Er ikke ærlig

[Gjest svarttrost]

Jeg er for tiden ikke ærlig. Jeg lyger om at jeg har det bra -noe jeg nesten ser på som en positiv egenskap (til og med til behandleren min). Jeg liker ikke meg selv når jeg ikke lyger. Det med spiseforstyrrelsen vil jeg plutselig ikke si til noen. Og snart skal jeg slutte i terapeuten. Hva er vitsen egentlig?. Jeg venter liksom bare på sammenbruddet eller at ting på bli alvorlig. Først da kan jeg vel egentlig si noe som helst.

Jeg er bare så trist i kveld. Hele dagen har gått med på å bruke alle krefter til å ikke overspise, og det har jeg klart takket være store mengder te. Men er redd for morgendagen, og jeg blir sliten av å ha tankene over meg at... hvis du spiser en vanlig middag så må det opp igjen.

Det eneste jeg tenke på er mat mat mat. Jeg teker så mye på mat at jeg ikke greier å gjøre noe annet. Jeg har problemer med å se tv, lese bøker osv osv.

Jeg føler at hvis jeg forteller dette til noen så blir jeg sett ned på. Da er jeg en taper, og en pest og en plage for samfunnet.

[Gjest fruitcake]

Det er viktig å vite at dine følelser og din tanker når du er syk, ikke alltid stemmer. Jeg tror de fleste mennesker ikke vil fordømme deg slik du tror. an er syk og mangler mestringsfølelse, føler at man er lite verdt, så skal du vite at det ikke er slik at alle andre tenker slik. Det er mennesker som mener og føler at du er veldig verdifull. Og det er du.

[XbellaX]

''Jeg føler at hvis jeg forteller dette til noen så blir jeg sett ned på. Da er jeg en taper, og en pest og en plage for samfunnet.''

Tvert imot. Da er du et menneske som viser modenhet, ansvar, vilje og innsikt. Mao, alt annet enn en pest og en plage.

[Gjest svarttrost]

Det er viktig å vite at dine følelser og din tanker når du er syk, ikke alltid stemmer. Jeg tror de fleste mennesker ikke vil fordømme deg slik du tror. an er syk og mangler mestringsfølelse, føler at man er lite verdt, så skal du vite at det ikke er slik at alle andre tenker slik. Det er mennesker som mener og føler at du er veldig verdifull. Og det er du.

Det merkelige er vel at når jeg leser/ ser filmer på you tube om spiseforstyrrelser så synes jeg de som forteller historien sin bare er teite.... like teit som meg, og synes ikke syltynne folk er så spesielt attraktive på noen måter. Jeg vet altså ikke hva som driver meg selv, det handler ikke bar om utseende ihvertfall - tror jeg. Men jeg er redd for å bli tykk selv om jeg synes jeg ser penere ut på de bildene jeg har av meg selv når jeg har noen kg for mye. Jeg lurer virkelig på hva som foregår oppe i mitt eget hode.

[Gjest fruitcake]

Det merkelige er vel at når jeg leser/ ser filmer på you tube om spiseforstyrrelser så synes jeg de som forteller historien sin bare er teite.... like teit som meg, og synes ikke syltynne folk er så spesielt attraktive på noen måter. Jeg vet altså ikke hva som driver meg selv, det handler ikke bar om utseende ihvertfall - tror jeg. Men jeg er redd for å bli tykk selv om jeg synes jeg ser penere ut på de bildene jeg har av meg selv når jeg har noen kg for mye. Jeg lurer virkelig på hva som foregår oppe i mitt eget hode.

Følelser og tanker kan spille noen og enhver et puss. Og når man er psyk, kan man være spesielt sårbar. Tror det derfor kan være viktig å ha "ankerpunkt" man korrigere etter, når man vet at man kan ha en tendens til å komme "ut av kurs".

[Gjest svarttrost]

Følelser og tanker kan spille noen og enhver et puss. Og når man er psyk, kan man være spesielt sårbar. Tror det derfor kan være viktig å ha "ankerpunkt" man korrigere etter, når man vet at man kan ha en tendens til å komme "ut av kurs".

ja jeg har virkelig kommet "ut av kurs" nå. Jeg er usikker på meg selv. Jeg har ingen retningssans, ingen håp og drømmer. Så blir tanker om mat - det mest grunnleggene behovet man har det som styrer følelsene mine. Jeg har ikke psykosene mer, jeg har bare mørket og ensomheten og bulimien. Jeg har mange timer hver dag som jeg forsøker å fylle med noe. Da blir mat en erstatning for de andre tingene i livet. Jeg vet det så godt nå, enda så tar jeg ikke kontrollen over "seilene" og flyter bare med strømmene, fordi jeg føler megså maktesløs.

[Gjest fruitcake]

ja jeg har virkelig kommet "ut av kurs" nå. Jeg er usikker på meg selv. Jeg har ingen retningssans, ingen håp og drømmer. Så blir tanker om mat - det mest grunnleggene behovet man har det som styrer følelsene mine. Jeg har ikke psykosene mer, jeg har bare mørket og ensomheten og bulimien. Jeg har mange timer hver dag som jeg forsøker å fylle med noe. Da blir mat en erstatning for de andre tingene i livet. Jeg vet det så godt nå, enda så tar jeg ikke kontrollen over "seilene" og flyter bare med strømmene, fordi jeg føler megså maktesløs.

Jeg har også følt maktesløsheten og håpløsheten. Forandringen for meg ble sysselsetting og miljøendring. Det at jeg en tid ikke hadde nok faste holdepunkter, rutiner og stabile omgivelser i hverdagen, førte meg helt ut av kurs. Men det går an å finne kursen igjen, selv om det ikke føles sånn, og selv om man ikke tror det nå.

[Gjest Oksen Ferdinand]

ja jeg har virkelig kommet "ut av kurs" nå. Jeg er usikker på meg selv. Jeg har ingen retningssans, ingen håp og drømmer. Så blir tanker om mat - det mest grunnleggene behovet man har det som styrer følelsene mine. Jeg har ikke psykosene mer, jeg har bare mørket og ensomheten og bulimien. Jeg har mange timer hver dag som jeg forsøker å fylle med noe. Da blir mat en erstatning for de andre tingene i livet. Jeg vet det så godt nå, enda så tar jeg ikke kontrollen over "seilene" og flyter bare med strømmene, fordi jeg føler megså maktesløs.

Har du kontakt med din fastlege eller andre? Anorexi eller bulemi er psykiatriske diagnoser og må behandles deretter.

Høres ut som du er undervektig.

Jeg er 186 cm høy og veier 150 kg.Skulle gjerne ha gått ned 50-60 kg,men klarer ikke det alene.

Husk at det er livsfarlig å veie under 40 kg,uansett om du er gutt eller jente.

Årsaken til at du ikke tenker på annet enn mat er sikkert fordi du er sulten.

Å være sulten er like normalt som å sove.Sover du ikke? Hvorfor ikke? Hvis ett menneske går mer enn 10 dager uten søvn vil man bli gal og til slutt dø av det.

Det samme gjelder mat.Du vil dø,og aldri få samboer/ektefelle eller egne barn.

Vil du dø eller leve? Velger du livet MÅ du ta kontakt med en lege som kan henvise deg til en psykolog eller psykiater.

Du er syk om du vil det eller ikke.Siden du nå inrømmert at du lyver,har du kommet ett skritt på veien mot livet.

Hjelpen er ikke lenger unna enn en telefonsamtale eller ett besøk hos fastlegen.

Men da MÅ du ville LEVE? Vil du det? Håper det.

Velkommen til menneskeheten,du er hjertelig velkommen inn.Vi er fete og tynne,korte og lange,svarte og hvite,homo og hetro!