse og kjærlighet?''

Det er det sikkert, men i mange tilfeller heter det rett og slett bitterhet.

OK.Da er jeg bitter.

[Gjest Oksen Ferdinand]

"Vanskelig for mange å forstå at jeg føler meg psykisk mobbet av far,x-kone og arbeidskolleger.Var desverre kristen en periode og ble mobbet til bristepungtet på jobben."

Helt feil. Mange forstår dette. Det vi ikke forstår er hvorfor du fortsetter å skylde på alle andre å ikke ta noe ansvar selv. Det er alltid andres feil, nav, dine foreldre, din xkone, dine barn, din tidligere arbeidsplass og aldri din egen feil. Det hjelper ikke sitte å klandre andre for å ikke gidde få ræva opp av sofaen å gjøre noe med livet sitt. Grow up og ta ansvar for livet ditt da mann, sannelig på tide.

Er du single Louise?

[Gjest Kua Louise]

OK.Da er jeg bitter.

Fremgang! Flott du innrømmer det :-) Jeg er overbevist om at du er en kjekk og flott mann faktisk :-) Hvorfor skaffer du deg ikke hjelp for bitterheten, for det du enn måtte streve med. du har jo hele livet å leve og nå er det vår!

:-)

[Gjest Kua Louise]

Er du single Louise?

Haha ja ;-)