Spare eller bruke penger?

[margerita1365380476]

''Det at mange sier barna kan få det bedre om foreldrene er skilt, men er gode venner er bare tull. Jeg er selv skilsmissebarn og det er vondt for barna uansett.''

Jeg, men min erfaring, vil påstå at du tar feil.

''De to andre er så små at de ikke merker noe enda.''

Jeg, med min erfaring, vil påstå at du tar feil her også.

Klart det er leit for barna å ikke være sammen med begge foreldrene julaften, bursdager osv. De ønsker selvfølgelig å ha foreldrene sammen. Man sier bare til seg selv at barna får det like godt med skilte foreldre. Innerst inne vet du nok at det ikke stemmer. Om ikke de bor med en far som slår eller drikker e.l.

[Mandolaika]

Klart det er leit for barna å ikke være sammen med begge foreldrene julaften, bursdager osv. De ønsker selvfølgelig å ha foreldrene sammen. Man sier bare til seg selv at barna får det like godt med skilte foreldre. Innerst inne vet du nok at det ikke stemmer. Om ikke de bor med en far som slår eller drikker e.l.

''Klart det er leit for barna å ikke være sammen med begge foreldrene julaften, bursdager osv. De ønsker selvfølgelig å ha foreldrene sammen. Man sier bare til seg selv at barna får det like godt med skilte foreldre. Innerst inne vet du nok at det ikke stemmer. Om ikke de bor med en far som slår eller drikker e.l.''

For det første så kan barna fortsatt få være sammen med begge foreldre både julaften og bursdager, hvis foreldrene er venner og samarbeider. Mange skilsmissebarn får dessuten enda flere goder enn barn av foreldre som holder sammen, eks. de får to ferier, to bursdagsfeiringer osv.

Uansett, det er hverdagen som teller mest, hvordan stemningen er i hjemmet og om det er trygt og godt rundt dem. Barn værer og merker mer enn du aner. Dårlig stemning og en mor som ikke er seg selv, gråter og er deprimert, og en samboer som er sint osv., det merker de garantert!

Det er nok du som innerst inne vet at din illusjon ikke stemmer.

[margerita1365380476]

''Klart det er leit for barna å ikke være sammen med begge foreldrene julaften, bursdager osv. De ønsker selvfølgelig å ha foreldrene sammen. Man sier bare til seg selv at barna får det like godt med skilte foreldre. Innerst inne vet du nok at det ikke stemmer. Om ikke de bor med en far som slår eller drikker e.l.''

For det første så kan barna fortsatt få være sammen med begge foreldre både julaften og bursdager, hvis foreldrene er venner og samarbeider. Mange skilsmissebarn får dessuten enda flere goder enn barn av foreldre som holder sammen, eks. de får to ferier, to bursdagsfeiringer osv.

Uansett, det er hverdagen som teller mest, hvordan stemningen er i hjemmet og om det er trygt og godt rundt dem. Barn værer og merker mer enn du aner. Dårlig stemning og en mor som ikke er seg selv, gråter og er deprimert, og en samboer som er sint osv., det merker de garantert!

Det er nok du som innerst inne vet at din illusjon ikke stemmer.

Det er vel svært sjelden det fungerer i praksis at begge foreldrene feirer jul sammen med barnet. Det kan vare helt til en finner seg en ny kjæreste.

Det å ha to ferier er ikke alltid like topp.

Kjenner en som vat to uker i syden sammen med mor, dagen etter han kom hjem, måtte han nye to uker til syden sammen med far. Han savnet kameratene sine og ville helst vært hjemme da, ikke minst reist med begge foreldrene sammen.

[Kalevaala]

Takk for tilbakemelding.

Vi har vært sammen i 9 år og har to barn sammen, jeg har et barn fra tidligere.

Har mange ganger hatt lyst til å dra min vei, men gjør det ikke pga barna. Synes det er trist for barna å ha skilte foreldre, slik mitt eldste barn har.

Det at mange sier barna kan få det bedre om foreldrene er skilt, men er gode venner er bare tull.

Jeg er selv skilsmissebarn og det er vondt for barna uansett.

Jeg har i perioder grint daglig pga konflikter og urettferdighet med samboeren. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er som person. Jeg er svak og han er veldig sterk.

Jeg biter tennene sammen og holder ut for ungenes skyld, det er en av greia med å være mor. Ungene alltid i første rekke. De to andre er så små at de ikke merker noe enda.

Joda, jeg kan jo være ekstra irritabel noen dager pga jeg er lei meg og føler meg ulykkelig.e

Mannen min kommer alltid etterpå og ber om unnskyldning for oppførselen sin og sier han skal skjerpe seg, når han ser jeg gråter og ikke ønsker nærhet med ham.

Jeg vet at det er like ille neste dag. Så sier han ofte det er jeg som får han til å reagere som han gjør. Jeg prøver jo å ikke si imot ham eller spørre ham om ting jeg ønsker å gjøre.

Nei, dette er ikke lett.

Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg dratt for maange år siden.

''Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg dratt for maange år siden.''

Vet han det?

[Mandolaika]

Det er vel svært sjelden det fungerer i praksis at begge foreldrene feirer jul sammen med barnet. Det kan vare helt til en finner seg en ny kjæreste.

Det å ha to ferier er ikke alltid like topp.

Kjenner en som vat to uker i syden sammen med mor, dagen etter han kom hjem, måtte han nye to uker til syden sammen med far. Han savnet kameratene sine og ville helst vært hjemme da, ikke minst reist med begge foreldrene sammen.

Selvfølgelig, men jul og ferier er da ikke hverdagen til barnet.

Det er hverdagen som er viktigst, hvordan den fungerer og hvordan barnet har det i hjemmet og om det har trygghet. Jeg kan si såpass at jeg ikke visste i hvilken "forfatning" jeg ville finne min mor og far da jeg kom hjem fra skolen i min oppvekst, det var dårlig stemning og vi gikk på nåler og visste aldri når det ville "smelle" neste gang, når kom neste konflikt, gråt mamma når jeg kom hjem i dag eller var hun glad, hvor lenge varte det denne gangen?

Tenk nøye igjennom hva du utsetter barna dine for. Du tror at de minste er for små til å skjønne hva som foregår, jeg er overbevist om at du tar feil, og for den eldstes vedkommende så kan barnet allerede ha tatt skade av forholdet mellom deg og din samboer.

"Å holde ut for barnas skyld" er noe av det dummeste jeg hører, særlig når situasjonen er sånn som hos dere.

[Gjest Tatjana]

Takk for tilbakemelding.

Vi har vært sammen i 9 år og har to barn sammen, jeg har et barn fra tidligere.

Har mange ganger hatt lyst til å dra min vei, men gjør det ikke pga barna. Synes det er trist for barna å ha skilte foreldre, slik mitt eldste barn har.

Det at mange sier barna kan få det bedre om foreldrene er skilt, men er gode venner er bare tull.

Jeg er selv skilsmissebarn og det er vondt for barna uansett.

Jeg har i perioder grint daglig pga konflikter og urettferdighet med samboeren. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er som person. Jeg er svak og han er veldig sterk.

Jeg biter tennene sammen og holder ut for ungenes skyld, det er en av greia med å være mor. Ungene alltid i første rekke. De to andre er så små at de ikke merker noe enda.

Joda, jeg kan jo være ekstra irritabel noen dager pga jeg er lei meg og føler meg ulykkelig.e

Mannen min kommer alltid etterpå og ber om unnskyldning for oppførselen sin og sier han skal skjerpe seg, når han ser jeg gråter og ikke ønsker nærhet med ham.

Jeg vet at det er like ille neste dag. Så sier han ofte det er jeg som får han til å reagere som han gjør. Jeg prøver jo å ikke si imot ham eller spørre ham om ting jeg ønsker å gjøre.

Nei, dette er ikke lett.

Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg dratt for maange år siden.

''Jeg har i perioder grint daglig pga konflikter og urettferdighet med samboeren. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er som person. Jeg er svak og han er veldig sterk. Jeg biter tennene sammen og holder ut for ungenes skyld, det er en av greia med å være mor. Ungene alltid i første rekke. De to andre er så små at de ikke merker noe enda. Joda, jeg kan jo være ekstra irritabel noen dager pga jeg er lei meg og føler meg ulykkelig.e Mannen min kommer alltid etterpå og ber om unnskyldning for oppførselen sin og sier han skal skjerpe seg, når han ser jeg gråter og ikke ønsker nærhet med ham. Jeg vet at det er like ille neste dag. Så sier han ofte det er jeg som får han til å reagere som han gjør. Jeg prøver jo å ikke si imot ham eller spørre ham om ting jeg ønsker å gjøre. Nei, dette er ikke lett. Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg dratt for maange år siden.''

Jeg har et spørsmål til deg. Tenk deg 25 år fram i tiden, og at din datter er i et slikt forhold. Et forhold hvor hun daglig gråter og ikke tør å spørre mannen om å få gjøre ting hun har lyst til.

Hva vil du si til din datter?

[EnolaGay]

Selvfølgelig, men jul og ferier er da ikke hverdagen til barnet.

Det er hverdagen som er viktigst, hvordan den fungerer og hvordan barnet har det i hjemmet og om det har trygghet. Jeg kan si såpass at jeg ikke visste i hvilken "forfatning" jeg ville finne min mor og far da jeg kom hjem fra skolen i min oppvekst, det var dårlig stemning og vi gikk på nåler og visste aldri når det ville "smelle" neste gang, når kom neste konflikt, gråt mamma når jeg kom hjem i dag eller var hun glad, hvor lenge varte det denne gangen?

Tenk nøye igjennom hva du utsetter barna dine for. Du tror at de minste er for små til å skjønne hva som foregår, jeg er overbevist om at du tar feil, og for den eldstes vedkommende så kan barnet allerede ha tatt skade av forholdet mellom deg og din samboer.

"Å holde ut for barnas skyld" er noe av det dummeste jeg hører, særlig når situasjonen er sånn som hos dere.

Hm...du og. Det er mange av oss.

[Gjest Psyk av alt]

Takk for tilbakemelding.

Vi har vært sammen i 9 år og har to barn sammen, jeg har et barn fra tidligere.

Har mange ganger hatt lyst til å dra min vei, men gjør det ikke pga barna. Synes det er trist for barna å ha skilte foreldre, slik mitt eldste barn har.

Det at mange sier barna kan få det bedre om foreldrene er skilt, men er gode venner er bare tull.

Jeg er selv skilsmissebarn og det er vondt for barna uansett.

Jeg har i perioder grint daglig pga konflikter og urettferdighet med samboeren. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er som person. Jeg er svak og han er veldig sterk.

Jeg biter tennene sammen og holder ut for ungenes skyld, det er en av greia med å være mor. Ungene alltid i første rekke. De to andre er så små at de ikke merker noe enda.

Joda, jeg kan jo være ekstra irritabel noen dager pga jeg er lei meg og føler meg ulykkelig.e

Mannen min kommer alltid etterpå og ber om unnskyldning for oppførselen sin og sier han skal skjerpe seg, når han ser jeg gråter og ikke ønsker nærhet med ham.

Jeg vet at det er like ille neste dag. Så sier han ofte det er jeg som får han til å reagere som han gjør. Jeg prøver jo å ikke si imot ham eller spørre ham om ting jeg ønsker å gjøre.

Nei, dette er ikke lett.

Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg dratt for maange år siden.

Det er jo nettopp pga at det er barn inne i bildet at du burde dratt!

Ungene først sier du, men i praksis, pga at du blir i dette forholdet, er det ikke slik hos dere.

Jeg vet det er praktisk slitsomt, kan være bekymringer ifh økonomi, man "elsker" hverandre, tror man ikke klarer seg på egenhånd osv som kan være med på at man blir.

Men det er nå faktisk engang slik at man er nødt til å ta hånd om barn man har satt til verden.

Og for å ta hånd om ungene dine nå, så må du bryte ut.

Jeg er fristet til å kalle det omsorgssvikt om du blir.

Jeg vet at jeg kan virke kvass nå, men har vært i et destruktivt forhold selv og vet at man MÅ vekk. For ungenes skyld og deretter din egen.

[Mirabell]

Takk for tilbakemelding.

Vi har vært sammen i 9 år og har to barn sammen, jeg har et barn fra tidligere.

Har mange ganger hatt lyst til å dra min vei, men gjør det ikke pga barna. Synes det er trist for barna å ha skilte foreldre, slik mitt eldste barn har.

Det at mange sier barna kan få det bedre om foreldrene er skilt, men er gode venner er bare tull.

Jeg er selv skilsmissebarn og det er vondt for barna uansett.

Jeg har i perioder grint daglig pga konflikter og urettferdighet med samboeren. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er som person. Jeg er svak og han er veldig sterk.

Jeg biter tennene sammen og holder ut for ungenes skyld, det er en av greia med å være mor. Ungene alltid i første rekke. De to andre er så små at de ikke merker noe enda.

Joda, jeg kan jo være ekstra irritabel noen dager pga jeg er lei meg og føler meg ulykkelig.e

Mannen min kommer alltid etterpå og ber om unnskyldning for oppførselen sin og sier han skal skjerpe seg, når han ser jeg gråter og ikke ønsker nærhet med ham.

Jeg vet at det er like ille neste dag. Så sier han ofte det er jeg som får han til å reagere som han gjør. Jeg prøver jo å ikke si imot ham eller spørre ham om ting jeg ønsker å gjøre.

Nei, dette er ikke lett.

Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg dratt for maange år siden.

''Jeg har i perioder grint daglig pga konflikter og urettferdighet med samboeren. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er som person. Jeg er svak og han er veldig sterk. ''

Dette blir dine barns viktigste lærdom om hvordan parforhold og familieliv skal være. Jeg er enig med flere andre her inne, at du kanskje bør vurdere om det forholdet du lever i er verdt å fortsette. Og, hvis deres fellesbarn er små ennå, vil et brudd kanskje være enklere for dem nå enn senere... Eller om dere sammen kan jobbe mot å få et mer likeverdig parforhold, gjerne med hjelp fra en utenforstående instans.

Lykke til, uansett!

[Mandolaika]

Hm...du og. Det er mange av oss.

''Hm...du og. Det er mange av oss.''

Ja, og hadde jeg kunnet velge, hadde jeg ønsket meg skilte foreldre MANGE ÅR TIDLIGERE, både av hensyn til oss barna OG begge foreldrene.

[margerita1365380476]

''Jeg har i perioder grint daglig pga konflikter og urettferdighet med samboeren. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er som person. Jeg er svak og han er veldig sterk. Jeg biter tennene sammen og holder ut for ungenes skyld, det er en av greia med å være mor. Ungene alltid i første rekke. De to andre er så små at de ikke merker noe enda. Joda, jeg kan jo være ekstra irritabel noen dager pga jeg er lei meg og føler meg ulykkelig.e Mannen min kommer alltid etterpå og ber om unnskyldning for oppførselen sin og sier han skal skjerpe seg, når han ser jeg gråter og ikke ønsker nærhet med ham. Jeg vet at det er like ille neste dag. Så sier han ofte det er jeg som får han til å reagere som han gjør. Jeg prøver jo å ikke si imot ham eller spørre ham om ting jeg ønsker å gjøre. Nei, dette er ikke lett. Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg dratt for maange år siden.''

Jeg har et spørsmål til deg. Tenk deg 25 år fram i tiden, og at din datter er i et slikt forhold. Et forhold hvor hun daglig gråter og ikke tør å spørre mannen om å få gjøre ting hun har lyst til.

Hva vil du si til din datter?

Får prøve familieterapeut kanskje før jeg gjør noe drastisk. Problemet er at jeg ikke liker personligheten hans, og den kan han vel ikke forandre.

[Mandolaika]

Får prøve familieterapeut kanskje før jeg gjør noe drastisk. Problemet er at jeg ikke liker personligheten hans, og den kan han vel ikke forandre.

''Får prøve familieterapeut kanskje før jeg gjør noe drastisk. Problemet er at jeg ikke liker personligheten hans, og den kan han vel ikke forandre.''

Selvfølgelig bør dere prøve familierådgivning først. Om det er personligheten eller ikke, spiller ingen rolle, man er som man er. Han kan utmerket godt jobbe med ting for det, og du med dine.

[margerita1365380476]

''Får prøve familieterapeut kanskje før jeg gjør noe drastisk. Problemet er at jeg ikke liker personligheten hans, og den kan han vel ikke forandre.''

Selvfølgelig bør dere prøve familierådgivning først. Om det er personligheten eller ikke, spiller ingen rolle, man er som man er. Han kan utmerket godt jobbe med ting for det, og du med dine.

Jeg jobber hardt med å godta ham som han er. Problemet er at vi er såå forskjellige.

Jeg er lei av at han maser til oss alle at vi skal vaske henda før vi har fått av oss skoa. Jeg er voksen og vet selv jeg skal vaske hendene mine når jeg har vært ute. Ungene blir også lei av masinga hans.

Når ungene kommer hjem sier han aldri hei, kun: Har dere vaska henda??Litt strengt.

Selv tørker han av doen før han bruker den hjemme og da vi var på reise nå fikk vi ikke bruke toalettet på restauranten pga den kunne være møkkete, da måtte vi gå 5 min til hotellet isteden.

Han er veldig nøye på at dørene alltid er låst. Han låser døra og setter seg i bilen sammen med oss. Da spør han alltid når vi kjører, låste jeg døra?? Ja, jeg så du gjorde det sier jeg, du tok jo å dro i dørhåndtaket for å kjenne etter at den var ordentlig låst. Han tror meg ikke og må snu for å sjekke døra. Da er jeg blitt sur og har ikke lyst til å reise noen sted med han likevel....

Jeg prøver å bite tenna sammen og ikke si noe da, for da blir det bråk!

Eldstemann må ha nøkkelen rundt halsen om han har med nøkkel. HVor har du hatt nøkkelen i dag, kan han spørre ham strengt når han komme hjem. Da svarer han rundt halsen, selv om jeg vet det ikke er sant. Noen kan jo stjele nøkkelen og komme seg inn her...

Dette er er så slitsomt.

Eller som da jeg spurte om han kunne skru av støttehjula på sykkelen til mellomste.

Ja, må finne hansker først sa han da. Herrlighet, må vel ikke ha hansker for å skru av de støttehjula sa jeg, jeg har gjort det mange ganger.

Jo, jeg gjør ikke det uten hansker sier han surt. Da eksploderer jeg som vanlig og sier, drit i det jeg gjør det selv!! Da blir det hyggelig.

Dette er bare en liten, liten del av min hverdag med ham.

Mener dere at dette er veldig unormal oppførsel. Alle mannfolk har jo sitt vi må må slite med, tenker jeg.

[Mandolaika]

Jeg jobber hardt med å godta ham som han er. Problemet er at vi er såå forskjellige.

Jeg er lei av at han maser til oss alle at vi skal vaske henda før vi har fått av oss skoa. Jeg er voksen og vet selv jeg skal vaske hendene mine når jeg har vært ute. Ungene blir også lei av masinga hans.

Når ungene kommer hjem sier han aldri hei, kun: Har dere vaska henda??Litt strengt.

Selv tørker han av doen før han bruker den hjemme og da vi var på reise nå fikk vi ikke bruke toalettet på restauranten pga den kunne være møkkete, da måtte vi gå 5 min til hotellet isteden.

Han er veldig nøye på at dørene alltid er låst. Han låser døra og setter seg i bilen sammen med oss. Da spør han alltid når vi kjører, låste jeg døra?? Ja, jeg så du gjorde det sier jeg, du tok jo å dro i dørhåndtaket for å kjenne etter at den var ordentlig låst. Han tror meg ikke og må snu for å sjekke døra. Da er jeg blitt sur og har ikke lyst til å reise noen sted med han likevel....

Jeg prøver å bite tenna sammen og ikke si noe da, for da blir det bråk!

Eldstemann må ha nøkkelen rundt halsen om han har med nøkkel. HVor har du hatt nøkkelen i dag, kan han spørre ham strengt når han komme hjem. Da svarer han rundt halsen, selv om jeg vet det ikke er sant. Noen kan jo stjele nøkkelen og komme seg inn her...

Dette er er så slitsomt.

Eller som da jeg spurte om han kunne skru av støttehjula på sykkelen til mellomste.

Ja, må finne hansker først sa han da. Herrlighet, må vel ikke ha hansker for å skru av de støttehjula sa jeg, jeg har gjort det mange ganger.

Jo, jeg gjør ikke det uten hansker sier han surt. Da eksploderer jeg som vanlig og sier, drit i det jeg gjør det selv!! Da blir det hyggelig.

Dette er bare en liten, liten del av min hverdag med ham.

Mener dere at dette er veldig unormal oppførsel. Alle mannfolk har jo sitt vi må må slite med, tenker jeg.

For det første, nøkkel rundt halsen kan være farlig, de kan bli kvalt. Mine har alltid nøkkelen i et snøre festet til beltespenna og så ned i lomma på buksa.

For det andre: Jeg beklager veldig å si dette, men din samboer virker ikke helt frisk? Det virker som han har tvangstanker (repetitive spørsmål, repetitiv adferd, sjekke og dobbeltsjekke). Det virker som han er vanskelig, sær og dominerende.

[frosken]

Jeg jobber hardt med å godta ham som han er. Problemet er at vi er såå forskjellige.

Jeg er lei av at han maser til oss alle at vi skal vaske henda før vi har fått av oss skoa. Jeg er voksen og vet selv jeg skal vaske hendene mine når jeg har vært ute. Ungene blir også lei av masinga hans.

Når ungene kommer hjem sier han aldri hei, kun: Har dere vaska henda??Litt strengt.

Selv tørker han av doen før han bruker den hjemme og da vi var på reise nå fikk vi ikke bruke toalettet på restauranten pga den kunne være møkkete, da måtte vi gå 5 min til hotellet isteden.

Han er veldig nøye på at dørene alltid er låst. Han låser døra og setter seg i bilen sammen med oss. Da spør han alltid når vi kjører, låste jeg døra?? Ja, jeg så du gjorde det sier jeg, du tok jo å dro i dørhåndtaket for å kjenne etter at den var ordentlig låst. Han tror meg ikke og må snu for å sjekke døra. Da er jeg blitt sur og har ikke lyst til å reise noen sted med han likevel....

Jeg prøver å bite tenna sammen og ikke si noe da, for da blir det bråk!

Eldstemann må ha nøkkelen rundt halsen om han har med nøkkel. HVor har du hatt nøkkelen i dag, kan han spørre ham strengt når han komme hjem. Da svarer han rundt halsen, selv om jeg vet det ikke er sant. Noen kan jo stjele nøkkelen og komme seg inn her...

Dette er er så slitsomt.

Eller som da jeg spurte om han kunne skru av støttehjula på sykkelen til mellomste.

Ja, må finne hansker først sa han da. Herrlighet, må vel ikke ha hansker for å skru av de støttehjula sa jeg, jeg har gjort det mange ganger.

Jo, jeg gjør ikke det uten hansker sier han surt. Da eksploderer jeg som vanlig og sier, drit i det jeg gjør det selv!! Da blir det hyggelig.

Dette er bare en liten, liten del av min hverdag med ham.

Mener dere at dette er veldig unormal oppførsel. Alle mannfolk har jo sitt vi må må slite med, tenker jeg.

''Eller som da jeg spurte om han kunne skru av støttehjula på sykkelen til mellomste. Ja, må finne hansker først sa han da. Herrlighet, må vel ikke ha hansker for å skru av de støttehjula sa jeg, jeg har gjort det mange ganger. Jo, jeg gjør ikke det uten hansker sier han surt. Da eksploderer jeg som vanlig og sier, drit i det jeg gjør det selv!! Da blir det hyggelig.

''

For meg høres det ut som om dere sliter/er vanskelige begge to.

[Mandolaika]

Jeg jobber hardt med å godta ham som han er. Problemet er at vi er såå forskjellige.

Jeg er lei av at han maser til oss alle at vi skal vaske henda før vi har fått av oss skoa. Jeg er voksen og vet selv jeg skal vaske hendene mine når jeg har vært ute. Ungene blir også lei av masinga hans.

Når ungene kommer hjem sier han aldri hei, kun: Har dere vaska henda??Litt strengt.

Selv tørker han av doen før han bruker den hjemme og da vi var på reise nå fikk vi ikke bruke toalettet på restauranten pga den kunne være møkkete, da måtte vi gå 5 min til hotellet isteden.

Han er veldig nøye på at dørene alltid er låst. Han låser døra og setter seg i bilen sammen med oss. Da spør han alltid når vi kjører, låste jeg døra?? Ja, jeg så du gjorde det sier jeg, du tok jo å dro i dørhåndtaket for å kjenne etter at den var ordentlig låst. Han tror meg ikke og må snu for å sjekke døra. Da er jeg blitt sur og har ikke lyst til å reise noen sted med han likevel....

Jeg prøver å bite tenna sammen og ikke si noe da, for da blir det bråk!

Eldstemann må ha nøkkelen rundt halsen om han har med nøkkel. HVor har du hatt nøkkelen i dag, kan han spørre ham strengt når han komme hjem. Da svarer han rundt halsen, selv om jeg vet det ikke er sant. Noen kan jo stjele nøkkelen og komme seg inn her...

Dette er er så slitsomt.

Eller som da jeg spurte om han kunne skru av støttehjula på sykkelen til mellomste.

Ja, må finne hansker først sa han da. Herrlighet, må vel ikke ha hansker for å skru av de støttehjula sa jeg, jeg har gjort det mange ganger.

Jo, jeg gjør ikke det uten hansker sier han surt. Da eksploderer jeg som vanlig og sier, drit i det jeg gjør det selv!! Da blir det hyggelig.

Dette er bare en liten, liten del av min hverdag med ham.

Mener dere at dette er veldig unormal oppførsel. Alle mannfolk har jo sitt vi må må slite med, tenker jeg.

Men akkurat det der med støttehjulene, hvorfor skrudde du dem ikke av selv hvis du har gjort det mange ganger? (uten hansker, slik du selv vil).

[Mandolaika]

''Eller som da jeg spurte om han kunne skru av støttehjula på sykkelen til mellomste. Ja, må finne hansker først sa han da. Herrlighet, må vel ikke ha hansker for å skru av de støttehjula sa jeg, jeg har gjort det mange ganger. Jo, jeg gjør ikke det uten hansker sier han surt. Da eksploderer jeg som vanlig og sier, drit i det jeg gjør det selv!! Da blir det hyggelig.

''

For meg høres det ut som om dere sliter/er vanskelige begge to.

''For meg høres det ut som om dere sliter/er vanskelige begge to.''

Akkurat når det gjelder det der med støttehjulene og det med kniv på vaffeljernet, der er jeg enig med deg, men bortsett fra det så virker samboeren veldig spesiell og vanskelig/sær synes jeg.

[margerita1365380476]

For det første, nøkkel rundt halsen kan være farlig, de kan bli kvalt. Mine har alltid nøkkelen i et snøre festet til beltespenna og så ned i lomma på buksa.

For det andre: Jeg beklager veldig å si dette, men din samboer virker ikke helt frisk? Det virker som han har tvangstanker (repetitive spørsmål, repetitiv adferd, sjekke og dobbeltsjekke). Det virker som han er vanskelig, sær og dominerende.

Jeg er veldig klar over at han har et problem med tvangstankene sine. Når jeg sier at dette er slitsomt for oss, svarer han bare, det er slik jeg er!!

Slik som med hanskene. Jeg er sikker på han gjør det for å være være vanskelig, se om jeg sprekker.

Han tenker ikke at det kan være farlig å ha nøkkel rundt halsen, han tenke rpå tyver som kan finne nøkkelen.

Dette er toppen dere, hør her:

Da jeg hadde glemt koden på vårt felles matkort spurte jeg hva den var. Den kunne han ikke si høyt (hjemme i huset). Han måtte skrive det på en lapp.

Jeg spurte da om han skulle spise og svelge lappen etterpå. Det var som om vi var med i en film. Du er virkelig psykisk syk sa jeg da. Nå må du slutte å klage og akseptere at jeg er slik!!

Jeg klarer bare ikke. AAaaargH

[margerita1365380476]

Men akkurat det der med støttehjulene, hvorfor skrudde du dem ikke av selv hvis du har gjort det mange ganger? (uten hansker, slik du selv vil).

For jeg tenkte han kunne gjøre det mens jeg kledde på ungene, som jeg alltid gjør.

[margerita1365380476]

''For meg høres det ut som om dere sliter/er vanskelige begge to.''

Akkurat når det gjelder det der med støttehjulene og det med kniv på vaffeljernet, der er jeg enig med deg, men bortsett fra det så virker samboeren veldig spesiell og vanskelig/sær synes jeg.

En mann som trenger hansker for å ta i en skiftenøkkel, er ikke en ordentlig mann:)