Foreldresamtale

[EnolaGay]

Når læreren sier at barnet ditt har en personlighet som ødelegger for det. Og forøvrig har "svar på alt" av samme type som "jeg beklager at du føler det slik..".

Hvor begynner man å nøste hen?

[Axcia]

Har du trøbbel med denne ungen? Får du tilbakemeldinger om at andre folk oppfatter din unge som trøbbelmaker?

Er det bare læreren som mener dette?

[Tante Anna]

Begynn med læreren først. Har du fått slike tilbakemeldinger før, hører du det andre steder og fra andre lærere (jeg ville spurt uten å nevne at andre har tatt dett opp), dersom så er tilfelle ville jeg naturlig nok tatt dette alvorlig. Om ikke hadde jeg rett og slett tatt det med en (eller 5) klyper salt.

[EnolaGay]

Har du trøbbel med denne ungen? Får du tilbakemeldinger om at andre folk oppfatter din unge som trøbbelmaker?

Er det bare læreren som mener dette?

Jeg/vi har ikke trøbbel med denne ungen. Vi har jobbet steinhardt med det hele tida. Men vi har "kommet i mål" med regler, rutiner osv. Mitt inntrykk av ungen ute er at det går helt fint, sosialt med andre, åpen og finner små venner overalt. Hjemme har vi god kontroll og jeg aksepterer ikke unnasluntring, kjøpsslåing eller andre "nykker".

Men vi ser at skolen sliter med disiplinen, stadige grensetestinger og at ungen går i "lås".

Denne skolen sliter med store klasser, mange barn med utfordringer, dårlig bemanning og stadige vikarer som brukes til alt annet enn de skal. Fokuset nå i andre klasse på storforeldremøtet var de nasjonale prøvene om tre år. Læreren er hele tiden "på" dette med at ungen ødelgger for seg selv og går glipp av hele fremtiden sin bortimot, at "vi" må gjøre... flytende noe et eller annet ser på meg type. Men har få mulige løsninger selv. Hun grep begjærlig mitt forslag om å hente inn ressurser og jeg føler at vi nå svært gjerne skulle hatt en IOP eller diagnosesak.

Jeg mener bestemt at ungen ikke har en diagnose. Men at det trengs oppfølging i mindre gruppe/en til en, og tiltak på adferd, eller i det minste å finne ut hvorfor det butter i adferd. Usikkerhet og redsel tolkes som trass ofte.

Jeg ser at ungen er litt umoden, sliter med selvtillit og litt annerledesfølelse uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor. Har alltid vært krevende i form av ønske om å bli sett og bekreftet.

[EnolaGay]

Begynn med læreren først. Har du fått slike tilbakemeldinger før, hører du det andre steder og fra andre lærere (jeg ville spurt uten å nevne at andre har tatt dett opp), dersom så er tilfelle ville jeg naturlig nok tatt dette alvorlig. Om ikke hadde jeg rett og slett tatt det med en (eller 5) klyper salt.

Lærerkollegiet er pottetett. Man kommer ikke igjennom noen steder med å spørre noen som helst. Assistenter og andre sier ikke et kløyva ord. Dette er klassestyrer og hun har all makt.

Andre kan nok ha hatt sine turer med ungen i form av stahet, utagering, grensetesting osv. Men jeg har inntrykk av at det stort sett går greit å rydde opp, jeg har sagt fra hva slags metode som fungerer og hva jeg tenker at de bør gjøre. (SFO personale osv) Men ingen av dem vil uttale seg noe i nærheten om ungen eller om det læreren mener/tror/sier.

Men jeg skal jaggu spørre noen av dem jeg kjenner best der nede gitt. Når du sier det.

[Axcia]

Lærerkollegiet er pottetett. Man kommer ikke igjennom noen steder med å spørre noen som helst. Assistenter og andre sier ikke et kløyva ord. Dette er klassestyrer og hun har all makt.

Andre kan nok ha hatt sine turer med ungen i form av stahet, utagering, grensetesting osv. Men jeg har inntrykk av at det stort sett går greit å rydde opp, jeg har sagt fra hva slags metode som fungerer og hva jeg tenker at de bør gjøre. (SFO personale osv) Men ingen av dem vil uttale seg noe i nærheten om ungen eller om det læreren mener/tror/sier.

Men jeg skal jaggu spørre noen av dem jeg kjenner best der nede gitt. Når du sier det.

''Andre kan nok ha hatt sine turer med ungen i form av stahet, utagering, grensetesting osv. ''

Noe sier meg at ungen trenger ekstra oppfølging, om det ikke er en 1.klassing du snakker om. 99% av alle unger som "bare" har divanykker, er kvitt dem etter et år i skolen. Det har med å finne sin plass i systemet å gjøre.

Jeg har nettopp vært på stormøte i 6.klasse, og de som utmerka seg som håpløse i dag, er de samme som ikke eide oppførsel i barnehagen. Og da lurer jeg litt på hvor foreldrene er? I evig fornektelse?

[EnolaGay]

''Andre kan nok ha hatt sine turer med ungen i form av stahet, utagering, grensetesting osv. ''

Noe sier meg at ungen trenger ekstra oppfølging, om det ikke er en 1.klassing du snakker om. 99% av alle unger som "bare" har divanykker, er kvitt dem etter et år i skolen. Det har med å finne sin plass i systemet å gjøre.

Jeg har nettopp vært på stormøte i 6.klasse, og de som utmerka seg som håpløse i dag, er de samme som ikke eide oppførsel i barnehagen. Og da lurer jeg litt på hvor foreldrene er? I evig fornektelse?

Andreklassing.

[Axcia]

Andreklassing.

It's hope in a hanging snore! Spør læreren om hva h*n mener dere bør gjøre. Kontakt helsesøster for en prat?

[frosken]

Som foreldre kan dere selv kontakte ppt og be om en vurdering av barnets fungering på skolen.

[EnolaGay]

Som foreldre kan dere selv kontakte ppt og be om en vurdering av barnets fungering på skolen.

Det er jeg klar over. Jeg skal ned dit i morgen, men vet av erfaring at det er tungt å komme igjennom når man går utenom tjenestevei.

Det er allikevel interessant å høre andres tanker på et slikt utspill om et barn.

[frosken]

Det er jeg klar over. Jeg skal ned dit i morgen, men vet av erfaring at det er tungt å komme igjennom når man går utenom tjenestevei.

Det er allikevel interessant å høre andres tanker på et slikt utspill om et barn.

Kan læreren ha rett i at ungen ødelegger for seg selv? At h*n har et sterkt behov for å opponere eller sabotere?

Selv kjipe lærere kan av og til ha rett. Tror jeg ville ha vært opptatt av å finne ut om læreren har et viktig poeng eller ikke.

Uttalelser av typen "jeg beklager din opplevelse" har jeg liten sans for.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg fikk antydninger fra læreren på skolen om at det var problemer i ...tror det var 3 klasse.

Jeg angrer veldig på at jeg ikke "samarbeidet" fra dag en.

Jeg gikk i forsvar og prøvde å finne problemer ved skolen/læreren.

Etterhvert kapitulerte jeg og angrer som sagt på at jeg ikke tok antydningene på alvor med en gang.

[....AV]

Hva har læreren tenkt å gjøre med dette da?

Ble dette sagt i en samtale med barnet til stede?

[EnolaGay]

Hva har læreren tenkt å gjøre med dette da?

Ble dette sagt i en samtale med barnet til stede?

Klok av skade så tok jeg ikke ungen med. Første gangen vi var på samtale var de med begge to. Det var rett og slett helt forferdelig. Hun hamret ned på dem begge to.

Så nei, jeg tar ikke barna med på sånne møter igjen.

[EnolaGay]

Kan læreren ha rett i at ungen ødelegger for seg selv? At h*n har et sterkt behov for å opponere eller sabotere?

Selv kjipe lærere kan av og til ha rett. Tror jeg ville ha vært opptatt av å finne ut om læreren har et viktig poeng eller ikke.

Uttalelser av typen "jeg beklager din opplevelse" har jeg liten sans for.

Gi meg en grunn til at et barn skulle ha en slik trang uten at det ligger noe annet bak? Enten i barnet selv eller i systemet rundt barnet.

Og på hvilken måte er det konstruktivt å fremlegge det som en brist i personlighet?

[frosken]

Gi meg en grunn til at et barn skulle ha en slik trang uten at det ligger noe annet bak? Enten i barnet selv eller i systemet rundt barnet.

Og på hvilken måte er det konstruktivt å fremlegge det som en brist i personlighet?

''Gi meg en grunn til at et barn skulle ha en slik trang uten at det ligger noe annet bak? Enten i barnet selv eller i systemet rundt barnet.''

Noen unger har et vanskeligere temperament enn andre unger og en del av dem liker å opponere. Det trenger så avgjort ikke gå dårlig med unger som liker å opponere, men de kan være ganske vanskelige å ha i klassen.

''Og på hvilken måte er det konstruktivt å fremlegge det som en brist i personlighet?''

Dersom man med personlighet mener noe som er "varig" eller ikke kan endres, så er jeg helt enig med deg i at det ikke er konstruktivt å bruke personlighet for forklaringsfaktor i en slik sammenheng. Men om læreren med personlighet kort og godt mener visse ting som er typisk for ungens måte å være på på skolen, så blir det kanskje litt flisespikkeri å være opptatt av hvilke betegnelser som blir benyttet?

Dersom du mener læreren er veldig spesiell, så ville jeg tatt det opp med andre foreldre og foreldrekontakten. Dersom mange er av samme oppfatning bør foreldrekontakten kunne ta det opp med skolen.

[EnolaGay]

''Gi meg en grunn til at et barn skulle ha en slik trang uten at det ligger noe annet bak? Enten i barnet selv eller i systemet rundt barnet.''

Noen unger har et vanskeligere temperament enn andre unger og en del av dem liker å opponere. Det trenger så avgjort ikke gå dårlig med unger som liker å opponere, men de kan være ganske vanskelige å ha i klassen.

''Og på hvilken måte er det konstruktivt å fremlegge det som en brist i personlighet?''

Dersom man med personlighet mener noe som er "varig" eller ikke kan endres, så er jeg helt enig med deg i at det ikke er konstruktivt å bruke personlighet for forklaringsfaktor i en slik sammenheng. Men om læreren med personlighet kort og godt mener visse ting som er typisk for ungens måte å være på på skolen, så blir det kanskje litt flisespikkeri å være opptatt av hvilke betegnelser som blir benyttet?

Dersom du mener læreren er veldig spesiell, så ville jeg tatt det opp med andre foreldre og foreldrekontakten. Dersom mange er av samme oppfatning bør foreldrekontakten kunne ta det opp med skolen.

De andre foreldrene? Ja jøss.

Dama er lite konstruktiv systemrytter, svært god på å legge negative ting i fanget ditt uten å ha noen som helst forslag til løsning. Samme lærer som vi til slutt måtte gå over hodet på med den ungen som har dysleksi. Jeg skal kontakte spt selv, og evnt legen dersom de må ha henvisning fra et eller annet sted.

[frosken]

De andre foreldrene? Ja jøss.

Dama er lite konstruktiv systemrytter, svært god på å legge negative ting i fanget ditt uten å ha noen som helst forslag til løsning. Samme lærer som vi til slutt måtte gå over hodet på med den ungen som har dysleksi. Jeg skal kontakte spt selv, og evnt legen dersom de må ha henvisning fra et eller annet sted.

Kommentaren om de andre foreldrene skjønte jeg ikke?

Dumt at dere har fått samme lærer som det har vært problemer i forhold til før; det gjør det jo ikke akkurat lett å ha tiltro til det vedkommende sier... Jeg var i praksis i ppt for en del år tilbake, og der jeg var vektla man at foreldre kunne henvende seg direkte og at slike henvendelser skulle tas like alvorlig som dem som kom via skolen. Men det kan være ulik praksis ulike steder.

[EnolaGay]

Kommentaren om de andre foreldrene skjønte jeg ikke?

Dumt at dere har fått samme lærer som det har vært problemer i forhold til før; det gjør det jo ikke akkurat lett å ha tiltro til det vedkommende sier... Jeg var i praksis i ppt for en del år tilbake, og der jeg var vektla man at foreldre kunne henvende seg direkte og at slike henvendelser skulle tas like alvorlig som dem som kom via skolen. Men det kan være ulik praksis ulike steder.

Det er utstrakt praksis her i bygda at de foreldrene som har fortrinnsvis jenter, som ikke utagerer, liker lekser, leser, skriver og regner etter oppsatt skjema. Og ellers lever opp til forventningen "jente". Er de foreldre som har begge i høy utdannelse, jobb, godt nettverk, sterke familiebånd til øvrige familie, har vokst opp på samme sted med samme nabolag osv. Kapasiteten for å ta inn at folk har forskjellig livserfaring og utfordring enn dem selv er ikke tilstede. Eller ikke noe de ønsker å være brydd med. De har ingen problemer med skolen og ønsker følgelig overhodet ikke å utmerke seg som kriger for de som sliter. Klasseskille, om du vil. Og klasseskillet i dag dreier seg nødvendigvis ikke om penger.

Denne læreren er innenfor det systemet som eksisterer en glimrende lærer. Alle som IKKE har barn av beskrevne type over kan fortelle noe annet.

Det er ikke egentlig interessant. Det som er interessant er at denne læreren og systemet hun jobber i, kan beskrive, forklare, kartlegge og definere barnet ditt. Påpeke samtlige problemer barnet har. UTEN å løfte en finger for å gjøre noe med det.

Null forslag til årsaker, tiltak, løsninger, tips til oss osv. Ingenting. Og så skurer og går det et halvt år til neste møte, og vi gjentar den totale slakten av barnet.

"Vi" blir brukt i alle setninger, men ballen spilles konsekvent over i fanget vårt som den perfekte politiker gjør i samtale med media. Alle mulige løsninger vi måtte komme med avvises med rammevilkår, manglende ressurser osv. Og gjentatt at "vi" (oss foreldre) må sitte og pugge mer av dette og mer av dette og mer av tierplasser og mer av standardordene. For ellers vil det etterhvert oppstå "lærevansker" og det er problematisk å ta igjen det tapte. BARNA taper jo på det.. Så sitter man der og lurer på om det var adferdsvansker eller fagvansker vi snakket om.

Skulle jeg endre personlighet på barnet mitt, eller vil det hjelpe å sitte fire timer hver ettermiddag og pugge tierplasser?

Jeg har bedt om time hos legen (familielegen) i morgen. Så får vi se, det blir oppmeldning til SPT. Jeg vurderer å snakke med ansatte i barnehagen vi brukte, fordi vi samarbeidet tett og godt på mange ting, de kjenner barna godt. Og vi skal snakke med en venn av min mann som han stoler på og dennes kone som kjenner BUP- systemet. De har også tvillingkompetanse som foreldre til to tidlig fødte.

Så får vi jo se.

[Sofline]

Var det noen utdypning av det eller???