Gjest Nickløsheletida Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Mener du det er et overgrep mot barn hvis en jobber i en 100% stilling? Jeg lurer på dette etter et svar du kom med til HH58. 0 Siter
Elis31 Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Det har vel kanskje ikke med hvor mye man jobber. Men om barnet blir møtt med sine behov når foreldrene kommer hjem. Blir sett, hørt og elsket. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Det har vel kanskje ikke med hvor mye man jobber. Men om barnet blir møtt med sine behov når foreldrene kommer hjem. Blir sett, hørt og elsket. Det sto ingenting om dette i innlegget til HH58. 0 Siter
XbellaX Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Det sto ingenting om dette i innlegget til HH58. "Den sterkeste følelsen jeg har fra barndomnmen er ensom-heten." Det er rimelig sterkt, om det er det som huskes best fra barndommen. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 "Den sterkeste følelsen jeg har fra barndomnmen er ensom-heten." Det er rimelig sterkt, om det er det som huskes best fra barndommen. Jo, men dette begrunnes med at foreldrene jobbet, når de dro på morgenen og når de kom hjem. 0 Siter
XbellaX Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Jo, men dette begrunnes med at foreldrene jobbet, når de dro på morgenen og når de kom hjem. "Den sterkeste følelsen jeg har fra barndomnmen er ensom-heten.Naturen,min katt og min sykkel.Bare fysiske ting,aldri far eller mor." Dette er hans sterkeste barndomsminner. Jeg synes det høres forferdelig trist ut. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 "Den sterkeste følelsen jeg har fra barndomnmen er ensom-heten.Naturen,min katt og min sykkel.Bare fysiske ting,aldri far eller mor." Dette er hans sterkeste barndomsminner. Jeg synes det høres forferdelig trist ut. Det er derfor jeg spør Nhd om vi driver med overgrep alle vi andre som ikke er hjemme før nærmere 17? 0 Siter
Elis31 Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Det er derfor jeg spør Nhd om vi driver med overgrep alle vi andre som ikke er hjemme før nærmere 17? Jeg tror det i stor grad henger sammen med om barnet blir sett når foreldrene kommer hjem. Dessuten har jo barn gjerne lekekamerater. Et barn som ikke har det hadde trolig trengt mer fra foreldrene sine. 0 Siter
XbellaX Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Det er derfor jeg spør Nhd om vi driver med overgrep alle vi andre som ikke er hjemme før nærmere 17? Men som Elis31 skriver, jeg tror ikke dette handler om hvor mye man jobber men den tiden man tilbringer med barnet. Du må tenke på at dette er det aller dypeste minnet vedk sitter igjen med fra sin barndom, vannvittig sterkt. Det er ikke antall timer som teller men kvaliteten på tiden. Slik tolker jeg dette. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Men som Elis31 skriver, jeg tror ikke dette handler om hvor mye man jobber men den tiden man tilbringer med barnet. Du må tenke på at dette er det aller dypeste minnet vedk sitter igjen med fra sin barndom, vannvittig sterkt. Det er ikke antall timer som teller men kvaliteten på tiden. Slik tolker jeg dette. '' Det er ikke antall timer som teller men kvaliteten på tiden'' I følge Nhd`s tidligere uttalelser er det ikke kvaliteten men kvantiteten som teller. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Jeg synes langt flere burde vurdert seriøst om hvorfor de skal ha barn, særlig mange barn, om de ikke har tenkt å være sammen med dem. Når den lile fritiden som er igjen i tillegg blir brukt til det foreldrene synes er moro, blir det enda verre. De få gangene jeg må ut og handle på lørdager, gjør deg meg vodt å se alle små barna på kafe ventende på at foreldrene skal bli ferdige med sitt snakk med andre voksne. Ikke alle barn føler det slik som den trådstarteren det vises til, men alt for mange føler det slik. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 '' Det er ikke antall timer som teller men kvaliteten på tiden'' I følge Nhd`s tidligere uttalelser er det ikke kvaliteten men kvantiteten som teller. Det må være noe kvantitet også ja. 0 Siter
XbellaX Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 '' Det er ikke antall timer som teller men kvaliteten på tiden'' I følge Nhd`s tidligere uttalelser er det ikke kvaliteten men kvantiteten som teller. Ja, alt kan ikke være seriøst og meningsfullt, man må ha tid til å ha barn. Sant nok. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Jeg synes langt flere burde vurdert seriøst om hvorfor de skal ha barn, særlig mange barn, om de ikke har tenkt å være sammen med dem. Når den lile fritiden som er igjen i tillegg blir brukt til det foreldrene synes er moro, blir det enda verre. De få gangene jeg må ut og handle på lørdager, gjør deg meg vodt å se alle små barna på kafe ventende på at foreldrene skal bli ferdige med sitt snakk med andre voksne. Ikke alle barn føler det slik som den trådstarteren det vises til, men alt for mange føler det slik. Men han sier at han var mye alene siden han var 10 år. Er ikke en 10-åring i stand til å greie seg alene noen timer? Den yngstre min er 10 år. De andre er voksne. Jeg jobber 100% nå. Drar hjemmefra 7. 20. Er hjemme 16.45. Omtrent slik som HH58 beskriver sin oppvekst. Faren er pendler og er hjemme halve året. Min 10-åring har med seg venninner hjem nesten hver dag. De lager seg mat sammen og koser seg. 2 dager i uka drar de på fritidsaktiviterer som foregår før jeg kommer hjem. I fritiden som er igjen driver jeg ikke med det jeg har lyst til. Jeg har ikke lyst til å trene, men må. Hvordan kan du vite at foreldrene til HH58 drev med overgrep? Kan det ikke like gjerne være at han var ensom pga. mangel på venner? Mine foreldre var begge to i jobb fra jeg var 10 år. Jeg føler ikke at jeg har blitt utsatt for overgrep. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Jeg tror det i stor grad henger sammen med om barnet blir sett når foreldrene kommer hjem. Dessuten har jo barn gjerne lekekamerater. Et barn som ikke har det hadde trolig trengt mer fra foreldrene sine. '' Dessuten har jo barn gjerne lekekamerater'' Ja og han var i tillegg enebarn. 0 Siter
Gjest Remlow Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Jeg synes langt flere burde vurdert seriøst om hvorfor de skal ha barn, særlig mange barn, om de ikke har tenkt å være sammen med dem. Når den lile fritiden som er igjen i tillegg blir brukt til det foreldrene synes er moro, blir det enda verre. De få gangene jeg må ut og handle på lørdager, gjør deg meg vodt å se alle små barna på kafe ventende på at foreldrene skal bli ferdige med sitt snakk med andre voksne. Ikke alle barn føler det slik som den trådstarteren det vises til, men alt for mange føler det slik. Skulle ønske det var en *trykk "liker"* funksjon her som på Facebook, for dette var virkelig et bra innlegg du skrev her. Jeg husker fra dengang jeg jobbet i en barnehage, og stressede foreldre leverte ungene kl 0700, og en bestemor kom og hentet dem kl 1700. Jeg syntes virkelig synd på de barna...De ble nærmest utbrente av å tilbringe 10 timer i en barnehage. Samtidig hadde jeg "bare" 8-timers arbeidsdag... 0 Siter
Gjest Pilka Skrevet 27. mars 2012 Skrevet 27. mars 2012 Det må være noe kvantitet også ja. Har du barn? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 28. mars 2012 Skrevet 28. mars 2012 Men han sier at han var mye alene siden han var 10 år. Er ikke en 10-åring i stand til å greie seg alene noen timer? Den yngstre min er 10 år. De andre er voksne. Jeg jobber 100% nå. Drar hjemmefra 7. 20. Er hjemme 16.45. Omtrent slik som HH58 beskriver sin oppvekst. Faren er pendler og er hjemme halve året. Min 10-åring har med seg venninner hjem nesten hver dag. De lager seg mat sammen og koser seg. 2 dager i uka drar de på fritidsaktiviterer som foregår før jeg kommer hjem. I fritiden som er igjen driver jeg ikke med det jeg har lyst til. Jeg har ikke lyst til å trene, men må. Hvordan kan du vite at foreldrene til HH58 drev med overgrep? Kan det ikke like gjerne være at han var ensom pga. mangel på venner? Mine foreldre var begge to i jobb fra jeg var 10 år. Jeg føler ikke at jeg har blitt utsatt for overgrep. Les siste setningen i mitt innlegg. Ja, begrepet "overgrep" er stort sett å sette det på spissen. Poenget mitt bør likevel fremgå av svaret. 0 Siter
Gjest Pilka Skrevet 28. mars 2012 Skrevet 28. mars 2012 Men han sier at han var mye alene siden han var 10 år. Er ikke en 10-åring i stand til å greie seg alene noen timer? Den yngstre min er 10 år. De andre er voksne. Jeg jobber 100% nå. Drar hjemmefra 7. 20. Er hjemme 16.45. Omtrent slik som HH58 beskriver sin oppvekst. Faren er pendler og er hjemme halve året. Min 10-åring har med seg venninner hjem nesten hver dag. De lager seg mat sammen og koser seg. 2 dager i uka drar de på fritidsaktiviterer som foregår før jeg kommer hjem. I fritiden som er igjen driver jeg ikke med det jeg har lyst til. Jeg har ikke lyst til å trene, men må. Hvordan kan du vite at foreldrene til HH58 drev med overgrep? Kan det ikke like gjerne være at han var ensom pga. mangel på venner? Mine foreldre var begge to i jobb fra jeg var 10 år. Jeg føler ikke at jeg har blitt utsatt for overgrep. ''Mine foreldre var begge to i jobb fra jeg var 10 år. Jeg føler ikke at jeg har blitt utsatt for overgrep.'' De aller aller fleste av oss igjennom generasjoner har hatt foreldre som har jobbet. Jeg synes overgrep er feil begrep, det som blir diskutert her er omsorgssvikt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.